10 av 13 nobelprisvinnere fra USA

Tirsdag inviterte Obama «nobelklubben» til førjulstreff i Det hvite hus. Og der ble det trangt om saligheten.

Det er vanlig tradisjon at USAs president samler amerikanere som har vunnet Nobelprisen til audiens i Det ovale rom.

Storeslem fra USA

Og i år ble det ekstra folksomt. Hele 11 av årets 13 nobelprisvinnere er nordamerikanere, hvorav 10 er fra USA og én fra Canada.

Her er den fulle lista:

• Økonomi: Elinor Ostrom og Oliver E. Williamson (USA)
• Litteratur: Herta Müller (Tyskland/Romania).
• Kjemi: Thomas Steitz, Venkatraman Ramakrishnan (USA), og Ada Yonath (Israel).
• Fysikk: Charles Kao (USA/UK), George Smith (USA) og Willard Boyle (Canada).
• Fysiologi/medisin: Elizabeth Blackburn (USA(Australia), Carol Greider og Jack Szostak (USA).
• Fred: president Barack Obama (USA)

Uvanlig nok var presidenten selv en av årets vinnere. 10. desember mottar Barack Obama Nobels fredspris i Oslo, samme dag som de 12 andre nobelprisvinnerne mottar sine priser i Stockholm.

Washington Post melder at Obama under møtet skal ha imponert med sine kunnskaper om forskning.

– Han kommuniserte til oss at han anser forskning som svært viktig for landet, og at det er der vår framtid ligger, sier prisvinner Elizabeth H. Blackburn.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Store overføringer

Åtte av de ti nobelprisvinnerne fra USA har mottatt flere titalls millioner dollar i statlig støtte til forskning og utvikling, ifølge Det hvite hus.

Elinor Ostrom, som deler nobelprisen i økonomi, har mottatt over 150 millioner kroner i støtte gjennom sin karriere.

– Uten statlig hjelp ville ikke denne typen forskning blitt finansiert, sier Alan I. Leshner, som er sjef for forskerforeningen American Association for the Advancement of Science.

– Rekrutterer fra hele verden

Ifølge administrerende direktør i Norges forskningsråd, Arvid Hallén, kan noe av den amerikanske nobelprisdominansen forklares med USAs sterke forskningstradisjon.

– En del av den amerikanske suksessen er at de er i stand til å tiltrekke seg de beste fra hele verden og også har hele verden som rekrutteringsområde, sier han.

Han forteller at det etter andre verdenskrig er blitt satset veldig på grunnforskning i USA, noe som har gjort at amerikanske forskningsinstitutter har virket som en magnet på forskere fra andre land.

I tillegg har de amerikanske eliteuniversitetene, de såkalte Ivy League-skolene, kunnet nyte godt av å bli finansiert av private fond, som har ført til en gunstig ressurssituasjon som gjør at de kan stå enda sterkere økonomisk.

Spesialisering

– Det er også snakk om en veldig spesialisering, med tydeligere forskningsuniversiteter med færre studenter per lærer, sier Hallén.

Han sier at mens Universitetet i Oslo har over 30.000 studenter og har mange studenter på lavere grad, har Stanford University, University of California Berkley, Massachusetts Institutes of Technology (MIT) og Yale University færre studenter på lavere grad.

– Staben har mer viderekomne studenter. Det er et veldig trangt nåløye og de ansatte har veldig flinke studenter å bryne seg på, sier han.

– Hva kan Norge lære av USA?

– Vi har jo tenkt litt på det, sier Hallén.

Og i mens de tenker har Forskningsrådet startet Senter for fremragende forskning. Det finnes nå 21 sentre for fremragende forskning rundt om i landet.

– De beste forskergruppene har konkurrert om større bevilgninger og skapt tyngdepunkt rundt veldig gode forskningsgrupper som har tiltrukket seg forskere fra utlandet. På ett tidspunkt var 1/3 av dem som var tilknyttet sentrene fra utlandet, sier Hallén.

Han tror Norge kan lære av USA betingelsene for å dyrke fram gode forskergrupper.

– Vi må gi de beste bedre utfoldelsesmuligheter. Vi må gi mer til de aller beste, som vil skape et faglig tyngdepunkt som også kan tiltrekke seg andre forskere fra utlandet. Institusjonene og vi alle må tenke mer på at vi er i en internasjonal konkurranse der kampen om talentene er større. Vi må også kunne tilby bedre lønn, moderne utstyr og være fleksible i forhold til arbeidsvilkår, sier han.

Hallén sier at Norge imidlertid aldri kan bli helt som USA på forskningsområdet.

– På vårt beste kan vi også få fram veldig gode grupper, som ikke står noe tilbake for andre. Men vi er jo i utkanten av Europa og vi må gjøre en ekstra innsats for å holde et så høyt nivå når kampen om talentene er så stor, sier han.

Tror på nye norske nobelprisvinnere

Totalt 11 nordmenn har blitt tildelt Nobelprisen innenfor sitt felt, sist var Finn E. Kydland som i 2004 ble tildent Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel , populært kalt Nobelprisen i økonomi. Han delte prisen med amerikaneren Edward C. Prescott.

Hallén sier at forskerne i Norge har oppnådd mye og tror det igjen kan komme nobelprisvinnere fra Norge.

– Vi har flere potensielle nobelprisvinnere på flere fagfelt. Man skal være ydmyk i forhold til nivået på prisvinnerne, men jeg utelukker ikke at det kan skje igjen, sier han.