5 tips til hva du kan gjøre for å løse miljøkrisa

Hvert minutt havner 15 tonn plast i havet. Her er 5 tips til hva du som privatperson kan gjøre for å bidra til et bedre og renere miljø.

HONDURAS-ENVIRONMENT-WASTE

Undervannsfotograf Caroline Power tok nylig dette bildet av søppel utenfor en øy i Honduras. Også i Norge er marin forsøpling et stort problem, ifølge miljøvernorganisasjoner.

Foto: AFP PHOTO / CAROLINE POWER

NRK spurte ulike miljøorganisasjoner om hva de tenker er de største utfordringene i 2018. De pekte på forsøplinga av havet, tap av natur, overforbruk og behov for økt satsing på fornybar energi som noen av hovedmomentene.

Å løse disse problemene fordrer langt på vei politisk samarbeid på tvers av landegrensene. Men hva kan vårt bidrag som privatpersoner være?

Her er fem tips fra miljøfolka:

1. Rydd en strand

Store mengder søppel på Landro utenfor Sotra

Store mengder søppel skylles i land langs norske strender.

Foto: Sissel Rikheim / NRK

I 2017 deltok over 48.000 frivillige i 2800 strandryddeaksjoner, og fikk bort nærmere 1400 tonn avfall fra 2200 kilometer strandlinje.

Det er Hold Norge Rent som har tatt initiativet til den storstilte ryddingen som nå finner sted over hele landet. I en ny rapport fra dem kommer det fram at om lag halvparten av funnene i år stammer fra personlig forbruk.

For første gang har foreningen også sett nærmere på forsøpling langs vassdrag og innsjøer, og funnet det som beskrives som et «nedslående resultat»: Frivillige har plukket rusk og rask fordelt på nesten 10.000 funn i innlandet i 2017.

Og på havbunnen har dykkere hentet opp nesten 38.000 enheter langs hele norskekysten.

Flere oppfordres til å engasjere seg i arbeidet med å holde strendene rene.

– Rydd en strand og registrer funnene dine i Ryddeportalen til Hold Norge Rent, sier seniorrådgiver Fredrik Myhre i WWF Verdens naturfond.

2. Kast mindre mat

Matavfall

Mye spiselig mat ender i søpla.

Foto: Anne Torhild Nilsen

Hvert år kastes det over 350.000 tonn spiselig mat i Norge i matindustrien, dagligvarehandelen og hos forbruker – ifølge Matsvinn.no, som jobber med å begrense matsvinn her til lands.

Framtiden i våre hender anslår at matkastingen tilsvarer klimagassutslippene til 375.000 biler, og oppfordrer oss alle til å kaste mindre mat i året som kommer.

– Det er mange enkle grep du som forbruker kan gjøre, men vi vil også at vi vil at politikerne skal vedta en matkastelov som pålegger butikker å gi bort spiselig mat istedenfor å kaste den. Slik kan vi få ned klimagassutslippene og samtidig mette flere, sier Anja Bakken Riise, som er leder for Framtiden i våre hender.

3. La bilen stå

Tett trafikk på E18 ved Høvik

Veitrafikk er den største kilde til lokal luftforurensning, ifølge Miljostatus.no.

Foto: Dang Trinh / NRK

Å la bilen stå mer i 2018 er en annen måte man kan bidra til et bedre miljø.

Ifølge Miljødirektoratet dannes det rundt 8000 tonn små plastpartikler, såkalt mikroplast, årlig i Norge. Om man fyller Bergen sentrum med disse 8000 tonnene, vil bergenserne stå til knes i mikroplast., anslår direktoratet.

Den desidert største kilden oppgis til å være slitasje av bildekk som står for cirka 4500 tonn. Halvparten av dekkfragmentene havner i havet.

– Kjører du mindre bensin- eller dieselbil sparer du samtidig klimautslipp, og bidrar til bedre luftmiljø lokalt, sier seniorrådgiver Anders Karlsson-Drangsholt i Bellona.

4. Fly mindre

Flytrafikk over Europa

Flytrafikk over Europa.

Foto: Flightradar24.com

Silje Lundberg i Naturvernforbundet har følgende beskjed til reiseglade nordmenn:

– Kutt de unødvendige shoppingferiene til utlandet med fly.

I 2015 var de samlede utslippene av CO₂ fra global luftfart på 781 millioner tonn, og regjeringen venter at utslippene vil øke betydelig fordi stadig flere av oss reiser mer og mer.

Dermed kan vi som privatpersoner bidra litt ved å fly litt mindre når det er mulig.

5. Ikke kast Q-tips i do

Q-tips i avløpsvannet

Q-tips har ingenting i avløpsvannet å gjøre.

Foto: NRK SOGN OG FJORDANE

Q-tips, bind, tamponger, kondomer og så videre skal i søpla og ikke i toalettet, lyder oppfordringen fra miljøbevegelsen.

Ikke bare ender avfallet opp i havet og bidrar til marin forsøpling der, men når toalettene brukes som avfallsbøtte er resultatet gjerne tette avløpsledninger, oversvømmelser og økte rotteplager.

Skal vi tro Hold Norge Rent kaster cirka én av ti av oss her til lands bomullspinnene i do, og mange av disse skylles altså etter hvert opp på strendene.

– Derfor bør du tenke over hva som kan inneholde plast, for eksempel kontaktlinser og Q-tips. Dette skal ikke i do. Sorter heller avfallet ditt, og resirkuler plast som kan brukes igjen, sier Myhre i WWF.

  • Har du et miljøtips eller tanker rundt temaet? Vi hører gjerne fra deg i vårt kommentarfelt på Facebook.