– Lofoten og Vesterålen fremstilles som et U-land av oljetilhengerne

En massiv oljeboring i Lofoten og Vesterålen vil i beste fall gi en femtedel av de arbeidsplassene som fiskeri og reiseliv skaper der i dag. – Men oljetilhengerne prøver å fremstille regionen som et U-land, mener Natur og Ungdom.

Silje Lundbreg og fiskere

MENER NORD-NORGE FREMSTILLES FEIL: Silje Lundberg i Natur og Ungdom mener fiskeri og reiselivsnæringen i Lofoten, Vesterålen og Senja ikke får den respekten de fortjener av oljetilhengerne.

Foto: Bjørnar Hansen/Jo Straube

– At fiskeri og reiseliv i dag skaper langt flere arbeidsplasser i Lofoten, Vesterålen og Senja enn det en storstilt oljeutvinning vil gi, blir underkommunisert av oljetilhengerne, sier Silje Lundberg, leder i Natur og Ungdom.

Hun mener både politikere og oljenæringen helt bevisst underselger regionen og de næringene som finnes der.

– Jeg tror mange får et inntrykk av at Lofoten og Vesterålen nærmest er som et U-land å regne og at hele landsdelen trenger trygd fra Oslo. Det er ganske langt fra sannheten, sier Lundberg.

Fem ganger flere arbeidsplasser i fiskeri og reiseliv

Tall fra Olje- og energidirektoratets kunnskapsinnhenting viser at det i dag jobber rundt over 5300 personer fulltid som fiskere, ved fiskemottak eller i reiselivsnæringen i Lofoten, Vesterålen og Senja.

Tallmaterialet som kunnskapsinnhentingen har basert seg på er utarbeidet av forskningsfirmaeneSALT og Norut. Deres tall viser at det i 2010 ble landet 370.000 tonn fisk i Lofoten, Vesterålen og Senja, noe som ga en verdi på 2.2 milliarder kroner.

  • SE TABELL:

Arbeidsplasser i Lofoten, Vesterålen og Senja

Antall yrkesfiskere i LoVeSe 

1971

Antall fulltidsansatte ved fiskemottak i LoVeSe

1135

Antall deltidsansatte ved fiskemottak i LoVeSe

1100

Antall arbeidsplasser innen reiseliv i LoVeSe

2262

Mellom 400 og 1100 arbeidsplasser mellom Trøndelag og Tromsø

Samtidig beregnes det at en oljeutvinning i det omstridte området, vil kunne gi mellom 400 og 1100 arbeidsplasser fordelt på strekningen mellom Namsos og Tromsø, avhengig av hvilket utvinningsnivå som velges.

– For meg er det helt utrolig at man vil risikere å miste arbeidsplasser innen fiskeri og reiseliv, for et fåtall arbeidsplasser innen oljenæringen, sier Lundberg som frykter arbeidsplasser kan forsvinne hvis det skulle skje en ulykke fra en oljeinnstallasjon.

Hun mener det har vært en bevisst strategi å svartmale regionen for å oppnå en utvinning i havområdet.

– Det er mye enklere å selge inn et budskap hvis man først har malt et bilde av at det kun er nød og elendighet i området, sier Lundberg.

  • HØR RADIOSAK:

– Ikke nok for å holde på ungdommen

Denne fremstillingen er direktør i LoVe Petro helt uenig i.

– Det er klart at fiskeri og reiseliv er viktige næringer for regionen, samtidig har vi sett at det ikke er nok for å holde på ungdommen. De siste årene har vi opplevd en befolkningsnedgang og et stort frafall i fiskerinæringen. Derfor trenger vi nye arbeidsplasser, sier Ørjan Robertsen i LoVe Petro.

De siste tjue årene har andelen fiskere i regionen nærmest blitt halvert og utflyttingen av ung arbeidskraft er stor.

Robertsen sier at jobber innen olje og gassindutrien vil være det som kan lokke ungdommen tilbake til Lofoten og Vesterålen.

– Vi trenger ungdom som ønsker å flytte tilbake og bo i Lofoten og Vesterålen. Det vil arbeidsplasser innen oljebransjen kunne gi, mener Robertsen.

Fersk torsk

STORE VERDIER: Fiskerinæringen i Lofoten, Vesterålen og Senja drar årlig opp store mengder fisk. I 2011 utgjorde dette fisket om lag 70 prosent av volumet fra kystflåten.

Foto: Thor Werner Thrane / NRK

Andre regioner kan få arbeidsplassene

Det er forskningsbedriften Menon som har beregnet hvor mange arbeidsplasser en oljeutvinning i de omstridte områdene vil kunne gi.

Leo Grunfeldt er utredningsleder i Menon og har arbeidet tett med dette beregningene for Olje- og energidepartementet.

– Det er klart at en oljeutvinning vil kunne gi betydelige ringvirkninger som følge av arbeidsplasser og økt bosetting, sier Grunfeldt som også peker på en del forutsetninger.

– De lokalsamfunnene som får en ilandføring eller en operasjonsentral, vil få kraftige effekter på sysselsettingen. Det vil også de områdene som allerede har et veletablert petroleumsmiljø. Men de andre stedene, vil se svært lite til disse positive effektene, sier Grunfeldt.

Stor kamp om ilandføring

Lykkes ikke lokalpolitikerne i Lofoten, Vesterålen og Senja med å kreve en ilandføring, kan dermed de fleste arbeidsplassene gå til plasser som Harstad, Sandessjøen og Salten, som i dag har et bedre utbygd petroleumsmiljø.

– Samtidig må vi huske på at selv om det blir en lokal ilandføring, så er det i hovedsak den ene kommunen som får erfaring med sysselsettingseffeken, sier Grunfeldt som spår store interne stridigheter i Lofoten, Vesterålen og Senja om hvilken kommune som skal få ilandføringen.

– For det nettopp slik at nabokommunen ikke nødvendigvis får en eneste ny, arbeidsplass. Derfor tror jeg kampen om ilandføring kan bli ganske heftig, sier Grunfeldt.

Ola Borten Moe i Svolvær

UTARBEIDET RAPPORTEN: Her ligger olje og energiminister Ola Borten Moe fram resultatet av kunnskapsinnhentingen i Svolvær i november i fjor.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

Kan stjele arbeidskraft fra eksisterende næringer

Han peker også på en effekt av en oljeutvinning som indirekte kan få konsevenser av en oljeutvinning.

– Fiskeri og reiselivsnæringen kan få problemer med å holde på og lokke til seg attraktiv arbeidskraft i kamp med oljenæringen som har langt høyere lønninger, sier utredningslederen.

Direktør Ørjan Robertsen i LoVe Petro

MÅ FÅ UNGDOMMEN TILBAKE: Direktør i LoVe Petro, Ørjan Robertsen sier han har stor respekt for de eksisterende næringene i Lofoten og Vesterålen, men at det må skapes nye arbeidsplasser hvis ungdommen skal velge å komme tilbake til regionen.

Foto: Knut Eirik Olsen / NRK

Størst verdiskapning i oljenæringen

Men det er ikke bare et spørsmål om summen av arbeidsplasser, sier Grunfeldt.

– Dette handler også om hvor store verdier hver enkelt arbeidsplass avgir til den norske stat og samfunnet. I de fleste tilfeller er det vanskelig å konkurrere med den lønnsomheten en arbeidsplass i oljenæringen avgir. Dessverre er ikke verdiskapningen i en reiselivsbedrift like stor som i offshore og leverandørindustrien. Det er jobber innen olje som gir størst verdiskapning bak hver arbeidsplass, sier han.

– Vil ikke sitte igjen med smuler

I disse dager jobber fire departementer med rapporten «Økt satsing på verdiskapning i nord». Det toårige prosjektet går i utgangspunktet helt ut til mars neste år, men etter planen blir det en høring i september, hvor sluttrapporten presenteres.

Ordfører Jonny Finstad, Vestvågøy kommune

VIL KREVE RINGVIRKNINGER: Ordfører i Vestvågøy, Jonny Finstad sier han er positiv til en oljeutvinning under den forutsetningen at regionen får noe igjen for risikoen de utsetter seg for.

Foto: Beth Mørch Pettersen / NRK

Rapporten henter inn kunnskap om virkninger og ringvirkninger av økt satsing på verdiskapning som reiseliv og fiskerirelaterte virksomheter på vegne av Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet.

Den skal gi et klarer bilde på hvilke vekstmuligheter regionen har uten oljeutvinning.

Ordfører i Vestvågøy, Jonny Finstad (H) sier de ikke vil tillate at arbeidsplasser innen fiskeri og reiseliv forsvinner til fordel for en oljenæring.

– Jeg tror på en sameksistens og at det skal være mulig å bevare de arbeidsplassene vi har i dag, samtidig som vi skaper nye, sier Finstad.

– Samtidig må vi være nøye med å kreve konkrete ringvirkninger hvis vi skal ta risikoen med å åpne havområdet. Blir vi sittende igjen med smuler, så får det heller være.