Lensmann i Rødøy, Eva Kilvik, jobbet i Meløy i 2000 da Linda Didriksen forsvant. Sammen med politiførstebetjent Arnt Marvin Fuglaas undersøkte hun leiligheten til Linda og samboeren den 2. eller 3. juni. Den tiltalte 21-åringen har forklart at Linda og han ryddet i leiligheten like før Linda forsvant. Både Kilvik og Fuglaas sier det var unormalt rotete over hele leiligheten.
Kilvik sier hun er usikker på hvilken dag de to var i leiligheten, men hun er sikker på hovedpunktene hun har sett. De to politifolkene skulle undersøke om Linda hadde tatt med seg noen eiendeler da hun forsvant.
Søppel
Kilvik sier hun også spesielt reagerte på en pose søppel som hang på skapdøra under vasken på kjøkkenet.
- Jeg reagerte på at søppelposen hang på kjøkkenet, siden tiltalte hadde sagt at Linda hadde tatt med seg søppelet ut, sier Kilvik.
- Var søppelposen lukket eller åpen, spør aktor Ann Rødvei.
- Den var åpen og veldig full, sier Kilvik.
Kilvik er også sikker på at hun på vaskerommet så rent sengetøy som var tatt ut av vaskemaskinen. Dette lå på gulvet sammen med skitne klær. På soverommet så hun en dyne og en pute, uten sengetrekk, som lå rett oppå madrassene som lå på golvet. Det var ikke laken på. Hun forklarte også at hun så at sofaen i stua var oppredd med laken og sengetøy.
Eiendeler
Politiet mener tiltalte har ligget på sofaen natt til 2. juni, etter å ha kvalt Linda i senga på soverommet.
- Så du Lindas telefon i leiligheta, spør Rødvei?
- Ja, den lå ved siden av datamaskinen. Tiltalte bekreftet at det var Lindas telefon. Den var slått av.
- Er det andre ting du kan huske å ha registrert?
- Lommeboka hennes.
- La du merke til om det var bøker der?
- Ja, det var det. Jeg husker en skoledagbok og en del pocketbøker.
- Så du rulleskøyter?
- Nei, det vet jeg ikke.
Bøker og rulleskøyter er ting tiltalte hevder å ha pakket i en bag som han bar ut i bilen da Linda og han skal ha ryddet i leiligheten like før Linda forsvant. Kilvik så også en svangerskapsbok som lå på soverommet.
Ville fortelle mer
Etter endt vitneforklaring ønsket Kilvik å komme tilbake i vitneboksen for å fortelle mer.
- De gangene jeg møtte tiltalte reagerte jeg på at han virket uengasjert. Han spurte aldri hvordan det gikk med etterforskningen. Verken da han var med for å melde Linda savnet eller da vi besøkte han i leiligheten. Neste dag møtte jeg han på mitt kontor med helsesøster og hele støtteapparatet. Heller ikke da virket han engasjert. Dagen etter spurte han heller ikke, da han var på et møte på helsestasjonen.
- I september 2000 møtte jeg tiltalte neste gang. Jeg forventet da at han ville spøre om etterforskningen, men det gjorde han ikke.
- Når begynte du å tenke at atferden hans var påfallende, spurte sorenskriver Gunnar Lind?
- Ikke med en gang når man er i sjokk, men etter noen dager mente jeg det var påfallende avslutter Kilvik.