- Staten bør betale havneavgiften

Men selv vil han ikke redusere i havneavgiften.

Hurtigruten, som sliter med stor gjeld, betaler hvert år 75 milloner kroner i havne- og ekspedisjonsavgift til de 34 kommunene hvor skipene legger til kai.

Waage synes ikke det er riktig at kommunene skal redusere havneavgiften for å hjelpe hurtigruten, men mener Staten bør trå til.

- Det ville rettferdig i forhold til det staten gjør i når det gjelder drift av jernbanen. NSB betaler ikke en eneste krone for å kjøre på jernbanetraseen og anløpe perrongene, som Jernbaneverket ved staten, eier hundre prosent.

- Det vil si at staten betaler den regningen alene, og da burde staten gjøre det samme når det gjelder de utgiftene hurtigruten må betale for å anløpe havner, sier Waage.

- Uaktuelt for staten å betale

Ifølge statssekretær i Samferdsesdepartementet, Erik Lahnstein får selskapet andre kompensasjonsordninger enn at staten betaler havneavgiften.

Det framgår av avtalen som gjelder fram til 2012.

- Dersom staten skulle gå inn med penger her så ville det endre fundamentalt for forutsetningene som gjelder i avtalen. Vi har fokus på det som nå er tema for reforhandligene nemlig NoX-avgiften, sier Lahnstein.

- Så dette er ikke aktuelt for staten?

- Det har ikke vært tema så langt. Havnestyrene i de enkelte kommunene som fastsetter avgift har jo en viss fleksibilitet i forhold til det, sier Lahnstein.

Vil ikke bidra selv

Hurtigruten betaler 2.300 eller 4.000 kroner, avhengig av størrelsen på skipet, hver gang hurtigruta legg til kai i Skjervøy.

Men ordføreren Roy Waage vil ikke selv redusere havneavgiften for å hjelpe hurtigruten.

- Det er fullstendig uaktuelt for både Skjervøy og de andre havnene å redusere, eller for å si det med andre ord, subsidiere drift av havna. Det ville jo gå ut over primærtjenestene vi gir til innbyggerne fra vugge til grav. Det er ingen lukrativ tjeneste å ta i mot hurtigruten, det er inntekter for å dekke utgifter, mener Waage.

Store økonomiske problemer

Hurtigruten styrer mot et underskudd på 400 millioner kroner i 2008. Dersom selskapet skal kunne opprettholde seilingsmønsteret som i dag, må de ha mer penger fra staten , hevder ledelsen i Hurtigruten.

I dag kjøper staten tjenester hos Hurtigruten for 265 millioner kroner i året. Avtalen forplikter at hurtigruten anløper 34 havner, mange av dem er svært ulønnsomme for selskapet.