351 kvinner rakk ikke fram – Lotte (29) fødte sønnen sin på do i ambulansebåten

Lotte Moe fra nordlandskommunen Herøy våknet grytidlig denne novembermorgenen med murring i korsryggen. Hun sto opp og tok en dusj. Da hun kom ut av dusjen gikk fostervannet.

Riene tok seg raskt opp, og hun skjønte at fødselen er i gang.

Fødeavdelingen på Sandnessjøen ligger en biltur og fergereise unna. Hun blir enig med sykehuset at det raskeste er å kjøre 2,5 mil til naboøya Dønna hvor ambulansebåten er stasjonert.

Mens de kjørte registrerte samboeren at det bare var to minutter mellom hver rie.

På Dønna sto båten klar til å ta dem over Alstenfjorden til sykehuset i Sandnessjøen.

Like etter at hun var kommet om bord i båten kjente Lotte at hun måtte på do.

Det var i hvert fall det hun trodde.

– Jeg hadde ikke vært lenge inne på do før jeg skjønte hva som skjedde. Det var babyen som kom ut.

«Nå kommer han!», ropte Lotte ropte til ambulansearbeideren. I det han kom inn var babyens hode allerede ute. Ambulansearbeideren ba matrosen på båten om å hjelpe til med å få Lotte over på en båre.

To små minutter etter kom vesle Edvard til verden.

– Det var en helt absurd og stressende situasjon jeg var i. Heldigvis var vi hvert fall i ambulansebåten. Jeg tør ikke tenke på om han hadde kommet i bilen på tur til Dønna, sier Lotte Moe.

Da alt hadde roet seg kunne båten legge fra kai og kjøre til Sandnessjøen hvor jordmor møtte Lotte nede på kaia med en ambulanse. På sykehuset hjalp jordmor til med å klippe navlestrengen og få ut morkaken.

– Jordmor sa at Edvard virket litt kald og vi pakket flere pledd rundt han.

351 rakk ikke fram til fødeklinikken

I 2018 ble det i alt født 55.908 barn i Norge. Totalt 351 fødende kvinner nådde ikke fram til klinikken i 2018, viser statistikken Folkehelseinstituttet la fram i dag.

• Se oversikt over andelen som ikke rakk fram til klinikken delt opp i fylker, nederst i saken.

I ettertid har Lotte Moe tenkt mye på den dramatiske fødselen om bord i ambulansebåten 5. november 2015.

– Hva om han hadde sittet fast, eller det hadde oppstått komplikasjoner med Edvard eller meg?

29-åringen er selv sykepleier og er vant til å takle stressende situasjoner.

– Flere av mine venninner og bekjente har født på legekontoret på Herøy, i ambulansen på tur til båt, sykehus eller i hjemmet. Min mor fødte også sin tredje sønn i ambulansebåten i 1995.

Likevel var hun ikke forberedt på å gå gjennom en ambulansefødsel.

– Jeg er glad og takknemlig for at vi har et sykehus så nært i distriktet, det er veldig betryggende. Jeg tør nesten ikke tenke på om jeg skulle ha humpet videre med båt helt til Mo i Rana.

I dag har de tre største byene på Helgeland hvert sitt sykehus, ett i Mo i Rana, ett i Mosjøen og ett i Sandnessjøen. Fram mot 2025 skal en ny sykehusstruktur på plass.

• Helseminister Bent Høie sier de ikke ønsker en sentralisering, men å styrke dagens desentraliserte fødetilbud. Les hele svaret litt lenger ned i artikkelen.

I to omganger har en uavhengig ekspertgruppe pekt på Mo i Rana som det beste stedet for ett, stort sykehus på Helgeland.

– Dobling siden 80-tallet

I Nordland sendes kvinner i distriktskommuner til sykehus i god tid før fødselen er i gang. Her var det «bare» 14 kvinner som ikke rakk fram til fødeklinikken i fjor.

Leder Hanne Schjelderup i Jordmorforbundet NSF er likevel bekymret.

– Vi ser at vi selekterer kvinner med høyere risiko til større fødeenheter, men samtidig er ikke en fødsel forutsigbar i alle tilfeller. Tallet er stabilt høyt.

– Det får konsekvenser at nær 140 fødesteder er lagt ned siden 1967, og at vi kun har 44 igjen. I dag er det dobbelt så mange som føder under transport som på 80-tallet, hevder hun.

Schjelderup mener statistikken de siste årene viser at det er blitt større geografiske forskjeller for kvinner som føder under transport, og viser til fylker som Finnmark, Sør-Trøndelag, Akershus og Oslo.

• Les også: Feiret baby nummer 300 – samme dag ble sykehuset foreslått nedlagt

Hun er bekymret fordi forskning viser at risiko øker parallelt med avstand til fødested.

– Alle kvinner i Norge har krav på et likeverdig og tilgjengelig fødetilbud, og vi må passe på at vi ikke får for store geografiske forskjeller. Vi må kunne beholde de få fødestedene vi har igjen i Norge.

Helseministeren: – Ønsker ikke sentralisering

Helseminister Bent Høie påpeker overfor NRK at andelen uplanlagte fødsler utenfor sykehus har vært stabil siden 1999.

Det utgjør ifølge ham om lag 0,7 prosent av alle fødsler.

– For å redusere antall transportfødsler og risikoen ved slike fødsler bygger vi ut jordmortilbudet og opprettholder et desentralisert fødetilbud, skriver Høie i en e-post til NRK.

– Vi sørger for flere jordmødre i kommunene og krever at alle kommuner skal ha jordmor-kompetanse. Slik sikrer vi også kvinner med lang vei til fødestedet følge av jordmor, legger han til.

Han avviser samtidig at regjeringen ønsker å sentralisere fødetilbudet, og sier regjeringens mål er å gjøre dagens desentraliserte fødetilbud enda tryggere og bedre.

Konfrontert med situasjonen i Kristiansund og i Sandnessjøen, svarer statsråden følgende:

– På Nordmøre var det bred enighet om at det mest fremtidsrettet var ett felles sykehus, det vil også innebære en felles fødeavdeling. På Helgeland er det også et sterkt lokalt engasjement for ett sykehus, som vil innebære en fødeavdeling.

– Men jeg har også stilt krav om at en løsning med to sykehus utredes.

Hordaland på topp

Av de 351 kvinnene som ikke rakk fram fødte 171 under transport, 153 hjemme og 27 på annet sted.

Flest transportfødsler eller uplanlagte hjemmefødsler var det i Hordaland, med 43 fødsler.

– Det er en andel på seks per tusen fødsler som dessverre ikke rekker fram. Antall slike fødsler har ligget stabilt siden rundt årtusenskiftet og fram til i dag, sier overlege Kristine Stangenes i Medisinsk fødselsregister i Folkehelseregisteret.

• Les også: Blålysbabyene

Risikoen er størst i Finnmark og Sogn og Fjordane.

– I Finnmark er det 2,1 prosent av fødslene hvor kvinnen ikke rekker fram. I Sogn og Fjordane er det 1,4 prosent.

Hun har fått med seg kampen som pågår om fødeavdelingene Kristiansund og Sandnessjøen som står i fare for å bli lagt ned.

• Les også: Er smått trygt?

– I den debatten vi ser nå, er det viktig å få fakta på bordet.

I et langstrakt land som Norge vil vi aldri komme ned i null uplanlagte fødsler utenfor institusjon, tror Stangenes.

– Fødselens natur er slik at den kan skje plutselig. Likevel må vi tilstrebe at antall transportfødsler er så lavt som mulig.

Økt dødelighet

Da forskere i Bergen studerte 630.000 fødsler i Norge gjennom 11 år fant de at kort reiseavstand er en viktig faktor for trygge fødsler.

Studien viste også at risikoen for at barnet dør under eller like etter fødselen øker ved «uplanlagt fødsel utenfor institusjon» sammenlignet med institusjonsfødsler, også for fødsler til termin.