Kina er et spennende land, spesielt for oss europeere. I løpet av 16 olympiske dager i august fikk mange av oss et nærmere forhold til dette landet. For meg er det nærmest et mirakel at landets økonomiske vekst i de siste tiåra har vært så stor som den har vært. For meg framstår Kina, med bortimot en sjettedel av verdens befolkning, som et land vi alle bør lære å forstå og kjenne mer til enn det vi tradisjonelt har gjort, selv om landet ligger relativt langt borte fra Norge og Nordland.
For at vi skal kunne lære et lands kultur og historie å kjenne på en god måte, er det viktig å ha direkte kontakt med landet. De olympiske lekene i Beijing ga muligheter for verdens beste idrettsutøvere til å komme i nærmere kontakt med Kina og samfunnet der, og vi andre fikk gjennom media et lite innblikk i Kina, både på godt og vondt. I ei tid der vi samhandler mer og mer på kryss og tvers av geografiske og kulturelle skillelinjer, er det viktig at det bygges opp robuste relasjoner mellom folk og institusjoner i nasjoner som tradisjonelt har befunnet seg i ulike verdener som for eksempel mellom Norge og Kina. I denne sammenhengen tror jeg at utdannings- og forskningsinstitusjonene kan spille en avgjørende rolle.
Siden tusenårsskiftet har Høgskolen i Bodø hatt en ambisjon om å få til et konstruktivt utdannings- og forskningssamarbeid med kinesiske institusjoner. Som dekan ved Handelshøgskolen og senere som rektor ved høgskolen har jeg fått være med på utvikle et slikt samarbeid. I dette arbeidet har vi vært opptatt av gjensidighet. Dette vil si at vi har vært opptatt av å sikre at norske studenter kunne få studieopphold i Kina under sin utdanning hos oss, og tilsvarende å sikre at kinesiske studenter kunne få opptak på studier hos oss. Videre har vi vært mer opptatt av kvaliteten i studentutvekslingen enn kvantiteten, og vi har en langsiktig ambisjon om at dette institusjonelle samarbeidet på student- og utdanningsprogram skal utvikles videre til faglig samarbeid mellom forskere i Kina og Norge.
Hva har vi så oppnådd i disse åra vi har holdt på med samarbeidet? Jo, vi har for eksempel et velutviklet institusjonelt samarbeid med et universitet i Changchun i det nordøstlige Kina, en småby i kinesisk målestokk med om lag seks millioner innbyggere. Et titalls kinesiske studenter er eller har vært masterstudenter hos oss, og et tilsvarende antall norske studenter har tilbrakt et halvår i Changchun for å lære seg mer om landet, språket og forretningskulturen i Asias største land. Undervisningsspråket både i Norge og i Kina har vært engelsk og studentene som har vært en del av utvekslingen har fått nyttige erfaringer og kunnskaper som er verdsatt i henholdsvis kinesisk og norsk arbeids- og næringsliv. I det faglige samarbeidet er det viktig å ha et langsiktig perspektiv som strekker seg over generasjoner. Vi ser nå i Bodø at kinesiske doktorgradsstudenter er blitt tatt opp i våre programmer, noe som vil kunne gjøre dem til bærebjelker i felles framtidige forskningsprosjekter.
Når dere hører meg snakke på radioen, er jeg i Kina på besøk hos vårt samarbeidsuniversitet i Changchun, en by som kanskje for oss nordmenn er mest kjent for å ha arrangert sprintrenn i verdenscupen på ski. Forhåpentligvis kommer jeg heim med ny inspirasjon og ideer til nye felles prosjekter. Jeg veit at studenter og forskere har hatt stort utbytte av å studere og arbeide sammen, både på norsk og kinesisk side. Videre er jeg sikker på at dette også vil komme folk og samfunnet for øvrig til gode, både i Norge og i Kina.