– Tror mange i Bodø har en litt dårlig smak i munnen nå

– Nå har Høyesterett gitt ham full oppreisning og dømt Avisa Nordland til å betale erstatning. Jeg tror mange i Bodø har en litt dårlig smak i munnen over måten byen behandlet ham på, sier medieforsker Carl Erik Grimstad, som også vært sakkyndig for Rastislav Kunda under behandlingen i Høyesterett.

I dag ble det kjent at Høyesterett har dømt Avisa Nordland til å betale gastrokirurgien Rastislav Kunda 400.000 kroner i oppreisning etter å ha skrevet ærekrenkende utsagn om ham.

Legen gikk til sak mot avisen og vant fram med sitt krav i Salten tingrett. Dommen ble anket, og i Hålogaland lagmannsrett endte det med motsatt konklusjon. Nå har derimot Høyesterett slått fast at tingrettens dom var riktig.

– Unik sak

I dommen står det også at det ikke er tvil om at «beskyldningene var egnet til å skade» kirurgens «gode navn og rykte eller til å utsette ham for ... tap av den for hans stilling ... fornødne tillit». Grimstad er ikke i tvil om Høyesteretts dom er riktig, og kaller saken unik i norsk pressehistorie.

– Jeg betrakter denne saken som en av de groveste ærekrenkelsene i norsk pressejus. Jeg tror Høyesteretts uttalelsen kommer til å bli lagt merke til i mange år framover, sier han til NRK.

• Les også: Avisa Nordland vil vurdere å ta Kunda-saken til Strasbourg

Det var sommeren 2010 det ble kjent at Nordlandssykehuset hadde utført en rekke kompliserte operasjoner, til tross for at sykehuset ikke hadde en slik autorisasjon. Over 1.000 avisartikler ble publisert i norske aviser de neste ukene.

Sykehuset opererte kreftpasienter som skulle vært behandlet ved UNN i Tromsø eller Rikshospitalet i Oslo.

Rastislav Kunda og hans utenlandske kollega ble identifisert med navn og bilde i både lokale og nasjonale medier, og beskyldt for å ha ødelagt helsa til flere pasienter ved Nordlandssykehuset i Bodø.

Der kom det også fram at disse kompliserte mage- og tarmoperasjonene aldri skulle ha vært utført i Bodø.

Sykehuset fikk i etterkant kraftig kritikk fra Helsetilsynet, og flere toppsjefer gikk av, mens de to legene ble frikjent.

• Les også: – Leger kvier seg fortsatt til å stille opp i media, selv i gladsaker
• Les også: – Avisen ødela ryktet mitt

Visste mer?

Carl Erik Grimstad mener det var kombinasjonen av offentliggjøring av navn og bilde på legene koblet opp mot titler som «Ødela helsa til frisk kvinne», som førte til at saken til slutt endte i Høyesterett.

– Hadde ikke legene blitt identifisert, ville denne saken trolig ikke kommet så langt, mener medieforskeren.

I den enstemmige dommen framholder Høyesterett at avisen unnlot å bruke all informasjon de satt på.

«Det er noe uklart hva Kunda ble oppfordret til å uttale seg om og i hvilken utstrekning det ville være mulig å uttale seg uten å bryte taushetsplikten. Uansett er dette ikke avgjørende. Avisen hadde allerede Kundas brev til Helsetilsynet med hans syn på saken i tillegg til den sakkyndiges rapport. Det at sentrale aktører under henvisning til taushetsplikten og til at saken var under behandling som tilsynssak ikke ville uttale seg, ga ikke avisen grunn til å unnlate å bruke informasjon som den faktisk hadde», heter det i dommen.»

(artikkelen fortsetter under)

Dette mener Grimstad ble avgjørende for Høyesteretts konklusjon.

– I Høyesterett dukket det opp et dokument som viser at Avisa Nordland satt på opplysninger om legens forklaring til Helsetilsynet. De satt altså på en samtidig imøtegåelse fra legen. De unnlot å opplyse leserne om dette, og det er ikke tilgivelig. Derfor må de også betale for det.

Høyesterett skriver videre at:

– Selv om det var av klar allmenn interesse å avdekke feil begått ved Nordlandssykehuset, selv om Helsetilsynets behandling av saken i ettertid har vist at det var grunnlag for kritikk mot sykehuset for brudd på funksjonsfordelingen, og selv om det lå klart innenfor avisens journalistiske frihet å illustrere dekningen av bruddet på funksjonsfordelingen med konkrete pasienthistorier, kunne ikke avisen unnlate å ta med informasjon som den hadde i hende, og som viste at pasienthistoriene ga et klart ufullstendig og misvisende bilde av saken. Avisen ga med andre ord ikke an «overall picture of balanced news reporting», heter det i dommen.

Avviser at Avisa Nordland visste mer

Disse påstandene avviser advokat Halvor Manshaus, som har vært Avisa Nordlands advokat i tingretten og lagmannsretten.

– Det er feil. Dette brevet ble tatt med i innledningsforedraget både i tingretten og lagmannsretten. Dette er ikke et nytt brev, sier Manshaus.

– Vi er skuffet og uenig i dommen, da spesielt med tanke på at lagmannsrettens dom var så tydelig i vår favør. Nå skal vi lese grundig gjennom dommen og det er vanskelig å si noe mer før vi har gjort det, sier sjefredaktør Jan-Eirik Hanssen.

Tidligere generalsekretær i Norsk Redaktørforening Nils E. Øy har vært sakkyndig vitne for Avisa Nordland i saken, er også overrasket over dommen Høyesterett feller over journalistikken til Avisa Nordland. Øy mener Avisa Nordland ikke fikk mulighet til å balansere saken slik de ønsket.

– Journalistene forsøkte gjentatte ganger å stille spørsmål til sykehuset og legen uten at de ville svare. Det var den situasjonen de var i, framholder Øy.

Frykter mindre kritisk journalistikk

Norsk Redaktørforening frykter at media vil bli mer forsiktig for å presentere viktige pasienthistorier.

– Det som er problematisk med domfellelse i denne saken, er at det kan føre til at vi får færre saker frem i det offentlige lys, hvor pasienter kan fortelle sine fortellinger om sine møter med helsevesenet. Man legger lista for høyt i forhold til hvor grundig og nøyaktig man på ethvert tidspunkt må være i forhold til kompliserte medisinskfaglige vurderinger. Det er leit hvis det skjer, sier Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening.

I ytterste konsekvens blir viktige historier liggende.

– Dersom mediene opplever at det blir stilt for strenge krav i forhold til presisjonsnivået på faglige komplisert områder i løpende nyhetsdekning, vil det kunne føre til at man lar historier ligge.

– Har AN vært grundige og nøyaktige nok?

– Man kan nesten aldri bli grundig og nøyaktig nok i løpende nyhetsdekningen av vanskelig temaer, det ligger i sakens natur.

– Hvor alvorlig er dette for AN?

– Enhver avis som får en sånn hendelse vil oppleve det som problematisk, det skulle bare mangle.

– En dom mot skandalejournalistikken

Kundas advokat Carl Bore mener dagens avgjørelse i Høyesterett er en dom mot skandalejournalistikken.

– Dette er en seier for den seriøse og grundige delen av norsk presse.

Bore mener det strider mot lovverket at avisen ikke i en tidligere rettsinstans har lagt fram opplysninger om at de satt på kirurgens redegjørelse.

– Kunda sendte en grundig redegjørelse til Helsetilsynet for operasjonen før disse artiklene kom. Denne redegjørelsen kunne balansere det inntrykket artiklene ga.

Ifølge Bore fikk Kunda kritikk i lagmannsretten fordi han ikke kommenterte saken da journalisten kontaktet han på forhånd.

– Det mente vi var urimelig, og det som kom Høyesterett viser at det var ingen grunn til å klandre kirurgen for at oppslagene ble ubalanserte.

– De har underslått en viktig opplysning, og det er problematisk. Det står klinkende klart i ny tvistelov at enhver part har plikt til å legge fram alle opplysninger og dokumenter de har enten det er til fordel eller skade for en selv.

Bore mener det et brudd på spillereglene for søksmål.

– Loven krever kort og greit ærlighet, sier Carl Bore til NRK.