60-åring sikrer strømmen

Hør: Niingen kraftlag 60 år

I 1954 åpnet kraftstasjonen i Bogen slusene. Den strømmen gav en skikkelig god jul, forteller Johanne Robertsen, som da bodde i Vatndalen utenfor Stokmarknes.

- Jeg husker den jula i 1954 da de voksne snakket om at nå skulle det bli ei flott jul uten strømsparing.

Men selskapet ble grunnlagt allerede i 1948, og har i år feiret 60-årsjubileum.

Komfyren kom med hest og vogn

Evinnelige strømbrudd var nemlig hverdagen til mange etter krigen. Johanne Robertsen var åtte år da kraftstasjonen Niingen stod klar, slik at familien kunne kjøpe pensjonere den varme vedovnen som de brukte til matlagingen komfyren.

- Vi fikk tildelt en viss mengde strøm. Brukte vi mer, var kraftselskapet raskt ute med å fortelle at nå måtte vi skru av noen lys. Derfor husker jeg godt da vi endelig fikk elektrisk komfyr. Den ble fraktet med hest, og båret andektig inn på kjøkkenet, sier Robertsen.

Etter krigen manglet 60 prosent av befolkninga i Nordland og Troms strøm og 150 000 personer var strømløse i Hålogaland, altså Nordre Nordland, Midt- og Sør-Troms. Kommunen i regionen gikk derfor sammen for å bygge Niingen kraftstasjon i Evenes. Den skulle skaffe strøm til folket, sier daglig leder Geir Haukebø.

- Strømforbruket økte kraftig, og situasjonen var prekær. Flere fikk komfyrer, elektrisk oppvarming, fjernsyn og alt som krevde strøm.

Utstyret fraktet med taubane

Tidligere var kraftstasjonen brukt i jernmalmproduksjonen rundt år 1900. Britene drev utvinning fra Bergvik i Bogen, et sted som lå bare en kilometer fra utskipningskaia. Oppberedningsverket - populært kalt Bogen vaskeri - behøvde elektrisk kraft. Selv om malmproduksjonen ikke lønte seg, var det dette starten for kraftstasjonen.

Fallet fra vannet og ned til kraftstasjonen er det omtrent 500 høydemeter. I dag tar det fire minutter i helikopter å fly opp den stupbratte fjellsida til Niingsvannet. Slik var det ikke for femti år siden. Redskapene var hammer og hakke.

- Ingenting kunne fraktes med helikopter. I stedet ble det brukt taubane, hest og rå muskelkraft. Først i 1954, like før dammen stod ferdig, fikk man leid inn to traktorer som ble plukket fra hverandre og fraktet opp. Disse "Gråtassene" erstattet på den måte hesten i den siste fasen.

Fem omkom i arbeidsulykke

Bygginga av kraftanlegget tok flere år, og pengemangel utsatte åpninga flere ganger. Det var kaldt å jobbe 500 meter opp i fjellsida på vinteren.
- De måtte bo på fjellet, det var ikke mulig å dra opp og ned om dagen. Derfor bodde arbeiderne på fjellet.

I 1952 var Kraftlagets svarteste dag. Tidlig en vintermorgenen kom et snøras, som traff smia der arbeiderne ordnet verktøyet og varmet seg. Fem mennesker omkom da brakka tok fyr.

- Det var gassvarme i smia, og derfor tok det raskt fyr. De som kom fra nattskift gikk i brakka for å få sove, mens dagskiftet var på vei ut i smia for å forberede seg til sin økt. Raset begravde de som var i brakka og flere omkom i brannen. Det er den tyngste dagen i selskapets historie, som vi fortsatt er i vår bevissthet.

For lite da det stod ferdig

Det var folk fra Bogen og det nærmeste området som omkom. Men arbeidet fortsatte. Etterforskninga viste at ingen kunne holdes ansvarlig for ulykka, det var bare uheldige omstendigheter. I 1954 stod kraftverket ferdig. Rett før jul var overføringslinja til Vesterålen klar, slik at julestrømmen var sikret.

Kraftstasjonen som skulle berge regionen ble raskt for liten. Allerede etter to år var forbruket høyere enn stasjonen kunne levere. Folk fikk først bruke så mye strøm de ville i 1959, da Innset kraftverk i indre Troms åpnet.

Pengemaskin

Etter den tid har ting gått mer på skinner. Generatoren har vært en pengemaskin for eierkommunene i Hålogaland kraft, Trollfjord kraft, Evenes kraftforsyning og Andøy Energi. De siste årene har overskuddene vært et tosifret millionbeløp. Men fra å være anlegget som skulle berge strømforsyningen til Hålogaland, er kraftstasjonen i dag som en lilleputt å regne.

- Et stort småkraftverk bruker vi å si, forteller Haukebø.

Niingen kraftlag har gitt fra seg kraftlinjene de tidligere eide, og fra nyttår skal de konsentrere seg om å produsere strøm.

Julestrøm i 60 år til

Anlegget er fullautomatisert og den eneste ansatte er Johanne Robertsen. Hun har jobbet i selskapet i 30 år. Fra kontoret ved Strandvatnet i Bogen holder hun orden på strømmen til 3500 husstander.
- Det er jo litt ensomt å sitte her av og til. Det er ikke slik som før i tida, da vi hadde maskinister som gikk rundt og sjekket at alt fungerte slik det skulle. Så lenge vi har vann nok går det meste av seg selv, sier Robertsen.

Tilbake ved inntaksvannet ved Niingen er det igjen anleggsvirksomhet, nesten 60 år etter at arbeidet første gang startet. Ulykka der fem mennesker mistet livet har gjort at HMS-arbeidet på forhånd er skjerpet. Nå sprenges en ny tunell ut, for å hindre at det kommer så mye sand og grus fra vannet, via rørgata og ned i turbinen. 20-millionersinvesteringa skal gi sikker strømforsyning fra Bogen og resten av regionen de neste 60 årene.

- Det nye inntaket skal gi mindre slitasje på maskinen, slik at vi slipper driftstans så ofte.

- Så da er folk i Hålogaland sikret julestrøm i 60 år til?

- Ja, det håper vi i alle fall.