Samlet inn 100.000 underskrifter for at Manning skal få fredsprisen

– Bradley Manning forkortet Irak-krigen, sier Norman Solomon. Den amerikanske aktivisten er i Oslo for å overlevere et opprop for at fredsprisen skal gå til den spiondømte varsleren.

Underskriftskampanje for Bradley Manning

6000 sider med underskrifter skal overleveres til Nobelinstituttet, i håp om at Bradley Manning (bildet) får nobelprisen.

Foto: NRK/Scanpix
Norman Solomon

Aktivisten Norman Solomon er i Oslo for å kjempe Bradley Mannings sak.

Foto: NRK

«Manning har ytt en essensiell tjeneste til menneskeheten, og har gjort seg fortjent til vår respekt.».

Slik lyder en av flere tusen kommentarer fra folk som har skrevet under på oppropet for at fredsprisen skal gå til Manning.

Mandag tropper den amerikanske journalisten og aktivisten Noman Solomon opp på Nobelinstituttet i Oslo, for å overlevere den tunge bunken med over 100.000 underskrifter.

– Nobelkomiteen må anerkjenne at åpen informasjon er avgjørende for demokrati og fred, sier han.

De mer enn 6000 sidene med underskrifter er samlet inn gjennom en nettkampanje. Først og fremst er det amerikanere som har skrevet under, men en lang rekke andre land er også representert.

– Vi har ikke bare latt folk skrive under. Vi har også gitt dem muligheten til å uttrykke hvorfor de synes det er viktig at fredsprisen skal gå til Bradley Manning, forteller Solomon.

– Forkortet Irak-krigen

Selv er Solomon klar på hvorfor han mener at varsleren som i USA risikerer opp mot 90 års fengsel, fortjener en fredspris.

– Bradley Manning utsatte seg selv for en stor risiko, ved å lekke informasjon som viste hvorfor den pågående krigen i Irak var uakseptabel. På grunn av dette ble tempoet i USAs tilbaketrekking fra Irak skrudd opp. Han forkortet Irak-krigen, sier Solomon.

– Men Bradley Manning blir regnet for å være kriminell av mange. Er han en fredsstifter eller en trøbbelmaker?

– Fredsstiftere blir ofte fordømt som trøbbelstiftere i sin samtid. Dette gjaldt for eksempel Martin Luther King, som kom til Oslo for å få fredsprisen i 1964, sier han.

– Må vise at de er uavhengige

Norge sliter fortsatt med de diplomatiske ettervirkningene av at fredsprisen ble gitt til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo i 2010. Forholdet til Kina er ennå ikke normalisert.

Solomon vedgår at en fredspris til Manning nok ikke kommer til å falle i særlig god jord i Washington, men mener at Nobelkomiteen må vise at de ikke lar seg påvirke av Norges nære forhold til USA.

– Topplederne i USA er så opptatt av å fortsette å krige, at de nok ikke blir særlig fornøyde. Men jeg mener at det er i en fredspris' natur at den gjør visse myndigheter misfornøyde. Derfor håper jeg at nobelkomiteen kan vise at de er uavhengige, sier han.

Nobelinstituttet sier til NRK at de ofte mottar slike underskriftskampanjer, men at det ikke har noen innvirkning på hvem som får prisen.

Risikerer 90 års fengsel

Rettssaken mot Bradley Manning er ennå ikke ferdig. Straffeutmålingen gjenstår, men skyldspørsmålet er avgjort.

Bradley Manning er frikjent for den mest alvorlige anklagen mot ham, nemlig å ha ytet bistand til fienden.

Han er likevel dømt for fem brudd på spionasjeloven, fem tilfeller av tyveri, ett tilfelle av datasvindel og flere brudd på militære regler.

Han risikerer opp mot 90 års fengsel.