NRK Meny
Normal

- Søksmål helt nødvendig

DNB Nor sier at de var nødt til å gå til søksmål mot kommunene, siden lånene er misligholdt.

DnB NOR

Kommunene Hattfjelldal, Hemnes, Rana, Narvik, Vik, Bremanger og Kvinesdal hevder seg ført bak lyset av DNB NOR, og nekter derfor å betale tilbake lån på i overkant av en milliard kroner.

Foto: Lien, Kyrre / SCANPIX

I dag har DNB Nor sendt varsel om søksmål til advokatene til Terra-kommunene.

Banken krever beløpene tilbakebetalt i sin helhet, og sier at de har ikke noe annet valg enn å gå til søksmål, fordi lånene er misligholdt.

Kan ikke forskjellsbehandle kunder

DNB Nor tilbakeviser at de har muligheten til å gå i dialog med kommunene i stedet for å dra saken inn for retten.

- Det ville være å forskjellsbehandle norske kommuner i forhold til norske privatpersoner og norske bedrifter. Hvis vi skulle legge et annet sett av regler til grunn for norske kommuner enn til andre kunder, så ville det ikke være riktig, og det kan vi absolutt ikke gjøre. Norske kommuner må behandles på lik linje med andre norske bedrifter og privatpersoner, sier Trond Bentestuen, konserndirketør for kommunikasjon i DNB Nor.

Ordførerne i Hattfjelldal, Rana og Hemnes sier at de er forundret over at stevningen kommer nå, og at de hadde regnet med at banken vill gått i en dialog med kommunene.

- DNB Nor visste ikke hva pengene skulle brukes til

- Vi forholder oss til at vi har gyldige og bindende avtaler med kommunene, som de selv har stått inne for, er innenfor kommuneloven som de selv har gått inn på, og er behandlet både i kommunene og i departementet. Slik sett anser vi ikke disse avtalene som urimelige eller på annen måte ulovlige, og de må etterholdes og overholdes på lik linje med andre avtaler som vi har med andre bedrifter og privatpersoner, sier Bentestuen.

DNB Nor avviser at de visste at pengene skulle brukes til høyrisikoprodukter i det amerikanske lånemarkedet.

- Nei, det gjorde vi ikke. Vi har ikke vært inne som rådgivere for kommunene. Vi har kun hatt avtaler med disse kommunene knyttet til fremtidige kraftinntekter, men vi har ikke opptrådt som rådgivere i forhold til de investeringene som kommunene har gjort, og vi var ikke kjent med hva de skulle brukes til, sier Bentestuen.