«Ingen» skriver om Gbowee, Karman og Johnson Sirleaf

Det ble skrevet fire ganger så mye om Barack Obama som fredsprisvinner enn om årets tre vinnere.

Ifølge en undersøkelse NRK.no har gjort av norske riks- og regionsaviser, ble det skrevet 680 Nobel-artikler om USAs president Barack Obama i perioden fra det ble kunngjort at han ble tildelt prisen i 2009 til 9. desember samme år, dagen før utdelingsseremonien.

Til sammenligning er det i samme periode i år skrevet til sammen 164 artikler om årets fredsprisvinnere, den liberianske aktivisten Leymah Gbowee og president Ellen Johnson Sirleaf og Tawakkul Karman fra Jemen.

• Rød graf = Barack Obama, grønn graf = Liu Xiaobo, blå graf = Gbowee/Johnson Sirleaf/Karman

– Styres av hva som er kontroversielt

– Hadde man gjort en sammenligning også i internasjonale medier, tror jeg forskjellen hadde vært enda større. Vi dekker prisen uansett, men internasjonalt blir mediedekningen mindre hvis fredsprisvinnerne ikke er kontroversielle, sier fredsforsker Kristian Berg Harpviken, direktør ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

– Det er synd, men ikke overraskende. Jeg mener det er en veldig viktig tildeling og hadde ønsket meg at den fikk større oppmerksomhet. Men de tre kvinnene har selv sagt at de opplever at deres gjennomslagskraft nå har økt kraftig, og det er jo det viktigste.

Av til sammen 1329 Nobelpris-artikler i de aktuelle periodene i 2009, 2010 og 2011, ble over halvparten, 51,2 prosent, skrevet om Barack Obama.

36,5 prosent av dem var om den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo og 12,3 prosent om Ellen Johnson Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakkul Karman.

– Først og fremst er dette et resultat av at media i stor grad styres av hva som er kontroversielt. I 2009 og 2010 var fredsprisvinnerne ekstraordinært kontroversielle, og dessuten var Obama på den tiden verdens største yndling, sier Berg Harpviken.

Mindre interessante land

Mens det i år har vært nær utelukkende positive reaksjoner på tildelingen, var tildelingen av Nobels fredspris til Barack Obama svært omdiskutert. Det manglet ikke på kritikk, og selv Obamas første kommentar var at han tvilte på om han hadde gjort seg fortjent til fredsprisen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Og det kinesiske sinnet, som startet med tildelingen av Nobels fredspris til den kinesiske regimekritikeren Liu Xiaobo i fjor, varer ennå.

I år er det Liberia og Jemen Nobelkomiteen har satt søkelyset på gjennom den historiske tildelingen til tre kvinner.

– Geografien er nok også en del av årsaken til den labre interessen. Verken Jemen eller Liberia er konflikter som preger medias overskrifter, sier Berg Harpviken.

– Jeg skulle ønske at mediene hadde løftet frem disse konfliktene som det ikke har vært så mye fokus på. Men jeg tror likevel at tildelingen i år er en Nobels fredspris som vil stå seg veldig godt i et mer langsiktig perspektiv. Dette handler ikke bare om kvinners rolle, det handler også om å løfte frem en ikke-voldelig kamp for fred og demokrati.

• Undersøkelsen er foretatt gjennom søk i de norske riks- og regionsavisene Aftenposten (inkludert A-magasinet), Adresseavisen, Bergens Tidende, Dagbladet, Dagens Næringsliv, Dagsavisen, Fædrelandsvennen, Klassekampen, Morgenbladet, Nationen, Nordlys, Stavanger Aftenblad, VG og Vårt Land.