– Forberedte meg på å dø

Hopp til innhold

– Merkelig nok følte jeg ingen redsel. Jeg tenkte at dersom båten gikk ned måtte jeg bare følge med ned og innfinne meg med skjebnen, sier hardhausen Harry Benjaminsen (72) til NRK.no.

To dager etter det dramatiske forliset ytterst i skjærgården på Helgeland ligger han fortsatt til observasjon på sykehuset i Sandnessjøen.

Han er glad for at han lever, og takker sin snarrådige sønn som meldte han savnet og mannskapet på redningsskøyta «Ruth Opsahl» som fant båten hans like nord for Omnøy i Vega kommune seint fredag kveld.

– Husker ikke hva som skjedde

Fredag hadde Benjaminsen vært på handletur i Sandnessjøen, og var på vei hjem i sønnens 20 fot store Mørebas med en 120 hesters motor. 20 minutter etter han gikk fra Sandnessjøen sender han ei tekstmelding til sønnen, og sier at han er hjemme om en time.

Om lag ti minutter skjer noe som Benjaminsen tror må ha vært en illebefinnende.

– Antakelig må jeg ha svimt av. Jeg kan ikke huske at det smalt.

Når han kommer til seg selv er det mørkt. Båten står på et undervannsskjær, og tar inn vann. Benjaminsen hadde ingen formening om hvor lenge han var borte, men skjønner at han befinner seg utenfor den faste leia.

– Mobiltelefonen var falt ned, og lå under vann i dørken i styrehuset og brillene mine var borte. Sjøen flødde og etter hvert kom det mye vann inn båten. Da begynte jeg å bli bekymret.

Det var heller ingen nødraketter om bord i båten.

– Jeg forsto at det ikke var mye jeg kunne gjøre. Jeg måtte bare vente og håpe at ikke båten gled av skjæret.

I en slik stund gjør man seg sine tanker.

– Jeg var rolig. Jeg skjønte at det ikke nyttet å begynne å svømme i det iskalde vannet i stummende mørke, forteller Harry Benjaminsen.

Ble meldt savnet

I mellomtiden hadde sønnen Kolbjørn meldt faren savnet. Men det var umulig å få kontakt med faren, og Hovedredningssentralen, politiet og mannskapet på redningsskøyta «Ruth Opsahl» hadde ikke mannens nøyaktige posisjon.

Dermed ble det som å lete etter nåla i høystakken. Da redningsskøyta kom, hadde Harry ventet på skjæret i sju timer.

Heldigvis virket fortsatt lanternene på Benjaminsens båt, slik at mannskapet på redningsskøyta så havaristen.

Bare hodet over vann

Harry Benjaminsen trodde ikke sine egne ører da han hørte motordur og så lyset fra en lyskaster nærme seg båten. Det var redningsskøyta «Ruth Opsahl» som fant havaristen.

Da var det bare hodet og skuldrene som fortsatt over vannet inne i styrehuset.

– Det var en enorme lettelse. Men jeg var så stivfrossen og forkommen at jeg måtte ha hjelp til å komme om bord i redningsskøyta. Kroppstemperaturen var nok ikke mer enn 35 grader. Jeg fikk ikke takket dem skikkelig før jeg hadde tint opp, sier Harry Benjaminsen.

Båten sank til bunns

Redningsoppdraget ble dramatisk også for mannskapet på redningsskøyta «Ruth Opsahl». Like etter at 72-åringen ble berget om bord i redningsskøyta, skled båten av skjæret og sank til bunns.

– Det var dårlig vær i området med tett snødrev, men utrolig nok fant vi båten 15–20 minutter etter at vi kom inn i søksområdet. Vi hadde flaks, sier skipsfører Ben David Leonhardsen på redningsskøyta Ruth Opsahl.

Men selv om båten var funnet, var det ingen selvfølge at båtføreren var i live.

– Båten var helt overfylt med vann, og sant å si trodde vi ikke at noen kunne være i live. Men inne i styrehuset satt det en mann. Bare hodet og skuldrene stakk opp. Han var svært forkommen og tydeligvis i sjokk.

De tre om bord i redningsskøyta er utrolig glad og lettet for at de kom fram i tide.

– Det sto om minutter. Båten var i bevegelse da mannen ble hentet ut, og like etter gled den av skjæret. Å berge liv er en utrolig god følelse. Det gjør noe med oss alle sammen, sier Leonhardsen.

Skal ut i båt igjen

På sykehuset smiler Benjaminsen når han leser kortet på blomsterbuketten fra sønnen Kolbjørn. «Du er seiglivet din gamle hestkuk», står det på kortet.

– Det er nå det språket vi forstår best ute i øyene, humrer hardhausen Harry Benjaminsen

Hadde det ikke vært for at sønnen hans var så snartenkt og meldte ham savnet såpass raskt, tror Harry at han hadde ligget på havets bunn i dag.

Nå gleder han seg til å komme hjem til Kilvær. Og da skal han ut i båt igjen.

– Jeg er ute og fisker nesten hver dag. Men først må jeg ha nye briller. Og så må jeg få tatt ut penger. Lommebok med kredittkort og alt forsvant også ned på havets bunn, sier Harry Benjaminsen.