Berit Broen jobber for Statens Naturoppsyn i Forollhogna nasjonalpark. Der håper hun at fjellreven skal yngle igjen i sommer, etter at den har vært borte i 30 år. Oldefaren til Berit var en av dem som jaktet på fjellreven i den perioden den nesten ble utryddet.

Berit, oldefar og fjellreven

Der forfedrene drev jakt, jobber Berit med å få en truet art tilbake. Hun har drømmejobben i verdens vakreste «åpne kontorlandskap».

Vinter 2015: Det er en gnistrende vakker dag i Forollhogna i Trøndelag. Knapt et vindpust, sola stråler fra blå himmel og verden er hvit og vakker. «SNO-vær» kalles det, når det er så fint som i dag. Et lag lett snø på bakken der dyrene kan sette spor, og vindstille så sporene ikke blåser ut.

Det er dager som dette som gjør at Berit Broen elsker jobben sin i Statens naturoppsyn (SNO). Hun har drømt om å være «fjelloppsynsmann» så lenge hun kan huske. Det er på dager som dette hun har mye å gjøre og kan nyte verdens vakreste og mest åpne kontorlandskap.

– Jeg er jo kronisk glad i å være ute, klarer nesten ikke å være inne når det er godvær, det er bare sånn det er

Berit Broen, Statens Naturoppsyn

Det er værmeldingen som bestemmer hva Berit skal gjøre på jobb. Det nytter ikke å være naturoppsyn i utakt med naturkreftene.

Drømmejobben

Berit Broen

Berit Broen har fått drømmejobben hjemme i fjellene i Forollhogna

Foto: Odd Arne Olderbakk / NRK

Berit jobber i fjellene hun har kjent siden hun var barn. Her i de frodige dalene drev oldefaren småbruk. Når han skulle til fjells, var utstyret enkelt og veien lang.

Det er lettere nå. Berit gjør klar skuteren. For de ansatte i Statens naturoppsyn er den et nødvendig arbeidsverktøy, selv om Berit gjerne skulle ha gått på ski.

Men der oldefaren gikk milevis på ski for å fangste fjellrev, drar Berit for å forhåpentligvis få et glimt av arten som nesten ble utryddet på grunn av den harde fangsten som forfedrene hennes var med på.

Når Berit skal ut på jobb om vinteren, prøver hun å dra med en kollega for sikkerhets skyld. Selv om fjellene er runde og snille, kan været være hardt og snu fort. Mobildekningen i nasjonalparken er dårlig, men de har et samband som gjør at det er mulig å kommunisere likevel.

Det har ikke vært mye «SNO-vær» denne vinteren, og det nytter lite å lete etter spor i snøkav og vind. Men i dag er Berit nesten sikker på at hun skal få sett i alle fall noen av barskingene som bor her på nært hold.

Det er få som kommer tettere på ville dyr enn Berit og kollegene hennes. Øverst på ønskelisten i dag står fjellreven, men det er mer sannsynlig at hun møter villrein.

Da Forollhogna nasjonalpark ble opprettet i 2001, ble det også opprettet to stillinger i naturoppsynet her. Berit fikk en av dem, og vendte hjem til drømmejobben etter 12 år i fjelltjenesten i Finnmark. Nå skulle hun jobbe i naturen der hun trasket da hun var liten, og hele landskapet er fullt av slektsminner.

Det er her hun har sine beste dager på jobb. Det er få av de ansatte i Statens Naturoppsyn som har søkt på jobben for å gjøre kontorarbeid. Det er feltlivet som lokker.

– Det kunne ikke ramle meg inn å bytte jobb! Jeg har et veldig ansvar, men samtidig stor frihet, sier Berit.

Stillingene i felt i SNO er så attraktive at det ryktes at de som vil ha jobb her, regner på hvem som er den neste som går av med pensjon for å spesialsy kompetansen inn mot neste ledige stilling. Søkere har nesten alltid hundre konkurrenter om jobben. At det er noen som slutter før de må, hører til sjeldenhetene.

Da Statens Naturoppsyn ble opprettet i 1996, var det verneverdiene som var i fokus. Flere nye nasjonalparker ble opprettet samtidig og Statens Naturoppsyn skulle, i samarbeid med lokalt oppsyn og politi, holde oversikt over livet her og hindre miljøkriminalitet.

Utallige timer bruker Berit og kollegene på å spore, kartlegge og holde oppsyn med dyr i sine områder.

Villrein truet av sykdom

Berit er spent på hvordan reinen i nasjonalparken har det. Hun ikke sett til flokkene siden i høst og da var det mange syke dyr.

Villreinen er en norsk ansvarsart. Norge er det eneste landet i Europa som har villrein og en natur der den bor og trives. Derfor er det ekstra viktig å ha oppsyn med den.

Reinsdyr i kamp på Forollhogna

Villreinstammen i Forollhogna er kjent for å være stor og flott.

Foto: Sindre Skrede / NRK

I 2014 var flere villrein i Forollhogna syke. For første gang ble det påvist fotråte her. I verste fall kan rein som får den bakterien, bli så dårlige at de dør. Berit skal ut for å se over flokkene, er det noen dyr som er syke nå også?

Er det halte dyr eller dyr som tydelig lider, må hun i verste fall avlive dem.

Hos reinen som blir smittet hovner klovene opp, og betennelsen kan sette seg i kroppen. Dyr som får fotråte blir halte, kan få feber og gevirene kan bli deformert.

Ingen vet helt sikkert hvorfor dyrene ble syke og hvor bakterien kommer fra, men den varme sommeren kan ha gjort forholdene spesielt gode for bakterien og dårlige for reinen, som helst vil trekke til snøfonner i varmen.

Kanskje har vinteren nå tatt knekken på sykdommen?

Historien om villrein og folk i dette landet, går minst 10.000 år tilbake i tid. I Forollhogna ligger bevisene på at mennesker har holdt til her og jaktet på rein i tusenvis av år igjen som rester etter bosetningsplasser og fangstgraver. Trolig ble nordmenn til nordmenn nettopp fordi de fulgte villreinflokker som trakk nordover etter istiden.

Den gang det viktigste vi jaktet på, nå en verdi vi ønsker å bevare.

Nesten utryddet

Naturen i Forollhogna er rik. Her trives både elg, hjort, rype og kongeørn. Men det er en som hører til her som har vært borte lenge. Berit håper hun får et glimt av en liten fyr som de har jobbet hardt for å få tilbake hit.

– Det er tre år siden vi så fjellrev igjen for første gang på 30 år og det var fryktelig artig!

Berit Broen, naturoppsyn Forollhogna

Fjellene i Forollhogna er fulle av gamle fjellrevhi, men de har stått ubrukt i mange år. Fjellreven har ikke ynglet her siden en gang på 60-tallet og i 30 år var den helt borte.

Ellev Broen

Ellev Broen, Berit sin oldefar drev småbruk i Budalen. På den tiden kunne et fjellrevskinn berge hele familieøkonomien.

Foto: privat

Berit går opp på en liten knaus og kikker ned mellom noen steiner. Festet i bakken like ved, ligger to korte stålstrenger som forteller en historie fra fortiden. Mellom steinene ligger beviset på at på Berit sin slektshistorie henger sammen med historien om hvordan vi har forvaltet naturen vår.

– Her er oldefars matfat, det har ligget her i alle fall i hundre år.

Hun drar opp en gammel skål, den er bulket og har rustmerker. Nede i sprekken har kaffekjelen til oldefar, Ellev Broen, frosset fast. Vinteren holder et godt grep om det gamle klenodiet. En blikkboks med hull til å sile av kaffegruten.

– Han fangstet fjellrev her, kvitrev kalte de den.

– De jaktet jo så hardt på den, at det var det første dyret som ble fredet.

Skålen og kaffekjelen er minner fra en annen tid. Da fjellrevskinnene var så ettertraktede og dyre at ett eneste kunne berge økonomien til familien som holdt til på småbruket i dalen.

Kan fjellreven komme tilbake?

Fra Berit sin oldefar og frem til i dag er det mye som har endret seg i vårt syn på naturen og hvordan vi forvalter den.

Fjellreven har gått fra å være en verdifull ressurs, men som ble beskattet så hardt at den nesten forsvant fra norsk natur, til å bli én av ni prioriterte arter i Norge som får ekstra hjelp for å komme tilbake til sin naturlige plass i det norske økosystemet.

Fjellreven var det første dyret i landet som ble fredet allerede i 1930, men bestanden var da blitt så liten at den på tross av fredning var kritisk truet.

Siden 2005 har NINA på oppdrag fra Miljødirektoratet avlet fjellrevvalper som er blitt satt ut i frihet. I håp om at de skal klare seg selv og reetablere en bærekraftig bestand.

Fjellrev på Dovre

Fjellreven er en av ni truede arter som skal få spesiell hjelp for å komme tilbake til norsk natur. Denne reven er fotografert på Dovre og Berit håper at rev herfre og fra Sylan skal vandre til Forollhogna og etablere seg.

Foto: Edvard Bergene

I Forollhogna er ingen valper satt ut, hit skal de finne veien tilbake alene fra Dovre og Sylan, og forhåpentligvis slå seg ned naturlig.

fjellrev

Kanskje han trodde han var hvit? Fjellreven kan være både hvit, blå og ulike brunfarger. Denne fyren hadde i alle fall ikke så god kamuflasje som han trodde.

Foto: Eirik Ydse / Statens naturoppsyn

Like ved der oldefaren til Berit gjemte skålen sin, stikker de gamle stålstrengene opp av bakken. I disse festet oldefar Ellev revefellene og akkurat her var det Berit fikk sett en liten mørk tass stikke hodet opp i en snøfonn.

– Han trodde nok han hadde gjemt seg, artig når jeg først skal få se den igjen at det skjer nettopp her som mine forfedre har drevet og fangstet.

Konflikter og punkterte dekk

Jobben med fjellrev er takknemlig, og de aller fleste setter pris på at det lille dyret vender tilbake til norsk natur.

Men det er ikke alle av Berit sine oppgaver som er like populære. Det er sterke meninger om hvordan vi forvalter naturen og om hva man skal ha lov til å gjøre der. Berit har møtt tydelig motstand også.

April 2013: På en parkeringsplass ved et utfartsområde i Selbu står tre biler fra Statens Naturoppsyn og en bil som tilhører det lokale fjelloppsynet.

De har vært i fjellet for å kontrollere skuterkjøringen. Statens Naturoppsyn har begrenset politimyndighet. De etterforsker ikke saker, men de kan kontrollere og samle bevis som de sender videre til påtalemyndighetene.

Når Berit Broen og kollegene kommer ned til bilene etter denne arbeidsøkten, finner de 22 punkterte dekk.

Sabotasje Selbu

Noen boret hull i 22 dekk på SNO og fjelloppsynets biler.

Foto: SNO

Noen har boret hull i alle dekkene på både biler og hengere. Ingen tvil om at det er gjort for å sabotere, for å ødelegge.

Dette er den mest omfattende sabotasjen Statens Naturoppsyn har opplevd, men konflikt er ikke ukjent.

Det kan være tøft å stå midt i det når du bor i et lite lokalsamfunn. Kanskje må du anmelde naboen, eller kanskje er det du som kan bevise at noen i bygda har drevet miljøkriminalitet og kan ende opp i fengsel?

SNO har 95 heltidsansatte og over 60 lokalkontorer, de aller fleste på små steder. Når de skal gjøre jobber de vet kan bli vanskelige prøver de å finne løsninger. Flere jobber sammen, har kontroller sammen med politiet eller bytter område for eksempel for skuterkontroller slik at du slipper konflikt med de du møter senere på butikken.

De verste reaksjonene på jobben de gjør, møter de ansatte i Statens Naturoppsyn som regel i forbindelse med oppgaver med politimyndighet som miljøkriminalitet og kontroller, og når de jobber midt i rovdyrkonfliktene.

Sju små gir store forhåpninger

Berit har brukt året til å holde et spesielt tett oppsyn med villreinen i området. Hun har sett noen halte, men ikke mange syke dyr. Hun tror kanskje at årets kalde sommer har gjort at fotråteproblemene er minimale i år, i motsetning til i fjor. Men det er først i jakttida de får svar på hvor omfattende det kan være.

Villreinen i Forollhogna kan man komme ekstra nær på. Den har en fortid som tamrein og selv om det er lenge siden er den litt mer vant til mennesker enn annen rein er. Den blir skremt flokker, men den løper ikke så langt. Berit kan se på den i timesvis.

– Jeg blir aldri lei av å se på reinen!

Men en jeger har gitt henne beviset på at problemene ikke er over. En opphovnet fot full av verk. Fotråten er der ennå, men heldigvis er det ikke bare dårlige nyheter i vente på denne turen.

Berit skal videre for å sjekke viltkameraet de har satt ut der de tror fjellreven kan ha slått seg til.

Fjellrever i Forollhogna nasjonalpark

For første gang på 50 år har fjellreven ynglet i Forollhogna denne sommeren.

Foto: Viltkamera

Det er 50 år siden sist den ynglet i Forollhogna. Nå håper Berit det har kommet nytt liv i de gamle hiene som ble brukt for lenge, lenge siden.

Når hun setter minnebrikken inn i kameraet og bildene kommer frem, finner hun det hun har håpet på – og det norsk naturforvaltning har jobbet så hardt for de siste ti årene – fjellrevvalper. Sju små som er født i det fri til et liv i frihet.

– Syv valper - det er krute godt, rett og slett fantastisk!

Berit Broen, naturoppsyn Forollhogna

– Dette er en merkesdag til gangs, jeg synes det er kjempestas, sier Berit.

Det er på dager som dette jobben og innsatsen føles virkelig meningsfull.

Fjellrev i Forollhogna nasjonalpark
Foto: Viltkamera