12 år gamle Oler Olaussen har sitt svare strev med å ha kontroll på sine mange høner på Helligvær:
– Tippe-tippe-tippe, lokker høneieren.
Og de fjærkledde kompisene lar seg ikke be to ganger. På lette bein kommer de løpende når eieren kaller. Noen har vide slengbukser på beina, noen en imponerende hodepryd, mens andre har lange fjær og andre stråler i lyset.
– Dette er ei silkehøne. Dette er Hauken, Mårud, Laika, Mishi, Skeivnebb og Andyking, ramser han opp, mens han peker på hønene.
Åtte ulike raser
Til sammen har Oler åtte forskjellige høneraser fra forskjellige deler av verden. 12-åringen, som har autisme, har vært hønefar stort sett siden han ble født.
- Les også:
- Les også:
– Jeg har vokst opp med disse hønene. Det er de dyrene jeg liker best. De er artige. De har svært forskjellig personlighet. Noen er litt sinte, mens andre alltid er i godt humør, ler han.
Og så er rasene - det er utrolig stas å ha så mange forskjellige høneraser.
Klekker og blir flere
Det krever sin mann å ha kontroll på så mange høner. Særlig når de bestemmer seg for å bli enda flere.
– Det som er problemet er at kyllingene klekkes om natta. I påska sov jeg ikke. For da kom det mange.
For hønefar må passe på at alt går bra.
– Kyllingene blir fort sittende fast i skallet. Så jeg må hjelpe til å fjerne skallet. Og så må jeg snakke litt med dem og bære dem litt rundt, flirer han.
Kjærlighet
For det er snakk om kjærlighet på Helligvær.
– Ja, noen er mottakelige for kos. Mens andre biter, sier han.
At hønene nettopp er så viktig for Oler, kan pappa Tor Inge bekrefte.
– Han har likt høner fra dag en. Og han blir bare mer og mer opptatt av dem. Han tar seg godt av dem.
– Det hadde vært helt annerledes å bo på Helligvær uten hønene.