NRK Meny
Normal

– Barn som forsvinner er vår store knipe

Ingen vet hvor mange norske barn som befinner seg i utlandet fordi foreldrene har rømt fra barnevernet. Ei opptelling viser at 50 barn er tatt ut av landet kun fra Bergen kommune i løpet av de siste to årene. – Problemet må kartlegges, mener barnevernsansatte.

Runar Muhammed Jordahl
Foto: Ola Helness / NRK

NRK forteller i dag om norske Runar Muhammed Jordahl og kjæresten Alice som i ett år har vært på flukt fra barnevernet med ettåringen sin.

Nå roper barnevernsansatte som har opplevd at klienter rømmer ut av landet varsku. Problemet er ikke er kartlagt, og barnevernet føler seg maktesløse.

– Det må gjøres langt mer for å sikre at barn ikke havner i en blindsone hvor ingen lenger har ansvar for dem, sier barnevernsleder i Nesna kommune Ingeborg Herset.

– Barnevernets store knipe

Virksomhetsleder Ingeborg Herset i barnevernet på Nesna

Virksomhetsleder i barnevernet på Nesna, Ingeborg Herset.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

Det finnes ingen oversikt over hvor mange familier som har flykta ut av landet for å slippe unna barnevernet. Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet viser til at det er hver enkelt kommunes ansvar å ha oversikt over sine klienter.

Men heller ingen kommuner NRK har vært i kontakt med har tall som viser hvor mange familier og barn det gjelder.

– Det bør settes inn ressurser for å finne ut av dette og kartlegge problemet, mener Herset.

For vanlig praksis i dag er at sakene avsluttes i det barna er ute av landet og barnevernet ikke lenger har noen myndighet.

– Dette er barnevernets store knipe. Disse barna står veldig svakt og det er som regel ingenting vi kan gjøre for dem. Vi er nesten helt handlingslammet når et barn tas over grensa.

Hun har selv opplevd at klienter har reist ut av landet. Det norske folk fikk et innblikk i dilemmaet gjennom dokumentarserien «Barnets beste» som gikk på NRK1 i 2012.

– Det er en veldig vanskelig situasjon å stå i for oss som jobber med dette, og det er sikkert minst like vanskelig for foreldrene som velger å stikke av. Vårt fokus er uansett at barnet ikke har en stemme som blir hørt i slike saker. Og hvis vi ikke engasjerer oss, hvordan skal vi da kunne se barna i øynene om 20 år?

50 barn forsvunnet ut av Norge bare i Bergen

Anita Eide, leder for barneverntjenesten i Arna bydel

Anita Eide, leder for barneverntjenesten i Arna bydel i Bergen.

Foto: NRK

Det er ingen som vet hvor mange barn som blir tatt ut av landet. Men på oppfordring fra NRK gjorde barnevernstjenesten i en av landets største byer ei opptelling. Saksbehandlerne i Bergen ble spurt hvor mange tilfeller de kan huske fra de siste to årene.

I de åtte bydelene er det i alt 24 familier som barnevernet mistenker eller vet har flykta over grensa. Til sammen gjelder det 50 barn.

– Jeg ble overrasket. Det er et høyt tall, sier Anita Eide, leder av barneverntjenesten i Arna bydel i Bergen.

Hun beskriver det som svært frustrerende å oppdage at familier har reist ut av landet.

– Jeg tenker det blir viktig å ha et fokus på dette fremover og kanskje få på plass et nasjonalt register hvor vi kan melde inn tilfeller, sier Eide.

Vil ha tallene på bordet

Solveig Horne (Frp)

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (FrP).

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

– Det er ei utfording og et problem at foreldre rømmer ut av landet for å slippe unna barnevernet, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne (FrP).

Hun lover nå å sette i gang arbeidet med å skaffe seg et totalbilde over situasjonen.

– I den grad vi greier å finne ut hvor mange barn det gjelder, så ønsker vi å få tallene på bordet.

Ministeren er enig med Herset i at barna står svakt når de blir tatt ut av landet.

– Dette er et problem som går ut over barns rettssikkerhet.

Horne mener løsninga ligger i at barnevernet må være flinke til å bygge tillitt til foreldrene.

– Dialogen med foreldrene bør være så god at man unngår at de rømmer landet.

Tilfeldig om barnevernet engasjerer seg

Ingeborg Herset i Nesna sier barnevernets handlingsrom er frustrerende trangt i tilfeller hvor familier forlater Norge. De har i realiteten kun tre muligheter til å gripe inn:

  • Å fatte akuttvedtak før familien krysser grensa.
  • Å melde saken til politiet
  • I tilfeller hvor det er snakk om barnebortføring (når kun den ene forelderen har tatt med seg barnet), handler dette ofte om barnefordeling. Det er i utgangspunktet barneloven som favner slike saker, men i enkelte saker vil også barnevernloven virke. Det er opp til den gjenværende forelderen å bringe saken videre inn i rettsystemet, og da gjerne ved at Haag-konvensjonen legges til grunn.

– Den beste medisinen er uansett forebyggende tiltak. God dialog, åpenhet og tillitsbygging vil ofte kunne avverge at familier rømmer landet i affekt, sier Herset.

– Vi kan også sende bekymringsmelding til barnevernet i det aktuelle landet når vi vet hvor familiene befinner seg. Men vi har ikke noe krav om å følge opp de som flykter, så det er litt tilfeldig om barnevernet engasjerer seg videre i saken. Det handler ofte om kapasitet, kompetanse og selvfølgelig om sakens alvorlighetsgrad.

– Vi trenger et kompetanseløft

Ingeborg Herset har engasjert seg sterkt i å gjøre det norske barnevernet åpnere.

Men når det gjelder foreldre som rømmer til utlandet nytter det ikke bare med åpenhet og tett dialog for å forhindre at barna blir tatt ut av Norge, mener hun. Herset etterlyser bedre samhandling og klarere ansvarslinjer mellom barnevernet, UDI og politiet.

– Denne problemstillinga har fått for lite fokus, spesielt på den kommunale linja og det er jo her vi arbeider direkte med de involverte. Det handler om de aller svakeste i samfunnet og vi trenger et kompetanseløft og bedre rutiner. Vi famler litt i blinde i slike saker.

Herset er glad for at det nå virker som det er ting i emning.

– Det er svært positivt at regjeringen har uttalt at det vil komme en lovendring ganske snart, slik at det settes en stopper. En arbeidsgruppe har også konsentrert seg om temaet, noe som bunnet ut i en rapport som ble lagt frem tidligere i år.

Justis og beredskapsdepartementet samarbeida også i fjor med Domstoladministrasjonen og lagde en veileder for dommere i barnebortføringssaker.

– Dette engasjementet viser at vi er et stykke på vei selv om det er langt igjen å gå.

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
Nyhetsreportasje fra NRK.
Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging.