Dette kan tale mot Nobel-favorittene

Både pave Frans, Edward Snowden og Malala Yousafzai er blitt pekt på som favoritter til årets Nobels fredspris av mange. De har alle tre gjort seg bemerket, men Nobelkomiteen må ha gjort flere avveininger.

Edward Snowden

Edward Snowdens avsløringer om amerikansk overvåking har fått store ringvirkninger, men har han fått Nobelkomiteens støtte?

Foto: FREDERICK FLORIN / Afp

Klokken 11 i formiddag får vi vite hvem Nobelkomiteen vil tildele Nobels fredspris i år.

I forkant har spekulasjonene vært mange, og det er flere kandidater som har skilt seg ut som favoritter.

Populær pave – men hva med kvinners stilling og abortsynet?

Ifølge både veddemålsagenter og flere fagfolk har paven vært blant dem som er blitt trukket frem som en som kan bli årets fredsprisvinner.

Pave Frans, opprinnelig født Jorge Mario Bergoglio i Argentina, har etter at han ble Den katolske kirkes overhode i mars i fjor vært en svært populær pave.

Pave Frans lar seg avbilde sammen med en gutt

Pave Frans stilte villig opp på bilder sammen med ungdommene som var invitert til Vatikanet i mai. Ungdommene var fra fattige nabolag i Napoli og Roma.

Foto: Riccardo De Luca / Ap

Pave Frans har oppfordret Den katolske kirke til å ikke være så opptatt av «trangsynte regler», men heller legge vekt på medfølelse og medmenneskelighet snarere enn fordømmelse i forbindelse med saker som abort, homoseksualitet og prevensjon.

I desember i fjor uttalte pave Frans at han ikke ville dømme om noen er homofile og samtidig ønsker å følge Herren. I tillegg til å ha blitt kåret til «Årets person» av amerikanske Time Magazine, vant han en tilsvarende kåring i «The Advocate», som er USAs eldste magasin for homofile.

Paven har også satt søkelys på fattigdomsbekjempelse, og han har erklært nulltoleranse mot seksuelle overgrep og satt i gang etterforskning av tre biskoper som er mistenkt for overgrep.

Spørsmålet er om han har tilstrekkelige resultater og handling å vise til, eller om en fredspris til ham bare ville bli sett på som en pris for håp og «fagre ord».

I Den katolske kirke er det også fremdeles et forbud mot kvinnelige prester. Det er grunn til å tro at dette er et element Nobelkomiteen må ha tatt med i sine vurderinger.

Synet på abort innen Den katolske kirke er også noe som har vakt sterke reaksjoner, og har vært blant argumentene som talte mot at en tidligere pave, pave Johannes Paul II, kunne få fredsprisen.

Heller ikke med pave Frans som katolikkenes overhode ligger det an til noen klar endring i Den katolske kirkes lære. I januar i år, like før Nobelkomiteen begynte arbeidet med å finne årets fredsprisvinner, uttalte pave Frans at abort er avskyelig og sammenlignet det med en bruk-og-kast-holdning til menneskeliv.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Paven er en av de nominerte til årets Nobels fredspris.

Kan få storpolitiske reaksjoner

Blant de nominerte til årets fredspris finner vi også Edward Snowden, den tidligere datateknikeren som utførte oppdrag for den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA.

Via internasjonale medier har Snowden offentliggjort hemmelige opplysninger om amerikansk overvåking av nasjonal og internasjonal tele- og datatrafikk.

Snowden er av mange pekt på som en av årets favoritter, men også i dette tilfellet har Nobelkomiteen måttet vurdere flere forhold.

USAs utenriksminister John Kerry er blant dem som har kalt Snowden en forræder, og den amerikanske etterretningssjefen James Clapper har sagt at Snowden-avsløringene «skader USA i størst mulig grad», og at etterretningsinformasjonen han har offentliggjort, blant annet kan utnyttes av terrororganisasjoner.

USA har siktet Snowden for spionasje, men den amerikanske presidenten – og tidligere fredsprisvinneren – Barack Obama åpnet for at det blir endringer i retningslinjene for etterretningstjenesten.

Snowden er like fullt etterlyst av amerikanske myndigheter, og en fredspristildeling til ham vil kunne ses på som et kraftig spark til amerikanske myndigheter. Som følge av etterlysningen vil man også få en situasjon hvor én fredsprisvinner, Barack Obama, jager en annen, Edward Snowden.

Snowden har asyl i Russland, og Nobelkomiteen kan også ha vurdert om den russiske presidenten Vladimir Putin kan bruke en fredspris til Snowden mot USA i den spente situasjonen som allerede rår i dag mellom Vesten og Russland.

Den amerikanske varsleren er begjært utlevert av USA, noe Russland har nektet, men Norge har utleveringsavtale med USA. Også dette kan by på problemer.

Stortingsrepresentant for regjeringspartiet Høyre, Michael Tetzschner, har uttalt at norsk politi både kan og bør arrestere Snowden dersom han kommer til Norge for å motta fredsprisen.

Nobelkomiteen må også ha vurdert om Snowden faktisk var berettiget til å gå ut med avsløringene slik han gjorde, og i den mengden han gjorde. Kunne han ha fått frem sitt budskap uten å avsløre så detaljert informasjon at den i verste fall kan misbrukes av folk med onde hensikter?

Enkelte av innvendingene er at han kunne ha forsøkt å gå tjenestevei, som til den amerikanske Kongressens kontrollkomité, før han offentliggjorde etterretningssensitiv informasjon.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

SNOWDEN-091014T-URIX

Er Malala fremdeles for ung?

I år, som i fjor, regnes Malala Yousafzai som en av fredsprisfavorittene. I fjor var hun for ung, nylig skutt av Taliban i sin ungdomskamp for utdanning for jenter.

Hun har siden fortsatt sin kamp for jenters rett til skolegang og utdanning, og hennes gjentatte budskap har vært at barns rett til skolegang er grunnlaget for fred og ett av de viktigste midlene i kampen mot ekstremisme.

– Blyanter er mektigere enn våpen. For et våpen kan bare drepe, mens en blyant kan redde liv, er tenåringens klare tale.

Malala Yousafzai

Malala Yousafzai er bare 17 år gammel, men har allerede rukket å bli et verdenssymbol for kampen for retten til skolegang og utdanning for jenter.

Foto: Susan Walsh / Ap

Malala har det siste året også hatt samtaler og diskutert utdanning med en rekke statsledere, som USAs president Barack Obama, Nigerias president Goodluck Jonathan og den norske statsministeren Erna Solberg, hun har vært i Jordan ved den syriske grensen for å hjelpe syriske flyktninger, og hun har mottatt flere priser.

Fondet som er opprettet i hennes navn, Malala-fondet, har nå fått etablert sitt arbeid i flere land og bidrar i dag til jenters skolegang i Pakistan, Nigeria, Jordan og Kenya.

Man kan dessuten hevde at Malalas kamp er blitt ytterligere aktualisert nettopp i år. Den militante islamistgruppen Boko Haram driver krig mot skolegang og bortførte i våres 200 skolejenter fra skolen de gikk på i Nigeria.

Og i et nyhetsbilde som det siste året i stor grad har vært preget av jihadister, er Malala er friskt, muslimsk ideal.

Dersom Nobelkomiteen har valgt den pakistanske jenta som vinner av Nobels fredspris i år, vil hun være den klart yngste vinneren i fredsprisens historie.

Selv om hun har etablert seg i enda større grad enn i fjor som en forkjemper for jenters rettigheter, og gått i enda større grad fra å være et symbol til å bli en aktiv aktør, er nettopp hennes unge alder noe av det Nobelkomiteen må ha tatt med i vurderingen.

Nobelkomiteens sekretær Geir Lundestad har uttalt at det ikke er noen aldersgrense for prisen, men komiteen må ha vurdert om Malala fremdeles er for ung til å tåle tyngden av verdens mest prestisjefulle pris – samt det løpet som da blir lagt for henne allerede som tenåring. Kan en Nobels fredspris i så ung alder kanskje til og med gjøre kampen hennes vanskeligere?

Å være fredsprisvinner kan forandre livet, enten du er statsleder eller grasrotaktivist, det kan skape håp og begeistring og gi beskyttelse i form av økt internasjonal oppmerksomhet, men det kan også trigge fiender og gjøre personen til et større terrormål. Dette er avveininger komiteens medlemmer ikke tar lett på.

Da mange uttrykte skuffelse over at Malala ikke ble tildelt Nobels fredspris i fjor, uttalte Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland følgende til CNN:

– Malala er en enestående og modig kvinne, og hun vil uten tvil være en kandidat kommende år.

Det vanligste har også vært at tidligere vinnere av Nobels fredspris har vært nominert flere ganger og ofte stått lenge i sitt arbeid og sin kamp, før de trakk det lengste strået. Det hører til sjeldenhetene at en kandidat kommer opp i rekordfart og vinner prisen.

MALALA-091014T-URIX