Havforskere: – Minst 36.000 tonn søppel i Barentshavet

Da Havforskningsinstituttet i sommer samlet inn data på sitt årlige norsk-russiske økosystemtokt, var det mer enn fisk og sjødyr som befant seg i trålene.

Toktet som gjennomføres sammen med Havforskningsinstituttets søsterinstitutt i Murmansk sjekker blant annet fiskeyngel, sjødyr, plankton, sjøpattedyr, fugler. Men også forurensing og andre endringer i det sårbare havmiljøet.

– Overalt hvor vi trålet, var noe av innholdet søppel. Hele 70 prosent av søppelet var plast, sier forsker Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskningsinstituttet.

Ut fra funnene har søkerne gjennom sine beregninger kommet fram til at det er 36.000 tonn søppel i Barentshavet.

Det var Tekfisk som først omtalte saken.

Barentshavet er fire ganger så stort som Norge, og det viktigste fiskeriområdet både for Norge og Russland. I tillegg befinner en av verdens største sjøfuglkonsentrasjon seg her – med 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter.

– En stor trussel

Barentshavet er viktig både for Norge og Russland. Plassøppel utgjør en stor trussel mot de enorme fiskebestandene der.

– Vi ønsker at disse områdene skal være så lite påvirket av plast som mulig. Når plast synker ned til havbunnen og blir omgjort til mikroplast, er det for sent å fjerne den. Det er bedre å gjøre noe med det nå enn når det er for sent, mener Grøsvik.

Kommer med havstrømmer

Forskerne har også sett på hvor plasten i Barentshavet kommer fra. Mellom 40 og 60 prosent av søppelet forskerne fant stammer fra fiskerivirksomhet.

• Les også: Kong Harald: – Trist å se all plasten på Svalbard

Det behøver ikke å bety at det er fartøyene som fisker i Barentshavet som kaster søppel i over bord. Havstrømmene, både kyststrømmen og Golfstrømmen, går oppover langs norskekysten før den kommer inn i Barentshavet.

– Havstrømmene kan transportere plast langveisfra til fiskeområdene i nord. Det vi slipper ut ett sted, vil bli med til andre steder av verden og til slutt synke ned til havbunnen, sier forskeren.

Havner på ditt middagsfat

Plast i havet forsvinner ikke, men brytes ned til stadig mindre partikler. Forskerne ved Havforskningsinstituttet er i ferd med å bygge opp et nytt analyselaboratorium med instrumenter som er i stand til å lese de minste partiklene ned til fem mikrometer.

Det dumpes om lag 20.000 tonn plast i verdenshavene hver dag, og om denne utviklingen fortsetter, vil plasten til slutt ende opp i fisken på din tallerken.

– Mikroplasten blir tatt opp i andre deler av næringskjeden, som blir spist av predatorer, som fisk, sier Grøsvik.

Naturvernforbundet: – Skremmende

Naturvernforbundet er ikke overrasket over havforskernes funn, og mistenker at norsk fiskerinæring har svin på skogen i Barentshavet.

– Det nytter ikke å si at det driver inn fra resten av verden, mye er fra vår egen fiskeriaktivitet. Det er skremmende, sier generalsekretær Maren Esmark i Naturvernforbundet.

Fiskerinæringen har blitt mer oppmerksom på havforsøpling, ifølge leder Kjell Ingebrigtsen i Norges Fiskarlag.

– I verdenssammenheng er plast i havet et enormt problem, og gamle søppelsynder er vanskelig å fjerne. Jeg forutsetter at vi har myndighetene med oss på at vi skal få bukt med problemene. Men det krever at vi får et internasjonalt regelverk som sørger for at vi ikke bruker havet som avfallsplass.