Ikke første gang Kina kommer med Nobel-trusler

Kinesiske myndigheter har gjort det klart både i for- og etterkant av tildelingen av Nobels fredspris til den kinesiske menneskerettighetsforkjemperen og regimekritikeren at den ikke blir sett på med blide øyne.

• Les: Liu Xiaobo får Nobels fredspris
• Les: - Dette vil utløse raseri i Kina

De har også advart mot at forholdet til Kina vil lide som følge av tildelingen .

– Dette minner veldig om da Dalai Lama fikk fredsprisen i 1989. Da sa kinesiske myndigheter også at det ville skade forholdet mellom Kina og Norge, og at tildelingen ville få konsekvenser, men så skjedde det ikke noe, sier Øivind Stenersen.

– Den kinesiske ambassadøren kom naturligvis ikke til utdelingsseremonien, men det førte ikke til andre konsekvenser enn det.

Kraftige reaksjoner

Nobelkomiteens avgjørelse har flere ganger vakt sterke reaksjoner. Det er ikke noe nytt at myndighetene i fredsprisvinnerens hjemland går sterkt imot komiteens valg.

• Les: Nobels fredspris 2000-2010

– Da den iranske menneskerettighetsforkjemperen Shirin Ebadi ble tildelt Nobels fredspris i 2003, reagerte prestestyret i Iran kraftig. De gikk sterkt ut og mente det var en innblanding i innenrikspolitiske forhold, forteller Stenersen.

Også sovjetiske myndigheter reagerte kraftig da Andrei Sakharov fikk prisen i 1975, og den burmesiske militærjuntaen var svært lite fornøyd med at Aung San Suu Kyi ble fredsprisvinner i 1991.

– En annen som raste, var Hitler da passifisten Carl von Ossietzky ble vinner av Nobels fredspris for 1935, sier Stenersen.

Forlot komiteen i protest

Mens årets fredspris har vakt sinne og reaksjoner i Kina, var det full enighet om tildelingen innad i Nobel-komiteen. Komitéleder Thorbjørn Jagland har fortalt at komiteen gikk enstemmig inn for Liu Xiaobo.

Slik har det ikke alltid vært.

• Les: Flest hvite menn har fått prisen

I 1936, da Carl von Ossietzky fikk fredsprisen for året før, lot to av komiteens medlemmer, utenriksminister Halvdan Koht og tidligere stats- og utenriksminister Johan Ludwig Mowinckel, være å møte da komiteen hadde sitt avgjørende møte.

Koht fryktet reaksjonen fra Hitler overfor Norge dersom en komité med utenriksministeren som medlem, ga prisen til Ossietzky. Mowinckel sa at han ikke delte Kohts syn, men når Koht valgte ikke å møte opp, ville heller ikke han gjøre det. Begge ble skiftet ut ved neste gangs valg av komitemedlemmer.

I 1973, da Henry Kissinger og Le Duc Tho ble utropt som vinnere, gikk to av komiteens medlemmer, Einar Hovdhaugen og Helge Rognlien ut.

De to var mot avgjørelsen til komitéflertallet, men gikk ut i protest mot at komitélederen utad ga inntrykk av enighet i komiteen. Komiteen oppgir aldri om det har vært dissens, men de reagerte på måten Aase Lionæs hadde ordlagt seg på.

I 1994, da Arafat, Peres og Rabin, delte prisen, valgte Kåre Kristiansen å forlate Nobelkomiteen i protest.

Sju ganger har ikke prisvinneren kommet

Årets Nobelpris-vinner Liu Xiaobo sitter fengslet i Kina for å ha ytret seg kritisk om regimet, og for vært med på å skrive et utkast til en ny kinesisk grunnlov.

Dermed er det lite trolig at han selv kan komme til Oslo 10. desember for å motta prisen.

Sju ganger tidligere har det skjedd at prisvinneren ikke har tatt imot prisen selv.

Første gang var Carl von Ossietzky i 1936. I 1973 ble Le Duc Tho tildelt Nobels fredspris sammen med Henry Kissinger, men Le Duc Tho takket nei til prisen. Kissinger tok imot prisen, men ville da ikke komme til Norge for å motta den personlig, så det var den amerikanske ambassadøren som tok den imot på Kissingers vegne.

I 1975 var det Andrei Sakharov som ikke kunne møte opp personlig. Han fikk ikke utreisetillatelse, og kona Jelena Bonner mottok prisen på hans vegne.

Da Mohammad Anwar Al-Sadat delte prisen med Menachem Begin i 1978, kom ikke Sadat for å motta den. Han sa at han ikke hadde tid, men mye tyder på at han ikke ville stå sammen med Begin.

Lech Walesa kom ikke personlig for å motta prisen i 1983. Kona måtte hente prisen fordi han var redd for at de polske myndighetene ville stenge ham ute fra landet dersom han reiste ut.

I 1990 ble Mikhail Gorbatsjov skuffet over reaksjonen i Sovjetunionen og kom ikke for å motta prisen i Oslo. Men i juni året etter ble det holdt en ny seremoni, og da stilte Gorbatsjov.

Fredsprisvinneren i 1991, demokratiforkjemperen Aung San Suu Kyi, satt i husarrest i Burma, og prisen ble mottatt på hennes vegne av de to sønnene hennes.