Se merkurpassasjen direkte – 13 år til neste gang

13.35 til 19.04 er tidsperioden du bør merke deg om du er interessert i hva som rører seg i verdensrommet. Neste sjanse til å observere dette kommer ikke før om 13 år.

Det som skjer rundt klokka 13.35 er at Merkur «berører» solranden. «Det astronomene kaller 1. kontakt», skriver astronom Jan-Erik Ovaldsen. Mannen bak Himmelkalenderen.

Under to minutter senere vil hele Merkur ha beveget seg innenfor solskiven. På fagspråket 2. kontakt.

Nesten fem og en halv time vil det ta for planeten å bevege seg foran sola.

Cirka klokken 19.02 berører den randen på motsatt side. Før fenomenet er over for denne gang.

Det er ikke en like stor visuell begivenhet som for eksempel en solformørkelse eller en Venuspassasje. Men det er likevel mye vi kan lære av dette.

Pål Brekke forklarer:

Gir ny innsikt

Brekke er fagsjef for romforskning ved Norsk Romsenter.

Han forteller at slike passasjer bare er mulige for kloder som går i bane innenfor Jorda. I praksis altså Merkur og Venus.

Han sier at passasjene er interessante for forskere.

– Ved å studere dette kan man bestemme størrelsen til solsystemet, og man får finjustert selve størrelsen på Sola.

Dette gjør man ved å bestemme tidspunktene for starten og slutten av en passasje fra steder på Jorda som ligger langt fra hverandre.

Den hittil mest nøyaktige verdien for Solas størrelse ble publisert i 2012.

Forskere hadde studert bilder av Merkur-passasjene i 2003 og 2006. Den nye verdien for solradien ble 696 342 km. Usikkerhetsmarginen var på bare ±65 kilometer.

Fin hendelse

Metoden gir enda mer nøyaktige resultater for Venus, ifølge Jan-Erik Ovaldsen hos Himmelkalenderen.

Venus ble på 1700- og 1800-tallet brukt for å beregne avstandene og de fysiske størrelsene til himmelobjektene i solsystemet vårt.

Når Brekke ser på Merkur vekker det gode minner historisk.

– Dette er en fin hendelse som retter oppmerksomheten mot astronomi og at vi er en del av et solsystem, sier Brekke til NRK.

– Det som er spennende nå er at det er samme teknikken man bruker for å finne nye planeter rundt andre stjerner.

Hvordan henger det sammen?

Kan se «usynlige» planeter

Jo; når Merker går foran Sola, blir det litt mindre sollys her nede. Mer nøyaktig er det 0,003 prosent mindre lys som når ned hit.

Denne effekten er den samme som astronomer utnytter når de leter etter kloder rundt fjerne stjerner. Eksoplaneter, som de heter.

Tre-fjerdedeler av de rundt 4000 eksoplanetene vi kjenner til i dag har man funnet nettopp ved hjelp av denne passasjemetoden.

– Hvis lysmengden fra stjernen reduseres for en kort periode, så tyder det på at det er en planet som har passert foran stjernen.

– Vi kan kanskje ikke se den, men likevel måle dens tilstedeværelse fordi planeten blender litt for lyset fra stjernen, sier Brekke.

Husk filter!

Passasjen mandag er synlig fra Tromsø og sørover. Du kan følge den fram til solnedgang.

Men det påpekes at forholdene ikke er optimale.

I Norge går jo Sola tidlig ned om vinteren, slik at vi bare kan observere første del av passasjen.

I Tromsø får man så vidt med seg 1. og 2. kontakt forutsatt at man har helt fri sikt mot horisonten i sørvest.

I motsetning til Venus er Merkur så liten at du trenger kikkert eller teleskop for å observere den

– Husk å ha et solfilter foran, så du ikke brenner i stykker øynene dine, sier Brekke.

Man kan også bruke projeksjonsmetoden (se faktaboks).

Etter 2019-utgaven kommer de to neste i november 2032 og november 2039.

Neste Venus-passasje inntreffer for øvrig ikke før i 2117. Den blir ikke synlig fra Norge.