En er drapsanklaget, en «glemt» hjemme og en hardtarbeide aktivist

En har vunnet et presidentvalg, blitt beskyldt for juks og for å ha drept opposisjonelle. En annen er nærmest glemt av sine medsøstre og oppnevnt som leder for landets dialogprosess, mens den tredje reiser verden rundt for å holde «den arabiske våren» varm.

• Multimedia: Alle Nobel-fredsprisvinnere gjennom tidene

Harde beskyldninger

Det vakte stor oppsikt da sittende president Ellen Johnson Sirleaf ble utropt til en av vinnerne av Nobels fredspris for 2011, dagen før første omgang av det liberiske presidentvalget.

Beskyldningene haglet, spesielt fra hennes argeste motkandidat, Winston Tubman.

– Sirleaf fortjener ikke denne prisen på grunn av volden hun har påført dette landet, uttalte Tubman like etter prisen ble kjent.

• Les: – Johnson spilte ikke en viktig rolle i fredsprosessen i Liberia

Grov vold og opposisjonens boikott kastet skygger over valget, og da fire mennesker ble skutt og drept da politiet åpnet ild mot tilhengere av opposisjonen, mente flere at Sirleaf ikke var en verdig vinner av en fredspris.

• Les: Det butter for Nobelpris-vinneren

Men Ma Ellen ble gjenvalgt med over 90 prosent av stemmene i andre valgomgang, uten noen seriøs motkandidat.

Vanskeligere

– Det har egentlig ikke skjedd så mye etter valget. Det har vært en slags stille resignasjon. Johnson Sirleaf lovet forsoning, men det har vi ikke sett så mye til. På den annen side så starter ikke hennes andre presidentperiode før i midten av januar, så vi må kanskje smøre oss litt med tålmodighet, sier Liberia-kjenner, Morten Bøås ved FAFO.

En ting som derimot synes klart etter valgene i Liberia i høst, er at Johnson-Sirleaf ikke får det enklere politisk å gjennomføre målene hun har satt seg, og som hun gikk til valg på.

Hennes Enhetsparti (UP) tok bare 24 av de 73 plassene i parlamentet, og kvinnerepresentasjonen blant de nye folkevalgte er heller ikke blitt særlig høy, 13 i alt, til tross for betydelig ekspertinnsats og pengehjelp til aktuelle kandidater fra forskjellig FN-hold.

Vil bekjempe korrupsjon

Den svake valgdeltakelsen i den avgjørende runden svekker henne helt klart når hun skal fortsette å bekjempe korrupsjonen, som knapt har noen grenser i Liberias styre og stell.

For nettopp korrupsjon har vært en av Johnson Sirleaf hjertesaker, og hun har sparket ministre, embets- og tjenestemenn i vilden sky på grunn av litt for lange fingre etter at hun første gang ble valgt til president i 2005, men svært få har blitt straffet for å ha forsynt seg av offentlige midler eller bistandspenger.

– Det konfliktfylte valget var nok et prestisjenederlag for henne, og resignasjonen som preger landet etter valget er ikke bra for demokratiet. Jeg er redd for at Liberia ikke tåler en nytt valg som dette, der det i realiteten bare er en kandidat. For det var tydelig at det kun var Ellen som hadde resurser til å drive valgkamp. Hun hadde pengene og apparatet, opposisjonen gikk tom etter først valgrunde og var i realiteten sjanseløse, sier Bøås, som selv var i hovedstaden Monrovia like før valget og opplevde det hele på nært hold.

– Det var en skrikende forskjell i Monrovias gater i dagene før valget. Det hang bare plakater av Ellen og bare noen slitte, få av opposisjonen, forteller Bøås.

Johnson Sirleaf selv har i tiden etter valget trukket frem viktigheten av samarbeid.

«Nå som støvet legger seg etter valgkampen, er det på tide at vi begynner å bevege dette landet mot forening og forsoning», sa hun i en tale til nasjonen i slutten av november.

• Les: – Jeg er ydmyk og beæret

– Man forventer kanskje av en fredsprisvinner at hun strekker ut en hånd til opposisjonen, og jeg forventer at hun vil gjøre seg fortjent til prisen, sier Bøås.

I glemmeboken

I talen kunngjorde også Sirleaf at Liberias andre fredsprisvinner Laymah Gbowee hadde takket ja til å lede et nytt nasjonalt freds- og forsoningsinitiativ.

Gbowee som organiserte fredsbevegelsen som, i sin tid var med å bidro til president Charles Taylors fall og avslutningen på den brutale borgerkrigen.

– Gbowee har kommet helt i glemmebok, og ingen bryr seg egentlig om henne. Hun jobber med det hun alltid har gjort og har i realiteten ikke noen stor innflytelse i Liberia. Hun har sitt arbeid i Monrovia, men utenfor hovedstaden er det får som kjenner til henne, sier Bøås.

Siden Jagland annonserte de tre vinnerne har mange kvinner samlet seg i gatene i Liberias hovedstad Monrovia og beskrevet valget av årets vinnere som en vitamininnsprøyting for landet og en anerkjenning av liberiske kvinners kamp.

• Les: Stoltenberg: En viktig og verdig fredspris

– Vi er alle vinneren. Dette er ikke Laymah eller Ma Ellen sin pris, Denne går til alle kvinner i Liberia, sier Cecelie Danilwolie ved Kvinne-fredsinitiativet i Monrovia til nyhetsbyrået All Africa.

Bøås tror virkeligheten er litt mer delt.

– Lufta har gått litt ut av ballongen, og det er ikke mange i Liberia som bryr seg om fredsprisen. De har nok med sitt. Men blant hennes tilhengere så er dette en anerkjennelse på at de har valgt riktig president, mens blant hennes motstandere så er dette bare nok et bevis på at Ellen bruker mer tid på utlandet enn problemene i hjemlandet, sier Bøås.

De tre kvinnene får prisen for sin «ikke-voldelige kamp for kvinners sikkerhet og deres rett til full deltakelse i fredsbyggende arbeid», heter det i begrunnelsen for årets tildeling.

– Burde vunnet alene

Etter to år med til dels svært kontroversielle vinnere, har det vært lite kritikk og til dels lite engasjement å spore for valget som ble kunngjort av Nobelkomiteens leder, Thorbjørn Jagland, for to måneder siden.

– For Tawakkul Karman er situasjonen litt annerledes. Hun kan potensielt spille en stor rolle, det avhenger litt av hva som skjer i Jemen, sier Bøås.

• Les: Tror fredsprisen kan være avgjørende for situasjonen i Jemen

Den lille kvinnen, som kastet niqaben, stod frem som en av Jemens sterke kvinner under kampen mot landets president Ali Saleh.

Hun har blitt kalt «jernkvinnen» og «revolusjonens mor» og har reist verden rundt med sin kritikk av styret i sitt hjemland Jemen.

– Denne prisen er til hele det jemenittiske folket. Til martyrene som stod opp mot Ali og hans banditter, fortalte hun internasjonale journalister ved teltet sitt da det ble kjent at hun var en av årets tre fredsprisvinnere.

– Hun har vært en aktivist og modig stått for noe det siste året, det har nok ikke de to andre. Jeg har nok i mitt stille sinn tenkt tanken om at hun kanskje burde vunnet prisen alene og ikke delt den, sier Bøås.

Siden opptøyene startet i Golfstaten i januar har flere hundre blitt drept. Og sittende president Ali Saleh gikk i slutten av november med på å overlate makten i landets til sin visepresident.

Karman på sin side har forlatt sitt telt i sentrum av hovedstaden Sanaa og reist verden rundt for å demonstrere mot regimet i hjemlandet. Hun har deltatt på demonstrasjoner utenfor FNs hovedkvarter i New York og troppet opp ved den internasjonale straffedomstolen i Haag for å argumentere for at president Saleh bør straffeforfølges.

– Jeg lovet mine brødre og søstre i Jemen at noen av det første jeg ville gjøre etter at jeg ble tildelt fredsprisen var å få Saleh tiltalt av Den internasjonale krigsforbryter domstolen i Haag, fortalte Karman de fremmøtte journalistene i Haag, den siste uken i november.

På lørdag mottar hun fredsprisen som første arabiske kvinne sammen med Ellen Johnson Sirleaf og Laymah Gbowee.