En avdeling fra Ingeniørbataljonen ble under en NATO-øvelse i 1986 tatt av et voldsomt skred. 31 soldater ble tatt av et vel 100 meter bredt skred. 15 ble gravd ut og reddet. Den verste ulykken i Forsvarets historie i fredstid var et faktum.
Minnemarkering på Skjold
Lørdag 5. mars vil det bli en minnemarkering i Holmen leir på Skjold. En rekke overlevende og pårørende vil være til stede sammen med representanter for Forsvarsdepartementet og ledelsen i Hæren.
Vassdalen-ulykken har vært offisielt markert og minnet ved jevnlige tidspunkt opp gjennom årene. Markeringen førstkommende lørdag vil være den siste offisielle. De overlevende har fått billighetserstatning, mens etterlatte har fått økonomisk oppgjør av Forsvaret.
RASSTEDET I 1986: Redningsmannskaper leter etter savnede.
Foto: Henrik Laurvik / ScanpixHenla saken
Riksadvokaten avsluttet 13. mars 1987 påtalemyndighetens behandling av skredulykken og henla saken fordi det ikke ble bevist at straffbare forhold forelå. Som direkte følge av Vassdalen-ulykken har Forsvaret ytterligere forbedret sine kunnskaper om blant annet ledelse og kompetanse.
Delegert ansvar
Et viktig element er prinsippet om at sikkerhet for personellet er et sjefsansvar på alle nivåer.
– Alle sjefer har full anledning til å si stans om sikkerheten ikke er godt nok ivaretatt, sier sikkerhetsinspektøren for Hæren, oberstløytnant Kurt Malme, til NTB.
– Ingen skal kunne trekke i tvil en lokal sjef, all den tid han eller hun har den lokale situasjonsforståelsen og kompetanse til å bestemme. Dette er et bærende prinsipp i all vår aktivitet, sier Malme.
Sikkerhetsinspektøren legger vekt på at dette ikke skal fraskrive en høyere sjef noe ansvar, men er et prinsipp for å bemyndige alle sjefer til å kunne si stans av hensyn til sikkerheten for personellet uten å frykte for at dette skal få noe personlig etterspill.
Sterk kritikk
Forsvaret høstet sterk kritikk i etterkant av ulykken. Det ble pekt på at Vassdalen er et kjent skredområde, og eksperter mente at forholdene tilsa at Forsvaret skulle ha trukket mannskapene ut av Vassdalen før ulykken skjedde.
Vassdal-kommisjonen uttalte blant annet at rasfaren ble undervurdert på mange militære nivåer.
Dessuten sviktet sambandsrutiner som førte til at viktige meldinger kom for sent fram til rette vedkommende.
- Les også:
- Les også:
50 effektive minusgrader
De 31 ble sendt inn under værforhold der vind og kulde skapte en kuldeeffekt på rundt 50 minusgrader. De tilhørte Brigade Nord og deltok sammen med vel 20.000 andre soldater fra NATO-land.
Ingeniørtroppen gikk inn i dalen for å legge forholdene til rette for deltakere i øvelsen. Ved 14-tiden ble skredet utløst, og massene som kom buldrende i en fart på 130 km i timen traff de 31.
13 soldater ble bare delvis begravd, mens en greide å holde seg oppå snøen. Ytterligere en overlevde over tre timer under et 1,5 meter tykt snølag. Han ble funnet med ryggen opp mot en beltevogn og med en arm foran ansiktet. Det dannet trolig en luftlomme.
Katastrofemedisinere konstaterte i ettertid at de soldatene som omkom, trolig har mistet bevisstheten raskt. Den første av soldatene ble funnet først etter 80 minutter.
Les mer på fylkesleksikonet til NRK Nordland
Ulykka i Vassdalen fikk stor oppmerksomhet i media. NRK har laget en rekke innslag om den tragiske ulykka.
På lenken under kan du høre radioinnslag, se tv-sendinger og bilder fra ulykken og tiden etterpå.
