Nobelkomiteens leder Gunnar Berge taler under fredsprisutdelingen i Oslo Rådhus mandag. (Foto: Knut Fjeldstad / SCANPIX )
- Selv om USA illustrerer prinsippet klarest, er alle land mer eller mindre selektive i sin holdning til FN. De er for et aktivt FN når de har behov for og muligheter til å få FNs støtte. Men når FN står for andre holdninger, prøver de å begrense organisasjonens innflytelse, sa Berge i sitt foredrag under prisutdelingen til FN og generalsekretær Kofi Annan i Oslo Rådhus.
Berge trakk linjer tilbake til FNs forløper, Folkeforbundet, som USA nektet å bli medlem av i mellomkrigstiden, fordi en forpliktende internasjonal organisasjon kunne begrense landets suverenitet.
Skamros til Annan
FNs generalsekretær Kofi Annan mottar diplom og medalje av Nobelkomiteens formann Gunnar Berge. (Foto: Scanpix/Heiko Junge)
- Ingen har gjort mer enn Kofi Annan for å revitalisere FN, sa Berge i en sterk hyllest til organisasjonens generalsekretær.
- I løpet av kort tid etter at han tiltrådte i januar 1997, klarte han å gi FN en posisjon utad og en moral innad som organisasjonene knapt hadde hatt tidligere. FNs struktur er blitt strammet opp og effektivisert. Generalsekretæren har stått sentralt i bestrebelsene for å løse en hel serie internasjonale konflikter, sa Berge, som mente det bare er Dag Hammarskjøld som tåler sammenligning med Annan av FNs tidligere generalsekretærer.
Hammarskjøld, som ble tildelt fredsprisen etter sin død ved en flystyrt i Afrika i 1961, har vært et ideal for Annan.
- Den storpolitiske utviklingen har gitt Annan større armslag enn Hammarskjøld hadde, og Berge sa at Annan som leder er mer av en lagspiller.
Humanitær intervensjon
Berge drøftet FNs og verdenssamfunnets dilemma mellom nasjonal suverenitet og det humanitære behov for intervensjon, som blant annet ble satt på spissen under massakrene i Rwanda i 1994.
- Kolonimaktenes politikk i Afrika og Asia, Sovjetunionens innmarsjer i Øst-Europa og USAs ulike inngripener på den vestlige halvkule viser behovet for å beskytte de små staters suverenitet. Men i en situasjon med borgerkriger i mange land, er det en betydelig pris å betale dersom staters suverenitet skal være absolutt. Myrderiene i Rwanda lærte oss alle, og ikke minst Annan, at verden ikke trenger å bli noe bedre sted om man lar være å intervenere, sa han.
AHvorfor ikke før?
Nobelkomiteens leder sa det er påfallende at FN ikke tidligere har fått fredsprisen, ettersom den mest markante lange linjen i Nobelkomiteens virke i de 100 år som er gått siden første tildeling har vært ønsket om å styrke det internasjonale samarbeidet mellom stater.
-Noe kan skyldes skuffelse over at FN ikke helt ble det mange hadde håpet i 1945, sa Berge, som også minnet om at hele 13 priser i etterkrigstiden er gått til organisasjoner eller personer med tilknytning til FN.