17. mai komitéleder Ali reagerer på «kronisk norsk»-utspill: – Hun gir hele landet en diagnose

Frp-profil Inger-Marie Ytterhorn mener den som leder 17. mai-komiteen i hovedstaden bør være «kronisk norsk». Kurdiske Ali Horori (Ap) har ledet komiteen i en årrekke. – Finnes det bedre eksempel på vellykket integrering?, spør han.

alihorori

Ali Horori har i en årrekke vært leder for 17. mai-komiteen i Bodø og spør seg hva det innebærer å være «kronisk norsk».

Foto: Privat

Reaksjonene har ikke latt vente på seg etter utspillet fra Frp-politiker Inger-Marie Ytterhorn, et utspill som kom etter at det ble kjent at varaordfører Kamzy Gunaratnam (Ap), skal lede 17. mai-komiteen i Oslo.

I en kommentar på Facebook skrev hun at hun heller vil ha en med «kronisk norsk bakgrunn» som leder. Les bakgrunnen for saken her.

Bodø-politiker Ali Horori er selv norsk-kurdisk og har vært medlem i 17. mai-komiteen i Bodø de siste 12 årene, fire av dem som leder. Han mener det er bekymringsverdig at Ytterhorn kommer med et slikt utspill.

– Jeg tror mange har lurt på hva det innebærer å være «kronisk norsk».

Selv tolker politikeren utspillet som noen som er hvit i huden og er av europeisk opprinnelse, og ikke noen som har kommet til Norge fra andre deler av verden, verken i første eller andre ledd.

– Det er trist når en så kraftig rasistisk uttalelse kommer fra en tidligere stortingsrepresentant. Vedkommende som er i en slik maktposisjon bør utvise mer kunnskap enn det som fremvises her.

– Sender svært uheldige signal

Ytterhorn - svar til Gunaratnam

Det var denne kommentaren på Frp-politikerens Facebook-side som fikk stor oppmerksomhet.

Foto: Facebook
Svar fra Ytterhorn på Facebook

Dette svarte Ytterhorn etter at flere mente hennes første kommentar var rasistisk.

Foto: Facebook

Horori påpeker at det å ha eller være noe kronisk forbinder han med sykdom, og stiller spørsmål ved Ytterhorns «diagnose».

Til informasjon omtales en kronisk sykdom som en sykdom som utvikles langsomt, er langvarig og ofte livsvarig, heter det på Store medisinske leksikon.

– Jeg er jo ikke en lege, men stiller spørsmål ved at hun på en måte setter en diagnose på alle nordmenn, sier Horori.

Med en mer alvorlig mine, mener Horori at utspillet sender et svært uheldig og negativt signal til andre med fremmedkulturell bakgrunn om at de ikke er deler av samfunnet.

– Jeg tror nok denne ytringen har frustrert både de som går under kategorien «kronisk norsk» og de som ikke gjør det, men det har også utløst veldig mange spørsmål for oss med minoritetsbakgrunn, mener han.

– Finnes det et bedre eksempel på vellykket integrering?

Horori mener at flere av de innvandringskritiske røstene ved gjentatte anledninger har krevd økt grad av tilpasning. At innvandrere må lære norsk kultur, språk og integreres i samfunnet.

– Da blir mitt spørsmål; finnes det et bedre eksempel på vellykket integrering enn å være leder i en 17. mai-komité?

Flere i Bodøs gater har også spurt seg hva det innebærer å være «kronisk norsk»

– Jeg vet egentlig ikke. Er det noen som har tatovert norgesflagget i ansiktet? Jeg tror ikke det er noe som heter kronisk norsk.

En annen person svarer slik:

– Det er en merkelig påstand. Så lenge du bor i Norge og liker 17. mai må du vel kunne være med i komiteen.

Det har ikke lyktes oss å få en ny kommentar fra Ytterhorn, men hun svarte følgende i en tekstmelding til NRK søndag kveld:

«Jeg ser at mange har reagert på mitt innlegg på FB om 17. Mai komiteens ledelse. Jeg vil understreke at jeg ikke uttaler meg som i denne saken. Jeg er ikke lengre en fremstående representant for partiet og har ikke noe mandat til å uttale meg på partiets vegne i slike saker. Min kommentar er derfor helt personlig og privat. Kommentaren synes å ha blitt oppfattet som kritikk av Kamzy Gunaratnam, varaordføreren i Oslo, noe som ikke var meningen og jeg beklager at det kunne oppfattes slik.»