NRK Meny
Normal

2 av 3 misfornøyd med lønna

To av tre nordlendinger er misfornøyd med lønna.

Penger
Foto: Poppe, Cornelius / SCANPIX

Halvparten av bedriftslederne i Nord-Norge hevder lønnsøkningene er høyere i år sammenlignet med i fjor.

Samtidig mener 2 av 3 medarbeidere at de har en urettferdig lav lønn.

Ansatte som truer med å forsvinne om de ikke får mer betalt er blitt et velkjent fenomen.

Det er noen av konklusjonene i en ny, omfattende arbeidsmarkedsundersøkelse blant bedriftsledere og yrkesaktive nordmenn, om lønnsforhandlinger, lønnspress og utfordringer knyttet til dette, sett i lys av dagens stramme arbeidsmarked.

 

- I landets tre nordligste fylker opplever over halvparten av bedriftslederne at ansattes lojalitet til bedriften er lavere i år sammenlignet med for ett år siden.

- Dette understreker at det er selgers marked, og at selvsikkerheten hos norske arbeidstakere er høy, noe som gjenspeiles i resultatet av årets lønnsforhandlinger, sier Sidsel Helene Meyer, daglig leder i Proffice Nord-Norge.

 

Det er Visendi AS som, i oktober og november i år, har gjennomført den landsrepresentative undersøkelsen for bemanningsselskapet Proffice.

1222 norske bedriftsledere og 1038 yrkesaktive nordmenn har deltatt.

 

Krevende lønnsforhandlinger

4 av 10 bedriftslederne i Nord-Norge mener lønnsforhandlingene ved nyansettelser er hardere i år sammenlignet med i fjor, og enda flere hevder lønnsøkningene generelt er høyere. Men det er ikke nødvendigvis de dyktigste som får det høyeste lønnspålegget: 37 prosent av de spurte sier at de har ansatte som tjener uforholdsmessig mye sammenlignet med andre ansatte, fordi de er gode på reforhandling av lønn.

 

Videre viser undersøkelsen at 43 prosent av bedriftslederne i Nord-Norge har opplevd at medarbeidere truer med å forsvinne om de ikke får bedre lønn. Men til tross for at dette tallet er relativt høyt, ligger landsgjennomsnittet til sammenligning på 56 prosent.

En annen trend er medarbeidere som banker i bordet med et bedre tilbud fra en annen bedrift, med oppfordring om å matche dette tilbudet. Dette gjenspeiles også i undersøkelsen blant de yrkesaktive nordmennene: Her svarer 1 av 3 at de har søkt, eller vil søke, jobb andre steder for å bruke et eventuelt tilbud som forhandlingskort når de skal øke lønnen i sin nåværende stilling.

 

Ulikt lønn for likt arbeid

- Slike forhandlingsstrategier reiser noen klare utfordringer for arbeidsgiveren. Hvor langt skal bedriften strekke seg for å beholde én enkelt medarbeider? Og bør mer tilbakeholdne medarbeidere også få lønnspålegg selv om de ikke har bedt om det? På landsbasis mener 9 av 10 yrkesaktive nordmenn at prinsippet om "lik lønn for likt arbeid" er mest rettferdig, men resultater fra undersøkelsen viser at dette prinsippet ikke lar seg gjennomføre i praksis. Vil man for eksempel headhunte i et høykonjunkturmarked som i dag må man regne med å betale en høy pris om vedkommende skal la seg overtale til å bytte jobb, sier Meyer.

 

Undersøkelsen viser at 3 av 10 bedrifter i Nord-Norge har headhuntet ansatte fra andre bedrifter det siste året, og godt over halvparten av disse mener det er riktig at en headhuntet medarbeider får en høyere lønn enn sine kolleger - til tross for at de utfører samme arbeidsoppgaver.

 

Kjennskap til kollegers lønn - en utfordring

- I mange tilfeller fører slike situasjoner til at eksisterende medarbeidere blir stående igjen med en lavere lønn enn de nyankomne - til tross for at arbeidsinstruksen er mer eller mindre identisk. Dersom dette blir kjent, kan det bli en utfordring for bedriftens generelle lønnsnivå og produktivitet - noe mange bedriftsledere i undersøkelsen også underskriver på, sier Meyer.

 

Kort oppsummert, er dette hovedbegrunnelsen bedriftslederne gir:

Kjennskap til kollegers lønn vil føre til at for eksempel Kari finner sin egen lønn provoserende og urettferdig lav sammenlignet med lønnen til kolleger hun identifiserer seg med. Kari vil dermed forsøke å presse opp egen lønn. Klarer hun det blir det dyrere for bedriften, og klarer hun det ikke vil hun bli misfornøyd og umotivert - og i verste fall mindre produktiv.

 

Misnøye med lønnen

I et stramt arbeidsmarked er lønn et sentralt tema. Undersøkelsen til Proffice viser at hele 64 prosent av alle yrkesaktive nordmenn på landsbasis mener lønnen de har i dag er urettferdig lav. Prosenttallet er 65 for Nord-Norge. Mange er også misfornøyde med kollegers lønnsnivå: Drøyt 1 av 4 hevder de har kolleger som har en urettferdig høy lønn i forhold til arbeidsinnsatsen som ytes.

 

Videre svarer 45 prosent at kollegers urettferdig høye lønn påvirker egen jobbmotivasjon, og like mange mener det går direkte utover lojaliteten til arbeidsgiveren.

 

- Det er åpenbart mange utfordringer knyttet til det å fastsette lønn - og det er mange hensyn som må tas. Begge parter gjør klokt i å tenke seg nøye om, for det er lite som tyder på at utfordringene blir noe lettere i tiden fremover. Arbeidsgiver må vite å sette (riktig) pris på en dyktig arbeidstaker, mens arbeidstakeren på sin side må kunne gi en gjennomtenkt begrunnelse for sitt krav om lønnsøkning.

- For i kampens hete er det viktig å huske på at med høyere lønn kommer også større krav til arbeidsinnsats, effektivitet og oppnådde resultater, sier Sidsel Helene Meyer.