Hopp til innhold

Flytter E6 600 meter for å berge krigsfangeleir

13.000 sovjetiske krigsfanger ble brukt som slaver for å bygge Nordlandsbanen under krigen. Nå har Riksantikvaren bestemt at tre krigsfangeleire i Nordland skal bevares og vises fram. – I grevens tid, sier Ragnar Selnes i Helgeland museum.

Dunderland fangeleir i Rana

DØDSLEIR: Det bodde 40 fanger i hver av disse fangebrakkene. Da krigen var slutt var det over 400 fanger her. 300 av dem var syke på grunn av underernæring og dårlig behandling. Mer enn 100 kunne ikke gå.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Avdelingsleder Ragnar Selnes, Helgeland museum

Etter 75 år er fotsporene etter de russiske krigsfangene synlige i Dunderlandsdalen. – He er restene av grunnmuren av Nissenbrakkene fortsatt synlige, sier Ragnar Selnes i Helgeland museum.

Foto: Kari Skeie / NRK

Det er ingenting ved den anonyme skogsveien like ved E6 i Dunderlandsdalen Rana som vitner om at her lå en av de store fangeleirene som nazistene etablerte i Nordland under andre verdenskrig.

– Veien inn til Dunderland fangeleir het Adolf Hitlers Strasse. Når vi fjerner litt mose, ser vi at kantsteinen er intakt, sier avdelingsleder Ragnar Selnes ved Helgeland museum.

Tyskerne gjorde hver åpning av en jernbanestrekning til en propagandaforestilling

Tyskerne gjorde hver åpning av en jernbanestrekning til en propagandaforestilling. Her fra åpningen av Elsfjord stasjon på Nordlandsbanen i mars 1941. Lokomotivet var pyntet med hakekors for å vise hvem som hadde fått fart på jernbaneutbyggingen.

Foto: Norsk Jernbanemuseum, Jernbaneverket

Rundt 13.000 sovjetiske krigsfanger ble brukt som slaver for å bygge Nordlandsbanen for de tyske okkupantene og NSB, og fangeleirene lå tett som hagl opp igjennom dalen.

De aller fleste var krigsfanger etter Hitlers invasjon i Sovjetunionen.

– Bygging av Nordlandsbanen, eller Polarbanen som tyskerne kalte den, var ett av de store byggeprosjektene til den tyske krigsmakten. Alle fangeleirene i Dunderlandsdalen ble bygd i forbindelse med jernbanebygginga, sier Selnes.

– Slått, sparket og skutt

Slik bodde fangene som bygde jernbane på Saltfjellet

Slik bodde fangene som bygde jernbane på Saltfjellet – i brakker med senger i tre etasjer, der lå de syke, slitne og sultne tett innpå hverandre i denne leiren som ble kalt Bjørnelva. Verst var det når vinterstormene og kulda satte inn.

Foto: Leiv Kreyberg, Riksarkivet

Historien til krigsfangene i Nord-Norge er en tragedie. Krigsfangene ble behandlet som slaver, og ble sultet, slått, sparket, torturert, skutt og drept. 13.700 av dem døde i fangenskap.

– Tyskerne så på russerne som undermennesker. Norske øyenvitner forteller om krigsfanger som spiste griseavfall, frosne poteter og neper, gress og blomster. Fangene var alltid svært sultne og forsøkte i desperasjon å utnytte enhver mulighet til å skaffe ekstra mat. Tyske soldater forteller om fanger som spiste rå fisk og fiskeavfall, forteller forsker Marianne Neerland Soleim ved NTNU.

Rundt 13000 sovjetiske krigsfanger deltok

Rundt 13000 sovjetiske krigsfanger deltok under byggingen av Nordlandsbanen.

Foto: Foto utlånt av Michael Stokke

I leiren i Dunderlandsdalen var forholdene alarmerende i frigjøringsdagene i 1945.

– Da krigen var slutt var det over 400 fanger her. 300 av dem var syke på grunn av underernæring og dårlig behandling. Mer enn 100 kunne ikke gå. Det sier litt om tilstandene her, sier Selnes.

Ovnene står igjen

Dunderland fangeleir i Rana, rester av ovnene i fangebrakkene

Man kan fortsatt se restene av fangebrakkene i Dunderlandshagen. Det er også en intakt betongvei og rester av ovner og murte pipehatter.

Foto: Kari Skeie / NRK

Fangeleiren i Dunderlandshagen skal være en av de best bevarte i hele Europa. Årsaken er at grunneieren Magnor Storvoll ikke hadde hjerte til å fjerne restene av leiren. På et flyfoto fra 1950 ser vi tydelig restene etter leiren, selv om brakkene er tatt ned.

Flyfoto av restene av Dunderland fangeleir, tatt i 1950

Siden tyskerne forlot stedet våren 1945, og brakkene ble tatt ned samme sommer, har ingenting blitt gjort i Dunderlandshagen. Slik så det ut i 1950. Grunneieren hadde aldri hjerte til å tilintetgjøre ruinene.

Foto: Nasjonalbiblioteket

​Etter krigen ble området overlatt til seg selv. Fram til i vinter hadde tett skog tatt over. Nå er trærne felt, og i dag kan man se murene til brakkene der fangene bodde.

På bakken ligger en av ovnene som sto i de såkalte Nissenbrakkene, hvor det bodde 40 fanger. Fangene var stuet sammen, og lå tett i tett på sengebrisker i tre etasjer.

– Ovnene ble produsert av Volkswagen, som ikke bare lagde folkevogner. De samme ovnene finner du i brakkene i Auschwitz og fangebrakker over hele Europa, forteller Selnes.

Sprengte minnestøtter

Leirene ble åpnet i mai 194

Da leirene ble åpnet i mai 1945, ville fangene oppleve friheten utenfor stengslene, men mange av dem klarte knapt å gå ut av brakkene de sov i. Langs Nordlandsbanen var svært mange av fangene dødssyke da krigen endelig var over.

Foto: Leiv Kreyberg, Riksarkivet

Riksantikvaren har altså besluttet at restene av tre fangeleirer fra andre verdenskrig skal bevares, og leiren i Dunderlandshagen er en av dem. Kulturminnerådgiver Ruth Tove Trang-Liljar i Nordland fylkeskommune er med i et norskrussisk samarbeidsprosjekt, som jobber med hvordan man skal ta vare på disse krigsminnene.

Ved gravplassen i fangeleiren ligger det ei mosegrodd minnestøtte over de falne fangene veltet.

– Det er ikke mange slike støtter igjen. Noen minnesmerker ble sprengt under Operasjon Asfalt. Andre igjen er prega av naturlig forfall. Nå skal vi finne ut av hvordan den skal bevares, sier hun.

Skal fram i lyset

Ruth Tove Trang-Liljar, kulturminnerådgiver i Nordland fylkeskommune

Kulturminnerådgiver Ruth Tove Trang-Liljar står på gravplass for for fangeleiren hvor det lå 27 fanger. Etter krigen ble det satt opp en minnestøtte opp av sovjetiske krigsfanger. Da det senere ble anlagt en åker her, ble minnestøtta lagt til side.

Foto: Kari Skeie / NRK

Helgeland museum er nå i full gang med å ta vare på det som er igjen av leiren. Informasjonsskilt skal settes opp langs E6 der fangeleirene lå. I tillegg ønsker museet å få ryddet skog i Dunderlandshagen, slik at restene etter dødsleiren blir enda mer synlig.

Håpet er også å kunne rekonstruere en av fangebrakkene.

– Målet er at leiren skal brukes til å formidle ett av de mørkeste kapitlene fra 2. verdenskrig i Norge, forteller Ragnar Selnes ved Helgeland museum.

– Siste sjanse

Dunderland fangeleir. Oversikt over fanger som ble skutt

Minst 27 fanger døde og ble gravlagt ved Dunderland fangeleir. En tredjedel ble skutt. På denne oversikten kan vi lese årsaken til at fangene ble skutt. En av dem nektet å ta imot en sigarettstump fra en tysk soldat, og ble skutt på stedet.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Ifølge Selnes er dette siste sjanse før de de siste restene av fangeleirene forsvinner for godt. Statens vegvesen og entreprenøren som nå bygger ut E6, har gått med på å legge om veien av hensyn til krigsfangeleiren.

– Både vegvesenet og entreprenøren Hæhre har svært velvillige. Det er vi svært glade for. Dette er viktig arbeid, historien må ikke gå i glemmeboka.

Dunderland fangeleir, rester av grunnmur

En av de best bevarte fangeleirene i Nord-Norge under krigen, skal frem fra glemselen. Her ser vi restene av grunnmuren til en fangebrakke.

Foto: Kari Skeie / NRK

Frykter metallsøkere

En annen trussel mot leirene er folk med metallsøkere.

– Det er et stort marked for gjenstander fra slike leire – spesielt dødsmerker av metall og beltespenner. Det har vært observert folk med metallsøkere i området, sier Ragnar Selnes ved Helgeland museum.

Dunderland fangeleir i Rana

Ved første øyekast er det ingenting som forteller om det som foregikk her fra 1943 og fram til freden. Men dette var altså Adolf Hitler Strasse, som gikk inn til Dunderland fangeleir.

Foto: Kari Skeie / NRK
Dunderland fangeleir i Rana