– Som far har jeg gått gjennom det verste dramaet og det verste traumet på grunn av det som skjedde henne. Nå er vi på det høyeste punktet, motsatt sett. Vi har en datter som er 17 år gammel og som er blitt tildelt Nobels fredspris. Det er en ære for vår familie, det er en ære for pashtunere, det er en ære for hele landet, ja, en ære for Pakistan.
- Malala på pressekonferansen:
– Men det er saken – utdanning for jenter, kvinners rettigheter og påvirkning til fred – som har ledet til Nobels fredspris. Prisen er alltid mer til en sak enn til et enkelt individ, sier Ziauddin Yousafzai til NRK, som likevel smiler stolt over at han har datter som er en av nobelhistoriens utvalgte, og attpåtil historiens yngste.
Noen timer var han også historiens første far som fikk bli med inn til det aller helligste på Nobelinstituttet, hvor prisvinnerne skriver seg inn i protokollen under bevitning av Nobelkomiteens medlemmer.
Malala undertegnet med navnetrekket i gjesteboken, det samme gjorde medvinner Kailash Satyarthi. Men når det kom til papirene for aksept og overførsel av prispengene på 4 millioner svenske kroner, da måtte Ziauddin Yousafzai tre inn fra sidelinjen og underskrive sammen med datteren.
– Ikke myndig, kunne nobeldirektør Geir Lundestad fortelle NRK om Malala.
Faren som lot datteren fly
Malala har ved flere anledninger takket faren for at han «ikke bandt hennes vinger, men lot henne fly», sist gang da Malala offentlig takket for å ha blitt tildelt Nobels fredspris.
På spørsmål om det har vært vanskelig å la sin datter fly, svarer faren:
– Nei, det har ikke vært vanskelig for meg. Det er hennes rett. Det hadde blitt vanskeligere hvis jeg hadde «bundet vingene hennes og holdt henne nede», sier Ziauddin Yousafzai og smiler bredt.
– Jeg er en fri mann, og det å være fri betyr også å la andre mennesker være fri, sier han.
– Men på en måte var det vanskelig, på grunn av det sosiale presset, sier faren og blir alvorlig.
– Vi har sosiale tabu i vårt samfunn, og det medfører at mange ikke liker slik vi gjorde ting. De sier: Hvorfor skal en jente gå å skole, hvorfor skal en jente være utenfor hjemmet, hvorfor skal hun holde pressekonferanser, hvorfor skal hun protestere?
– Så på grunn av slike meninger, var det litt vanskelig. Når det gjelder kvinners rettigheter, finnes det mange «Taliban-holdninger», spesielt blant pashtunerne, sier Ziauddin Yousafzai.
- Les også:
Han var den som oppdro sin datter til å ha egne meninger, stå på det hun mente var rett. For ham – som er lærer og rektor – var det en selvfølge at hun skulle gå på skole og bli det hun ønsker å bli – på lik linje med sine brødre.
(Artikkelen fortsetter under videoen.)
Taliban ønsker ham drept
Som med datteren, har Taliban truet med å drepe ham også. Og som datteren, nekter han å la seg kue eller true til taushet.
– Ønsker man endringer, store endringer, må man tenke stort. Og man må lære seg å overse motvillighet, negative bemerkninger og motstand. Man må rett og slett være sterkere enn tabuene, sterkere enn normene, sterkere enn alle vanskelighetene, sier faren.
– Jeg og vi har opplevd disse vanskelighetene, men jeg tror at tiden og støtten fra mange gjør at vi vil vinne frem til slutt.
– Jeg mener jenter er likeverdig med gutter. De er like mye verdt, og fortjener like rettigheter. Dette er ikke filosofi, dette er ikke rakettforskning, det er i stedet veldig enkelt, mener Ziauddin Yousafzai.
– Verden burde kunne anerkjenne denne enkle sannheten, at hver eneste jente har rett til å gå på skolen. Og hver jente har rett til å leve sitt eget liv, som en fri jente og fri kvinne.
Drahjelp på veien
Etter at familien måtte bosette seg i Storbritannia på grunn av datterens opptrening etter Taliban-skuddene og sikkerhet på grunn av Taliban-truslene, er den tidligere eieren av flere barneskoler blitt utnevnt til FNs spesialutsending for utdanning.
Han mener Nobels fredspris vil bli en drahjelp på «skoleveien» fremover.
– 57 millioner barn er uten utdannelse. Halvparten av dem kommer fra områder med krig eller konflikt. Så fred er veldig viktig for barns utdannelse, og fredsprisen gir en sterk beskjed om at det ikke er Kailash (Satyarthi red.anm.) eller Malala som personer som er viktig, men sakene de står for, sier Yousafzai.
– I tillegg er denne prisen er også historisk, fordi den deles av en mann fra India og en kvinne fra Pakistan. Så når de deler fredsprisen, de deler kampen for en felles sak, og landene våre deler den samme saken, ja, så en dag vil vi få oppleve at alle barn kan gå på skolen i Pakistan og India.
– Og da vil det bli fred mellom oss, legger han til og ler. Han vet godt at virkeligheten langt fra er så enkel, men det er lov å håpe når en aktivistfamilie fra India møter en aktivistfamilie fra Pakistan, og to av familiemedlemmene skal motta verdens mest prestisjefulle fredspris.
– Prisen vil bety veldig mye, for den er bare begynnelsen og ikke slutten. Den er begynnelsen på en lang reise fremover. Målet for denne generasjonen må være at ingen gutter eller jenter står uten skolegang, og at jenter ikke må gifte seg før de er voksne, sier faren.
