Normal

– Problematisk å gi fredsprisen til internett-aktivister

To av favorittene til Nobels fredspris var sentrale i revolusjonen i Egypt. Men så mange grupper var involvert at ikke alle kan forenes bak prisvinneren, tror sosialantropolog.

Tahrir-plassen/Wael Ghonim

Wael Ghonim (t.h.) er utpekt som en av favorittene til årets fredspris, men har trolig ikke alle som demonstrerte på Tahrir-plassen bak seg.

Foto: Tara Todras-Whitehill / Ap

Klokken 11 i dag blir det kjent hvem som blir tildelt Nobels fredspris for 2011.

Flere har allerede utpekt flere representanter fra den arabiske våren til kandidater. Israa Abdel Fattah fra 6. april-bevegelsen og Googles tidligere markedssjef Wael Ghonim regnes som storfavoritter .

– Kan ikke peke ut enkeltledere

kapital

Unni Wikan tror det blir vanskelig å dele ut en pris alle egyptere kan stille seg bak.

Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

Sosialantropolog og professor Unni Wikan tror det vil være en dårlig idé å gi årets fredspris til én eller flere av de involverte i den egyptiske revolusjonen.

– Jeg ser for meg at det kan bli veldig problematisk. Antakelig vil det ikke bli godt mottatt der nede, sier Wikan til NRK.no.

Hun peker på at mange ulike grupperinger og aktører stod sammen i vårdagene i den egyptiske hovedstaden, men at det ikke nødvendigvis betyr at de kan forenes på andre måter.

– Revolusjonen bestod av løse bevegelser og mange nettverk med forskjellige interesser og agendaer. De gikk sammen for å styrte Mubarak og skape grunnlaget for en ny type frihet, men innbyrdes står de på veldig ulike posisjoner, sier Wikan.

– Det har ikke vært én eller to personer som kan kalles ledere av frihetsbevegelsen, mener professoren.

– Løse nettverk

Wikan sier det heller ikke er noe alternativ å kunne gi prisen til en gruppe eller organisasjon knyttet til revolusjonen.

– Problemet er at disse gruppene hadde en karakter av løse nettverk uten noen organisatorisk struktur. Skal man gi prisen til en gruppe, må den ha en formell struktur, sier Wikan.

Wael Ghonim kommenterte prisnominasjonen med å si at var det noen som fortjente prisen, så var det hele det egyptiske folk.

– Det er en forbilledlig uttalelse av ham, men det er jo helt urealistisk. Det bor 80 millioner mennesker i Egypt, så da blir det ikke så mye på hver, sier Wikan.

«Fryktens mur»

Også Albrecht Hofheinz, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, mener at det vanskelige med en tildeling av Nobels fredspris til noen av de arabiske internett-aktivistene, er at det ikke er en klar leder som vil være en naturlig kandidat fremfor andre.

Hofheinz, som har spesialisert seg på ytringsfrihet og bruk av internett i den arabiske verden, mener likevel at det ville være en god tildeling.

– Selv om de politiske institusjonene ennå ikke er på plass, har det skjedd en omveltning. Det store og viktige er at ungdom og andre brukere av sosiale medier har knust fryktens mur, sier han.

– Det har vært en endring i oppfatningen av dem selv, i hvordan de ser individets muligheter til å agere i verden og skape forandringer. Det kommer til å sitte igjen i den arabiske verden og prege denne generasjonen.

– Har skapt politisk offentlighet

Hofheinz mener bruken av sosiale medier i revolusjonene i Nord-Afrika bidro sterkt til å mobilisere og skape et samhold.

– Det skapte en følelse av at de ikke var alene. Mange andre var med og delte de samme oppfatningene, et viktig element for å knuse «fryktens mur». Dessuten spiller det en rolle for hvordan ungdommene danner sitt verdensbilde, sier Hofheinz.

Selv om bruken av sosiale medier i den arabiske verden i stor grad innebærer det samme som i vestlige land, har disse mediene ofte en ekstra dimensjon i araberverdenen, påpeker Hofheinz.

– Fordi andre kanaler ofte er politisk styrte og mindre tilgjengelige. Dermed har nok internett hatt en større betydning for å skape politisk offentlighet.