– Tvilte aldri på at jeg skulle komme

– Det norske folk har ventet veldig lenge på ditt besøk, sa statsminister Jens Stoltenberg da han kunne motta Aung San Suu Kyi i statsministerboligen i Parkveien.

Den burmesiske demokratiforkjemperen kom 20 minutter forsinket til møtet med statsminister Jens Stoltenberg på grunn av flyforsinkelse.

– Helt siden du fikk nobelprisen og Raftoprisen for over tjue år siden, har vi ventet på deg. Og nå er du endelig her. Du er hjertelig velkommen, sa statsminister Jens Stoltenberg på pressekonferansen i etterkant av deres felles møte hvor det ble diskutert ulike politiske tema.

• Les også: Hyllet av hundrevis av sine egne

Mange hindre venter

Aung San Suu Kyi har hatt en stående invitasjon til å komme til Norge for å holde sitt Nobelforedrag. Under utdelingen av fredsprisen i 1991, var det hennes eldste sønn Alexander som holdt en takketale på hennes vegne. Nå skal hun selv fremføre hva hun mener.

På spørsmål fra BBC måtte nobelprisvinneren innrømme at hun startet å skrive på foredraget i forrige uke.

– Så jeg har ikke holdt på med det i de 20 årene som er gått, sa hun, til latter fra pressekorpset.

– Foredraget vil reflektere hva jeg har opplevd og hvor jeg nå er, understreket hun.

Videre ble det spurt om hun noen gang trodde denne dagen ville komme.

– Selvfølgelig. Det har jeg alltid trodd. Det er derfor jeg har sagt at hvis jeg skulle få reise ut, så ville jeg reise til Norge.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Bra med hæren

På spørsmål fra New York Times - av samme person som for mange år siden traff henne, hennes avdøde ektemann Michael Aris og de to sønnene i huset i Rangoon som hun siden i så mange år sa i husarrest i - om hun føler at hun er blitt påført munnkurv i sin rolle som politiker, svarte hun nei.

– Jeg har alltid sagt det jeg føler er min plikt til å si, og jeg har aldri følt at jeg har hatt munnkurv. Også i husarrest sa jeg det jeg burde si, og jeg gjør det samme nå. Jeg tar ansvaret for alt jeg sier, og jeg sier kun det jeg kan ta ansvar for.

Hun fikk også spørsmål om militærets stilling og dets privilegier i det nye parlamentet, et militæret som i tiår styrte landet med jernhånd og ble regnet som ett av verdens verste regimer. Og som førte til at landet ble utsatt for internasjonale sanksjoner.

• Les: Slik ble hun verdens demokratiikon

– Jeg vil at militæret skal være en profesjonell hær som er elsket og respektert, sa hun og understreket at hun aldri har vært mot miltiæret, men at de ikke skal styre et land.

– Unge folk har begynt å forstå at en god og profesjonell hær er det beste for ethvert demokrati.

Av NRKs Asia-korrespondent Anders Magnus ble Suu Kyi spurt om oppmerksomheten hun mottar i Norge og andre land hun nå besøker, vil kunne føre til et anspent forhold til presidenten og militæret og i neste omgang holde tilbake den demokratiske prosessen.

– Hvordan vertslandene tar imot meg, er opp til dem. Vi tror på demokrati og suverenitet, og det er opp til disse landene å ta meg imot slik de vil.

• Les: Suu Kyi hyllet med gallamiddag: – Hun har alltid vært et forbilde

– Jeg kan ikke se hvorfor presidenten eller militæret skulle protestere mot dette. Jeg tror ikke de har noe å frykte fordi vi vil jobbe for nasjonal forsoning, sa hun.

Den spente situasjonen mellom buddhister og muslimer i delstaten Rakhine nordvest i landet, ønsket hun ikke å kommentere.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

På oppdagelsesreise

I sin innledning til pressekonferansen sa hun at hun følte hun var på en oppdagelsesreise.

– Da jeg begynte reisen fra Yangon, ble jeg spurt hva jeg følte. Jeg klarte ikke å svare, jeg var for travel med å forberede reisen. Men da jeg våknet og så ut av vinduet i Bern i dag morges, og så de høye fjellene og alle bygningene, forsto jeg at jeg var på en oppdagelsesreise

– Ting ser annerledes ut. Ikke på grunn av alle de høye husene, men fordi jeg ser gamle steder med nye øyne, sa hun.

– Jeg takker det norske folk og alle andre som har hjulpet oss med denne kampen. Men vi er ikke i mål, vi er i startfasen. Det vil ikke bli en enkel reise, det vil komme mange hindre. Men vi må løse dem i forsoningens ånd.