Brunbjørn
Foto: Kari-Lise Iversen

Safarilandet Norge

Glem Afrika. Hvis du vil oppleve spennende, ville dyr, så har vi det meste her hjemme.

Bilen du sitter i stopper sakte opp. Under et tre ved siden av veien ligger en løvefamilie og slapper av. Det er varmt og støvete. En sjiraff og noen elefanter rusler over savannen på vei til vannhullet.

Dette er safari slik vi er vant til å tenke på det – men hva om du skulle prøve det samme her hjemme i Norge?

Okey, så finnes det ikke ville løver hos oss, men vi har andre spennende rovdyr. Ikke har vi sjiraffer heller, men hjortedyr som er nesten like langbeinte. Og selv om elefantene er store, har vi noe som er enda større – nemlig hval!

Hvis du vet hvor og når du skal dra, kan du få oppfylt safaridrømmen også her i Norge. Her er listen over de ville dyra vi synes det er verdt å få med seg.

Havørn

Havørna er ikke bare Norges største rovfugl, men faktisk den fjerde største ørna i hele verden! Den er unektelig et mektig syn der den svever på himmelen med et vingespenn som kan bli over to og en halv meter.

Hvor finner du dem?
Havørna var nesten utryddet i Norge, men etter femti år med fredning finnes de nå langs hele kysten. Spesielt i våre tre nordligste fylker er det mange av dem.

Av og til kan man treffe på havørn ved innsjøer i innlandet, men de trives best ute ved kysten.

Når bør du lete?
Når et havørnpar først har slått seg ned et sted, kan du se dem der hele året. Det er kanskje mest spennende å følge med om sommeren, for da er det så stor aktivitet. De kravstore ungene forlanger nemlig hyppig matservering.

Hvordan lykkes best?
Ta med en god kikkert, og se etter bråkete måkeflokker i lufta. De er ofte et tegn på at ei ørn er i nærheten.

Havørn på reir

Havørnreir i Hordaland.

Foto: Sveinung Klyve

Havørnreir kan være imponerende byggverk, og kan bli like store som en liten bil. Men hold god avstand til reiret, for i hekketida er havørnene ekstremt vare. De kan i verste fall forlate egg og unger hvis de blir forstyrret.

Elg

En 750 kilos elgokse med nesten halvannen meter bredt gevir imponerer flere enn bare brunstige elgkuer. Det er ikke rart elgen kalles «Skogens konge» og at utenlandske turister fyller koffertene sine med elgsuvenirer.

Hvor finner du dem?
Du kan treffe på elg i stor deler av landet: I skogen, på fjellet, i villahager, men også midt på motorveien hvis du er riktig uheldig. Flest elger er det i de store barskogene i Øst- og Midt-Norge.

Grimsdalen, Fokstumyra og Folldal er kjent for ekstra stor elg.

Når bør du lete?
Elgoksen er flottest under brunsten i september med fullt utvokst gevir. På den tida er dessuten elgene mer opptatt av å sjekke opp hverandre enn å passe seg for mennesker.

Elgokse med stort gevir

Bare elgoksen får en slik flott «krone». Dette geviret ramler av hver vinter før et nytt vokser fram igjen påfølgende vår og sommer. Foto: Tom Schandy

Elg tygger løv

Om sommeren kan en voksen elg spise nesten 50 kg plantekost hver dag. Foto: Per Klaesson/Bildehuset/TT

Fire elger står på en slette ved Ørland

Elgen er ikke egentlig et flokkdyr, men på steder med mye mat som for eksempel en åker, kan flere samle seg. Foto: Geir Gjelseth

Hvordan lykkes best?
Ved soloppgang og solnedgang er elgen mest aktiv. Hvis du kjører bil på en skogsvei og speider, er det store muligheter for å få sett en. Elg er nemlig ikke like redd for biler som de er for mennesker.

Du kan også sette deg høyt i terrenget med utsikt over en myr, hogstflate eller åker, for her liker elgen å beite i skumringen.

Flaggermus

Vannflaggermus i flukt

Dette er en vannflaggermus, som er en vanlig art å se i Norge.

Foto: Johner Images / Scanpix/Johner

Klarer du å holde deg våken en sen kveld, kan du bli kjent med verdens eneste flyvende pattedyr! De har dessuten en helt unik jaktteknikk, og «ser» faktisk bedre med ørene enn med øynene. Derfor kan de jakte insekter i stummende mørke.

Hvor finner du dem?
Flaggermus finnes i hele landet, men det er flest i Sør-Norge. Her varer sommeren og dermed insektsesongen lengre enn i nord. Spesielt i kulturlandskap og parker trives flaggermusene godt.

Når bør du lete?
Om vinteren ligger flaggermusene i dvale, for da er maten borte. En vindstille sommerkveld med oppholdsvær, derimot, er det ideelt å se etter flaggermus.

En skimmelflaggermus hveser mot fotografen

Flaggermusen har små spisse tenner som den bruker til å tygge gjennom insektenes harde kitinskall. Foto: Gor Minasyan

En flaggermusvinge sett i motlys.

Detaljfoto av en flaggermusvinge viser hvordan flygehuden er spent ut mellom fire lange fingre. Det som tilsvarer vår tommel, stikker opp midt på bildet. Foto: Rauno Kalda

En skogflaggermus sitter på bakken

Til å være så små dyr kan flaggermus bli veldig gamle. Dette er en skogflaggermus. Den eldste skogflaggermusen som er registrert var 41 år, og fortsatt i fin form. Foto: Manuel Ruedi

Hvordan lykkes best?
Flaggermus flyr ofte samme runden flere ganger. Får du øye på en ett sted i lufta, er det sannsynlig at den vil komme tilbake på samme sted igjen. Da er det lurt å stå klar med en lommelykt for å få sett mer enn bare en svart silhuett mot himmelen.

Bever

Beveren kan felle digre trær med bare tenna, og lager hytter med fasiliteter som innendørs svømmebasseng, spisestue og soverom. Sporene etter denne byggeaktiviteten er lette å se, men snekkeren selv er ikke så glad i å vise seg fram.

Hvor finner du dem?
På slutten av 1800-tallet holdt beveren på å dø ut, ikke bare i Norge, men faktisk i hele verden. Til slutt var det bare noen få hundre dyr igjen. Takket være fredning ble beveren reddet i siste liten. Nå finnes den i store deler av landet, men kjerneområdet er i Agder og Telemark.

Når bør du lete?
Best sjanse for å se bever er det om nettene i juni og juli. På den tida begynner ungene, som ble født i mai, å utforske omgivelsene rett utenfor hytta. De er litt mindre sky enn foreldrene.

Bever har gnagd

Finner du trær felt som dette i skogen, bor det garantert bever i nærheten. Foto: Arnstein Rønning

Beverfamilie

Bevere er veldig sosiale og knytter tette familiebånd. Ungene kan bo hjemme i mange år før de til slutt blir sparket ut.

En beverhytte langs bredden av et vann i Telemark. Hytten ser ut som en haug med kvister.

En beverhytte kan se ut som en rotete kvisthaug. Foto: Sindre Skrede/NRK

Beverpar sover i hytte

Beverpar kan holde sammen i flere år, ofte livet ut. Foto: Sindre Skrede/Odd Arne Olderbakk/NRK

Hvordan lykkes best?
Hvis du sitter helt stille i nærheten av en bebodd beverhytte og bare observerer, kan du oppleve mye. Har du tilgang på en kano eller kajakk, kommer du enda tettere på.

Moskusfe

Moskusfe har et så forhistorisk utseende at møter du en, forventer du nesten å se en mammut rundt neste sving også. Og moskusene i Norge er nesten levende fossiler, for disse dyra døde ut hos oss i løpet av siste istid. De vi har her nå er etterkommere av dyr som ble hentet fra Grønland og satt ut i Norge på slutten av 1940-tallet.

Hvor finner du dem?
I Norge har moskusen bare klart å etablere seg på Dovrefjell, vest for E6 mellom Hjerkinn og Oppdal.

Når bør du lete?
Du kan besøke moskus når som helst, for de er i det samme området hele året. Januar er best hvis du vil oppleve den ekstreme tilpasningen de har til kulda. Vil du se mødre med nyfødte kalver, sats på april. Vil du være der i brunsten når oksene måler krefter, så skjer det i september.

En moskus rister av seg snø om vinteren på Dovrefjell

Moskusens ull er ekstremt varm. Faktisk hadde de amerikanske astronautene i Apolloprosjektet undertøy av moskusull for å holde varmen i verdensrommet. Foto: Roy Mangersnes/Samfoto

Fem moskus står i snødrev på Dovre om vinteren

Foto: Erlend Haaberg

Moskus på Dovre om høsten med fine høstfarger i fjellet

Foto: Johner/Johner images

Hvordan lykkes best?
Du kan ofte se moskus bare du kjører langs E6 eller tar toget over Dovre. Ønsker du et nærmøte, anbefales en gåtur fra Snøheim turisthytte. Hold en avstand på minst 200 meter til dyrene. De ser kanskje godslige og tamme ut, men dette er ville dyr som ikke nøler med å forsvare seg om de føler seg truet.

Spekkhogger og knølhval

Spekkhoggere kan bli ni meter lange og er dermed verdens største delfinart. Knølhvaler er enda større, i snitt 60 tonn tunge og like lange som en buss! Begge artene kommer regelmessig på besøk til norskekysten.

Hvor finner du dem?
Spekkhoggere og knølhval lever av sild. Der silda er, svømmer de etter. I tusenvis av år har silda svømt inn til kysten av Nord-Norge for å overvintre, men nøyaktig hvor varierer fra år til år. De siste årene har havet utenfor Skjervøy vært det heteste tipset.

Når bør du lete?
Like vanskelig som å spå akkurat hvor silda vil komme, er det å spå når den kommer. Vanligvis har silda og dermed spekkhoggerne og knølhvalene vært hos oss fra slutten av oktober til midten av januar.

En spekkhogger bryter overflaten mens den puster ut.

Spekkhoggeren er en tannhval, og jakter også sild akkurat som knølhvalen. Foto: Svein Grønvold/Samfoto/Scanpix

En knølhval-mor og kalven hennes, sett under vann

Er du ekstra heldig kan du se en knølhval-unge, som også er diger: allerede ved fødselen veier den to tonn! Foto: National Maritime Sanctuaries

En halefinne fra knølhval som er på vei ned i dypet

Hver knølhval har sitt eget mønster på halefinnen. Slik kan forskere skille individene fra hverandre. Foto: Odd Arne Olderbakk/NRK

Knølhval sett under vann som stiger oppover med gapet åpent og spiser sild

Knølhvalen er en bardehval, og gaper over store mengder sild hver gang den svømmer gjennom en stim. Foto: Roger Horrocks

Knølhval bryter overflaten i det de slurper i seg en sildestim de har samlet

Her bryter knølhvalene overflaten etter å ha slukt en sildestim. Foto: Torgeir Beck Lande/NRK

Hvordan lykkes best?
Det er mange profesjonelle aktører i Troms som tilbyr hvalsafari. Blir du med på en sånn tur, kommer du veldig nær de enorme dyrene. Hvis silda og hvalene kommer helt inn i fjordene kan du også oppleve gigantene fra land.

Ulv

En ulv ligger på skogbunnen og ser rett på fotografen
Foto: Per Klaesson / Bildhuset/TT

Ulven er hundens stamfar, men i motsetning til familiens labrador kommer den ikke logrende når du roper på den. Etter mange år med intens jakt har ulven utviklet en ekstrem skyhet og en nesten overnaturlig evne til å unngå oss mennesker. Nettopp derfor er det ekstra gøy hvis du får se en!

Hvor finner du dem?
Det finnes omtrent 60 helnorske ulver, i tillegg til rundt 40 som flytter frem og tilbake over svenskegrensa. Stortinget har vedtatt at alle disse ulvene må holde seg i en ulvesone som dekker Østfold, Oslo, Sørlige Akershus og sørøstlige Hedmark. Vil du se ulv er det hit du må dra.

Størst sjanse har du hvis du oppsøker reviret til de to største flokkene i ulvesonen: Deisjøflokken i Hedmark med seks dyr, og Letjennaflokken like i nærheten med sju til åtte dyr.

Når bør du lete?
I mars forlater ungulvene foreldrenes revir for å opprette sitt eget. Da er det også paringstid for ulveparet som leder flokken. Det betyr at mars er en måned hvor ulvene er mye på farta og dermed lettere å få øye på.

En ulv går på snøen

I Norge kalles ulven også for varg, gråbein og skrubb. Foto: MACNEILL LYONS/AP

En ulv springer gjennom skogen

Ulven er en rask jeger, som kan løpe i opp mot 60 kilometer i timen i korte strekk. Foto: Per Klaesson/Bildehuset/TT

En ulv med bytte går gjennom snøen

Hos ulv i Norge står elg øverst på menyen. Foto: Kai Jensen/Scanpix

Hvordan lykkes best?
Ulv foretrekker å forflytte seg langs naturlige traséer i terrenget, som over islagte innsjøer og myrer, eller langs skogsveier. Da bruker de minst krefter. Hvis du setter deg et sted med god utsikt over slike traséer, og smører deg med kanskje flere dagers tålmodighet, kan du være heldig å få se en vandrende ungulv, eller et ulvepar i forelska lek.

Brunbjørn

En brunbjørn kan bli opptil 320 kilo tung, og er sterk nok til alene å drepe en voksen elgokse. Da er det kanskje ikke så rart at mange er redde for å møte Bamse Brakar i skogen.

Heldigvis er brunbjørnen mer vegetarianer enn kjøtteter, og den er faktisk livredd oss mennesker!

Hvor finner du dem?
Det finnes omtrent 140 brunbjørner i Norge, fordelt mellom Hedmark, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Størst mulighet for å få se en er i Pasvik i Finnmark, for der er det nærmere 60 stykker.

Når bør du lete?
Den beste tiden å se etter bjørn er om våren, gjerne i slutten av mars. Da kommer de sultne ut av hiet og vandrer mye rundt på jakt etter mat. Det er dessuten brunsttid, og hannbjørnene leter etter paringsklare hunnbjørner.

Om høsten er bjørnene også ekstra aktive og dermed lettere å få øye på. De skal snart i hi, og saumfarer skogen etter bær for å fete seg opp før den lange vintersøvnen.

En bjørnebinne med unger ved et vann om kvelden

Bjørnunger er flinke til å klatre. Det er slik de kommer seg unna farer. Foto: Kari-Lise Iversen

En bjørnefamilie med en mor og tre unger lener seg oppover et furutre

Ungene holder sammen med moren fram til de er 2-3 år gamle. Foto: Kari-Lise Iversen

En bjørneunge går gjennom en myr med myrull

Når ungene blir født ved juletider inne i hiet veier de ikke stort mer enn kattunger, men de vokser fort det første leveåret. Foto: Kari-Lise Iversen

Hvordan lykkes du best?
Sett deg på et sted med utsikt over åpne områder i skogen hvor det vokser masse friskt gress eller rikelig med bær. Vet du om et elgkadaver spist på av bjørn, bør du sørge for god utsikt den veien, for bjørnen kommer ofte tilbake for å spise mer. Vær nøye på vindretningen slik at det alltid blåser mot deg, ellers kan bjørnen lukte deg på lang avstand.

God tur på safari!

Hvis du vil se noen andre dra på safari i stedet, kan du se serien «Safari Norge» i NRK TV.

Rap-artist Yosef Wolde-Mariam drar på safari til Svalbard og håper å få se selveste kongen av Arktis, isbjørnen.

Rapartist Yosef Wolde-Mariam drar på safari til Svalbard og håper å få se selveste kongen av Arktis, isbjørnen.

Fotografer
Levende stillbilder:
Havørn, elg, bever, moskusfe, bjørn: Torgeir Beck Lande
Spekkhogger: Roger Horrocks