450 millioner fordeles til laksekommunene – Midlene betyr velstand

Millionene renner inn til oppdrettskommuner landet over. For noen kan dette bety alt i kampen mot dårlig økonomi.

Oppdrettsanlegg Skjerstadfjorden

Et oppdrettsanlegg i Skjerstadfjorden som ligger både i Bodø og Fauske kommune. Nordland er en av fylkene som får mest penger denne runden, med 108 millioner kroner av 458 millioner.

Foto: Håkon Jacobsen / NRK

– Det er alltid utfordrende å drive en kommune med lavt folketall. De pengene vi får nå er veldig kjærkomment når vi tenker ny næring og nye etableringer, sier ordfører Sture Pedersen i Bø i Vesterålen.

I dag fikk 166 kommuner og 10 fylkeskommuner dele på en stor pengepott. De 450 millionene fra Havbruksfondet deles ut på bakgrunn av tilrettelegging for oppdrettsindustrien.

Se full oversikt over alle kommunene her.

Bø i Vesterålen fikk seks sårt tiltrengte millioner. Kommunen kom ikke noe godt ut av kommunebarometerets økonomidel, der den kom på 392. plass over norske kommuner.

Ordfører i kommunen, Sture Pedersen (H) legger ikke skjul på at disse midlene regnes med når regningene skal betales.

– Havbruksfondet har blitt veldig viktig for alle kommuner som satser på oppdrettsnæring. Det betyr velstand og videre næringsutvikling, og vi ser gjerne til disse midlene når vi setter opp kommunebudsjettet.

Sture Pedersen (H)

Ordfører i Bø i Vesterålen, Sture Pedersen (H).

Foto: Barbro Andersen / NRK

Støtter nye etableringer

Havbruksfondet ble opprettet i 2016 for å gi oppdrettsvennlige kommuner et godt utgangspunkt for å fortsette dette arbeidet.

Pengene kommer fra havbruksnæringens innbetalinger til staten for å etablere oppdrettsanlegg. 80 prosent av disse pengene går tilbake til kommunen og fylket.

I fjor ble det delt ut hele 2,7 milliarder kroner. Da fikk Bø 15 millioner. Årets tildeling er i større grad fokusert rundt kommuner som har støttet nye etableringer av selskaper.

– Vi har vært offensiv og tilrettelagt for nye lokaliteter, og det har vi fått betalt for denne gangen. I Bø er den største arbeidsplassen innen oppdrett, så det er veldig viktig for oss.

Tom-Christer Nilsen (H) i næringskomiteen på Stortinget forteller at dette er en god ordning som spesielt er bra for kommuner uten vannkraftanlegg.

Tom-Christer Nilsen (H)

Stortingsrepresentant for Høyre, Tom-Christer Nilsen.

– Denne ordningen går mer på ujevne inntekter hvor kommuner får eller ikke får penger ut ifra miljøbelastningen av næringen. For mange kommuner, som Austevoll i Hordaland, er dette veldig viktige inntekter, da det ikke får penger av vannkraft.

Håper flere deltar

Fiskeriminister Harald Tom Nesvik sier at han håper næringen kan fortsette å vokse. Han understreker derimot at det er strenge regler for at det ikke skal vokse for mye.

– Jeg er håper at enda flere kommuner og fylkeskommuner ser gulroten som ligger i Havbruksfondet, og at det stimulerer til at næringen kan fortsette å vokse. Dette betyr arbeidsplasser og aktivitet i hele landet, og er penger kommunene kan bruke på å utvikle tilbudet innen helse, skole, infrastruktur eller andre områder.

Regjeringen fikk i 2018 på plass en ny ordning, det såkalte trafikklyssystemet, som skal sørge for at veksten er forutsigbar og forsvarlig.

– Vi vil fortsatt stille strenge krav til næringen når det gjelder krav til bærekraft og fiskevelferd. Senere i år skal vi fargelegge kysten, og da må næringen ha orden i sysakene om man skal kunne vokse i sine områder, sier Nesvik.

Hvor mye midler som kommer neste år er likevel vanskelig å forutse.

– Årets utbetaling baserer seg på inntekter fra 2018. Det er usikkert hvor mye vekst som kan tildeles og til hvilken pris i 2020. Så lenge dette er uavklart vil det være vanskelig å si hvor mye som kan utbetales til neste år, slik Havbruksfondet virker i dag, skriver næring- og fiskeridepartementet til NRK.