De siste årene har det blitt et vanlig syn å se drager som forestiller en hauk, såkalte fugleskremmere, fly over lagerbygg og butikklokaler.
De koster fra noen få hundrelapper til tre-fire tusen kroner per stykk, alt etter type og kvalitet. Felles for dem er at de skal skremme fugler bort.
Geir Jæger fra Nokas Skadedyrkontroll har 25 års erfaring fra skadedyrkontroll, og er selv veldig glad i fugler.
De siste årene har han sett en utvikling der konflikten mellom folk og fugler øker.
– Vi bygger mer og mer ut, og fortrenger mye av det naturlige dyrelivet. Å bruke fugleskremmere til å fordrive fugl bort fra deres naturlige hekkeområder er ikke bra og ofte ikke helt lovlig.
– Når man hører at en båtforening setter opp en fugleskremmer på et skjær, så er vi allerede på ville veier. Jeg har også sett flere boligstrøk der folk har satt opp fugleskremmere på hustaket sitt.
Flere kjøper fugleskremmere
NRK har spurt flere av butikkene som selger fugleskremmere om de har merket en økning i salget de siste årene.
Biltema har så langt i år hatt rundt 30 prosent vekst i omsetningen på slike produkter, sammenlignet med samme tid i fjor.
– Vi startet med denne produktgruppen i 2018, og har kontinuerlig blitt overrasket av det salget som er. Vi har gått tom gang på gang, sier Monica Videm som er markedsansvarlig i Biltema Norge.
Skadedyrshop svarer at de har hatt økt salg for hvert år, men de har ingen konkrete tall på veksten. Skadedyrbutikken sier at starten på 2020 har vært bra, men at det er for tidlig å si noe om antall solgte produkter for i år.
– Jeg vil tro at økningen er riktig. Hvis det settes opp en fugleskremmer i et nabolag ser vi gjerne at det dukker opp flere etter en stund. Det blir en smitteeffekt når folk ser at naboen plages med mindre fugl, sier Geir Jæger.
– Må brukes riktig
Jæger tror mange setter opp en fugleskremmer i beste hensikt, men det kan være i konflikt med loven.
– Det er ikke nok at en fugl vekker deg tidlig om morgenen og lager et helsikes spetakkel.
Han mener fugler i boligstrøk ikke står for de store ødeleggelsene.
– Men når fugl begynner å ødelegge er det greit. For eksempel hvis fugler skiter ned huset ditt eller ødelegger biler som står utenfor en bilforhandler. Eller på et fiskemottak der fuglene ødelegger produktet du lager og stanser produksjonen.
Naturmangfoldloven § 15 sier at unødig jaging av ville fugler ikke er tillatt. Ved enhver aktivitet skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås.
Det er lov å gjøre forebyggende tiltak før hekkesesongen for å hindre at måsene slår seg ned.
Men hvis fuglene allerede har lagt egg eller bygd reir er det for sent å gjøre noe med det.
– Det beste tipset er å starte tidlig med forberedelsene. Fjern løv og kvist, som fuglen vil bruke til å bygge reir. Taket til nye bygg kan være det nærmeste mange fugler kommer et fuglefjell.
I den norske rødlista for arter står fiskemåke oppført som «nær truet», hettemåse som «sårbar» og krykkje «kritisk truet».
Det er helt naturlig for fuglene å ta bolig på store tak, fordi de lett kan holde oversikt derfra og vokte over reirene sine, sier Geir Jæger.
Skremt av økningen
Martin Eggen i Norsk Ornitologisk Forening (NOF) mener det økte salget av fugleskremmere gir grunn til uro.
Ikke fordi han nødvendigvis er redd for effekten av dragene, men mer hva folk signaliserer med å sette de opp.
– Folk bør reflektere litt rundt det. Vi invaderer mer og mer naturområder og skal bo helt i kystsonen. Da må vi tåle at trekkfuglene våre kommer tilbake og hekker her.
Mange av bygningene inviterer også fuglene, siden de er trygge og gode hekkeplasser, mener Eggen.
Det er ventet at Miljødirektoratet kommer med en veileding til skadefellingsforskriften i løpet av året, som inkluderer problemstillinger rundt skremming av fugler.
– Det vil være skriftlig informasjon om hvilke regler som gjelder, som både privatpersoner, bedrifter og det offentlige kan forholde seg til. For eksempel hvor og når du kan sette opp disse dragene.
I forrige uke truet NOF med å anmelde Inndyr båtforening etter at de satt opp en fugleskremmer på et skjær like ved båtene. Båtforeningen fikk først klarsignal fra Fylkesmannen, men mandag ble den trukket tilbake.
Leder i Inndyr Båtforening bekrefter at dragen er fjernet.
– Gjør en tjeneste for fuglen
Fugleekspert ved Universitetet i Tromsø, Rob Barrett har tidligere sagt til NRK at slike fugleskremsel kan være en kortsiktig løsning.
– Fuglene blir kanskje skremt og nervøse de første dagene, men så venner de seg til fugleskremselet, og gjennomskuer at det ikke er en trussel. Fuglene er mye smartere enn vi tror, sier Barrett.
Det samsvarer også med erfaringen til Geir Jæger i Nokas Skadedyrkontroll.
– Vi ser at lagerbygg med slike skremmere har færre fugler på taket enn de som ikke har det. Men fugler venner seg fort til drager hvis du ikke flytter på de. Du må flytte den nesten hver dag for at den skal ha en viss effekt. Fuglene skjønner at det ikke er farlig når en hauk ikke har flyttet på seg på flere uker.
– Har du andre tips til folk som plages av fugler?
– Hvis bilen din står parkert under en lyktestolpe der fuglene sitter, kan du legge en duk over bilen din for å unngå fugleskitt. Hvis du er redd for båten din kan du henge opp en gammel cd-plate i masta som reflekterer lyset og skremmer fuglene bort.
At fugler kan være til sjenanse må man egentlig bare leve med, mener Jæger.
– Sett heller opp fuglekasser. Mange av småfuglene spiser mygg og fluer som dukker opp og plager vettet av deg senere. Hvis du gjør en tjeneste for fuglen, så gjør den en tjeneste tilbake til deg.
