NRK Meny
Normal

- Krav om én lærling løser svært lite

Fylkesråd for utdanning i Nordland, Hild Marit Olsen (Ap), fnyser av regjeringens nye lærlingekrav som innføres fra nyttår.

Fylkesråd Hild Marit Olsen

Fylkesråd for utdanning besøker bilmekanikerlinja ved Bodø VGS. 4 av 10 yrkesfagelever i Nordland mangler læreplass, og Olsen mener de nye reglene er for svake.

Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK

Fra i morgen må alle bedrifter som får kontrakter i offentlig regi vise til at de er en lærebedrifter og har en eller flere lærlinger som skal delta i arbeidet.

Dette gjelder for bransjer som departementet mener har stort behov for læreplasser, fortrinnsvis innen bygg og anlegg.

Men fylkesråd i Nordland, Hild Marit Olsen, er likevel ikke fornøyd. Hun mener den nye loven er for svak.

Jeg tolker dette som at man kun må være registert som lærebedrift med minimum én lærling i bedriften og dette blir for svakt om man skal nå målene om flere læreplasser og et mer seriøst arbeidsliv, sier Olsen.

Alf Inge Østli ved Bodø VGS

I vår hadde kun 2 av 13 elever ved bilmekanikerlinja på Bodø VGS sikret seg lærlingplass. Alf Inge Østli (18) manglet da læreplass.

Foto: Kåre Riibe Ramskjell / nrk

Nordland fylkeskommune vedtok selv i vår nye regler for bedrifter som ønsker å få kontrakt med fylkeskommunen. Der stilles det blant annet krav til norsk som hovedspråk på byggeplasser, at 40 prosent av de ansatte på byggeplassen skal være faglærte, og at 7 prosent av arbeidet i kontrakten skal utføres av lærlinger.

NRK har tidligere fortalt om samferdselsministeren som nektet å møte Olsen som ønsket å diskutere løsninger for å øke antall statlige læreplasser i Norge.

– Det holder ikke å bare ha én lærling eller å være en lærebedrift. Det er for så vidt positivt at man skjerper kravene, men dette vil ikke bidra til å øke antall læreplasser i særlig grad.

Olsen mener regjeringen heller burde gått inn for en modell lik den som fylkeskommunen i Nordland har vedtatt.

Ifølge SSB vil Norge kunne mangle 90 000 fagarbeidere om ti år. Samtidig stod 4 av 10 yrkesfagelever i Nordland uten læreplass etter endt skolegang i vår.

Hild Marit Olsen mener staten selv burde tatt et mye større ansvar ved å ta inn lærlinger i egne rekker.

– De nye reglene påvirker ikke arbeidsgiverpolitikken for statlige virksomheter som er altfor dårlig til å ta inn lærlinger. Dette gjelder kun for dem som skal ha kontrakter med det offentlige, påpeker Olsen.

Av 160.000 årsverk i staten i fjor - tok staten selv inn kun 460 lærlinger.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen svarer at den nye ordningen er et steg i riktig retning.

– Dette blir veldig hult all den tid det ikke skjedde noe som helst på dette området da AP styrte. Det er først med en borgerlig regjering det er blitt fart på sakene. Det er imidlertid ikke slik at det er denne lovendringen alene som skal sikre flere lærlingplasser. Etter initiativ fra både regjeringen og samarbeidspartiene har lærlingtilskuddet økt flere ganger. Til sammen er tilskuddet økt med 20 000 kroner per kontrakt i vår periode. Til sammenlikning ble tilskuddet bare prisjustert under forrige regjering. Igjen, Ap gjorde ingenting med dette.

Vi har nå innført en lærlingstrategi i staten som gjør at alle virksomheter skal ha lærling, sier han til NRK.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Røe Isaksen sier at Stortinget ønsker se på muligheter for bedre oppfølgning i fremtiden.

– Riksrevisjonen la i mai fram en rapport om arbeidet for å øke antallet læreplasser, som viser at det arbeidet fylkeskommunene gjør med å rekruttere nye lærebedrifter og skaffe flere læreplasser, kan bli mer aktivt og systematisk enn det er i dag. Stortinget se nøye på hvordan dette arbeidet kan følges opp på en bedre måte.