Økonomiforsker Klaus Mittenzwei ved Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning, tror bygdene finner nye veier å gå. Forskeren mener at norske myndigheter kan endre i støtteordningene til bøndene i Norge.
WTO-forhandlinger
I Geneve er WTO-forhandlinger om fremtidige tollregler for landbruksprodukter, i hele verden i gang. Og blir tollmurene på jordbruksprodukter borte får det alvorlige konsekvenser for landbruket i Norge.
Det frykter leder Wenche Kristiansen i Nordland Bondelag.
Men økonomiforsker Klaus Mittenzwei ved Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning er ikke enig. Han mener det er opp til politikerne.
- Det norske myndigheter kan gjøre er å øke budsjettstøtten, det vil si gi støtten på en annen måte. Den kan ikke lenger knyttes til produksjon, men den vil kunne gis som en betaling, for eksempel til å opprettholde kulturlandskapet, sier Mittenzwei.
Feil tankegang
Men å tro at politikerne vil betale norske bønder for å opprettholde kulturlandskapet og at bygdene skal se pene ut, uten at det produseres noe, mener bøndene er å tro på julenissen. Det sier leder Wenche Kristiansen i Nordland Bondelag.
- Matproduksjonen vil forsvinne, og da tror jeg ikke den politiske viljen til å bare drive på med ting som ikke skaper et produkt vil fortsette, sier Kristiansen.
Og ingen av de forslagene det nå forhandles om i Geneve tar hensyn til norsk bosetting og norsk landbruk. Forslagene går ut på å kutte tollbarrierene for landbruksprodukter med mellom 60 og 90 prosent, og at det enkelte land ikke kan subsidiere egen matproduksjon.
Det er alvorlig for nordnorsk landbruk, mener Kristiansen.
- Jeg frykter at konsekvensene blir veldige store for det nordnorske landbruket, fordi vi ikke vil kunne bruke statlige midler på å opprettholde et landbruk slik vi ønsker å ha det i Norge.
