Hopp til innhold

Vil bli kvitt Telenor

I dagens tale sa fredsprisvinner Muhammad Yunus at målet med Grameen Phone er å gjøre det til nok et sosialt foretak. Telenor er i dag største eier.

 Muhammad Yunus og representanten for Grameen Bank, Ms. Mosammat Taslima Begun mottar Fredsprisen.
Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Under sin tale foran en fullsatt festsal i Oslo rådhus kom i dag fredsprisvinner Muhammad Yunus inn på striden rundt Grameen Phone.

- Vår visjon er at vi til slutt skal omdanne dette selskapet til et sosialt forretningsforetak ved at de fattige kvinnene i Grameen Bank skal bli majoritetseiere, sa han mens TV-kameraene fokusert på Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas som satt i salen.

Grameen Phone ble opprettet i Bangladesh av Yunus, Telenor og to andre investorer, og har i løpet av ti år blitt en eventyrlig suksess.

I dag har selskapet over 10 millioner abonnenter og anslås til å være verdt rundt 17 milliarder kroner.

Motstridende

Yunus har hevdet at Telenor skrev under på en avtale om å la Grameen Bank gradvis overta kontrollen i selskapet, noe Baksaas og tidligere Telenor-sjef Tormod Hermansen avkreftet overfor NRK torsdag.

Lørdag kom det imidlertid frem at det i 1996 ble inngått en intensjonsavtale mellom Yunus og Telenor. I avtalen sto det blant annet:

"Telenor invest intensjon er å redusere sin andel i selskapet til under 35,0 prosent innen seks år etter selskapsdannelsen."

- Det er en intensjon i aksjonæravtalen, men det finnes ingen forpliktelse. Telenor gjorde det for flere år siden klart at vi ikke hadde en slik intensjon, og at vi heller ville bygge opp Grameen phone, sa informasjonssjef Esben Tuman i Telenor.

Telenors opprinnelige eierandel var 51 prosent, men har i dag 62 prosent. Yunus Grameen Bank eier 35 prosent.

Gir ikke opp

Under dagens tale understreket Yunus imidlertid at han og Grameen Bank ikke har gitt opp håpet om få kontroll over det lukrative selskapet.

- Dette er et mål vi jobber for å nå. En dag vil Grameen Phone bli nok et eksempel på et stort foretak eid av fattige, sa han.

Med klare referanser til striden med Telenor snakket Yunus videre om hvordan selv profittmaksimerende selskaper kan utformes som sosial foretak ved at man gir fullt- eller majoritetseierskap til de fattige.

- Å bygge opp en sterkere økonomi i fattige land ved å ivareta deres nasjonale interesser overfor selskaper som driver utplyndring vil være en viktig oppgave for sosiale forretningsvirksomheter, sa han.