Hopp til innhold

Barack Obama får fredsprisen

USAs president Barack Obama er årets vinner av Nobels fredspris.

Barack Obama
Foto: Scanpix/AFP

Obama var med i spekulasjonene, men få trodde Nobel-komiteen turde å være så modig at de gir prisen til en amerikansk president som har sittet i stolen under ett år.

- Obama får fredsprisen for sin ekstraordinære innsats for å styrke demokrati og mellomnasjonalt samarbeid. Han har som president skapt et nytt klima i internasjonalt diplomati der dialog og forhandlinger foretrekkes som virkemidler, sa Nobel-komiteens leder Thorbjørn Jagland da han annonserte Obama som fredsprisvinner klokken 11 i dag.

- Det er sjelden en person i den grad har tent håp i verdens folk som det Obama har gjort, fortsatte Jagland.

Nobelskomiteens begrunnelse

- Han har skapt et nytt internasjonalt klima. USA har også nå en mer konstruktiv rolle i klimautfordringene.

Video nsps_upload_2009_10_9_11_9_29_3597.jpg
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

Derfor får han fredsprisen.

På spørsmål om utdelingen ikke er vel dristig, svarte Jagland:

- Det er fullt mulig å si at dette er dristig, men alt han har gjort er mer enn nok til å si at han har oppfylt Nobels testamente, nemlig den som det siste året har gjort mest, svarte Jagland.

Han sammenlignet tildelingen i år med tildelingen til Willy Brandt i 1971 og Mikhail Gorbatsjov i 1990. Brandt sto i spissen for oppmykingspolitikken mellom Øst- og Vest-Tyskland, mens Gorbatsjov forsøkte seg med sin åpenhetspolitikk, innenlands og utenlands.

- De hadde heller ikke oppnådd mye da de fikk prisen, men se hva de har betydd. Man kan si at Barack Obama forsøker å endre verden, slik de to andre forandret Europa. Og vi er nødt til å få verden inn på et bedre spor, sa Jagland.

Mange intiativ

Det er trolig Obamas tale i Kairo 4. juni i år hvor han strakte ut hånden til alle verdens muslimer, hans lovnader om en ny fredsprosess i Midtøsten og hans forslag om å vrake det planlagte rakettskjoldet i Europa som har vært de sterkeste faktorerene for Nobel-komiteen.

I tillegg lovet han en ny utenrikspolitisk kurs for USA - en kurs som påvirker hele verden.

Kairo-talen

- Jeg er kommet til Kairo for å søke en ny begynnelse mellom USA og verdens muslimer, sa Obama da han holdt forsoningstalen i den egyptiske hovedstaden. Han hadde starte talen med å takke og hilse tilhørerne på arabisk.

– Jeg vet at en endring ikke kan skje over natten, men jeg er overbevist om at vi må lytte, lære og respektere hverandre for å bevege oss framover, sa Obama, og understreket hvor viktig det er med ærlighet.

Han fremholdt at han ønsker en ny begynnelse mellom USA og den muslimske verden, basert på gjensidig respekt og felles interesser. Inkludert i dette var også USAs mangeårige fiende, Iran. Han gav også Israel at de måtte forholde seg til sin arabiske omverden.

Video nsps_upload_2009_10_9_11_14_1_3598.jpg
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

Dagsrevyen 4. juni.

Obamas varslede tale var sett frem til av en hel verden. Synet til den knallharde gamle republikanske haukekjernen med visepresident Dick Cheney, forsvarsminister Donald Rumsfeld, viseforsvarsminister Paul Wolfowitz og rådgiveren Karl Rove hadde dominert verdensordenen i åtte år.

"Den som ikke er med oss, er mot oss" lød mantraet, og det resulterte i kriger, brutte forhold og mistenksomhet mellom verdensdelene.

Ble stemplet som naiv

– Syklusen med mistenksomhet og splid må ta slutt, sa Obama i Kairo og fastslo at islam ikke er en del av problemet, men en del av det å skape fred.

Allerede som presidentkandidat i valgkampen mente Obama at USA burde snakke med sine fiender, inkludert Iran. Men han ble forsøkt sablet ned for det både fra republikansk og demokratisk hold.

Forholdet mellom USA og Iran har vært anstrengt siden Iran ble proklamert som islamsk republikk i 1979, og har ikke blitt bedre av Irans atomambisjoner og angivelige støtte til islamistiske grupperinger de siste årene. Landet ble av president George W. Bush inkludert i "Ondskapens akse".

Obama holdt på sitt,og i en videohilsen to måneder etter innsettelsen som president understreket han at han mente alvor.

– Jeg ønsker å snakke direkte til det iranske folk og lederne av Den islamske republikken Iran. Vi ønsker en ny start, sa Obama i videotalen, som var tekstet på farsi.

– Prosessen skal ikke drives fram ved hjelp av trusler. Vi ønsker et ærlig forhold basert på gjensidig respekt. Storhet måles ikke etter hvor stor evne man har til å ødelegge, men hva man klarer å skape, sa han.

Obama ønsket Iran velkommen inn til sin «rettmessige plass i verdenssamfunnet», men insisterte også på at myndighetene i Teheran må gjøre sin del for at en forsoning kan finne sted.

– Denne plassen er deres, men med den følger det også et ansvar, og den oppnås ikke ved hjelp av våpen og terror, men gjennom fredelige handlinger som demonstrerer det iranske folks virkelige storhet.

Setter USA i fare

Den knallharde eks-visepresidenten Dick Cheney har flere ganger siden presidentskiftet uttalt at Obama setter USAs sikkerhet i fare, og river ned alt Bush-adminstrasjonen forsøkte å bygge etter terrorangrepene 11. september 2001.

- Ytterliggående muslimer har utnyttet det anstrengte forholdet, men USA og islam behøver ikke å være i konkurranse med hverandre, sa Obama i Kairo.

Han trakk da frem sin egen bakgrunn, som kristen med kenyansk far og med deler av oppveksten i det muslimske Indonesia.

Video nsps_upload_2009_10_9_11_9_29_3597.jpg
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

Derfor får han fredsprisen.

Stengte Guantanamo

President Obama lovet også i valgkampen å stenge den omstridte fangeleiren Guantanamo på Cuba, hvor personer mistenkt for terrorisme eller bånd til muslimske terrorister ble internert, uten dom eller rettslig kjennelse.

Avhørsmetodene og mistanke om tortur, godkjent helt til topps i Det hvite hus under Bush, hadde vakt offentlig strid i flere år.

Noe av det første Obama gjorde som nyinnsatt, var å undertegne loven som startet stengningen av Guantanamo.

Legger ned rakettskjold

Obama har skrinlagt det omstridte rakettskjoldet som Bush-regjeringen hadde på trappene i Europa, og han tok til orde for ny atomnedrustning i sin tale til FNs hovedforsamling i høst.

Han og hans utenriksminister Hillary Clinton sa de ønsket en "restart button" i forholdet til Russland, etter det svært kjølige klimaet som hadde utviklet seg mellom Russland og USA de siste årene.

Det som forsuret mest var rakettskjoldet. Tidligere president George W. Bush holdt fast på at skjoldet var et forsvar mot raketter fra stater som Iran og Nord-Korea, og ikke Russland, men fikk ikke overbevist russerne som reagerte sterkt. Landet truet med å plassere ut langtrekkende Iskander-raketter i Kalingrad, som ligger inneklemt mellom NATO-landene Polen og Litauen.

Den formelle begrunnelsen for vraking av rakettskjoldet er at Iran ikke har kommet så langt i utviklingen av langtrekkende raketters som antatt. Og at dette reduserer risikoen og faren for angrep mot europeiske hovedsteder og det amerikanske kontinentet. USA mener også å vite at Iran nå satser mer på kort- og mellomdistanseraketter.

Vrakingen av rakettskjoldet har gitt mulighet til nytt tøvær mellom øst og vest, det vil si Russland, NATO, EU og resten av Vesten, etter at gufs fra tidligere kulde. Den russiske utenriksministeren Sergei Lavrov er ennå ikke helt fornøyd, og sier i dag at Obama-regjeringens beslutning fortsatt reiser en rekke spørsmål.

Fredsprosess i Midtøsten

I tillegg kommer Obama-regjeringens bestrebelser for fred i Midtøsten. Både Obama og hans utenriksminsister Hillary Clinton har gjentatt at de ser for seg en tostatløsning, med Israel og Palestina side om side.

Og har gitt Israel klar beskjed om at de må lære seg å forholde seg til sin arabiske naboer, og forventer en bedre oppførsel fra landet siden, enn hva den jødiske staten har utvist de siste årene.

USA har gjenopprettet sine forbindelser med Syria, som nå brukes som en aktiv part i bestrebelsene på å få til en fredsløsning. I tillegg har han som lovet startet tilbaketrekningen av amerikanske soldater fra Irak, men til gjengjeld trappet opp og lagt grunnen for ny strategi i Afghanistan. Blant annet åpner han for å gi Taliban en rolle i landet.