Turindustrien

– Det er slitsomt, men det skal vel være det?

Venche Engelsen stiller spørsmålet ut i løse luften og dytter det hun makter, mens kollegaene går foran og drar.

Det er en nydelig dag på Finse, solen skinner og svetten renner.

Foran Venche og kollegaene venter den seige oppoverbakken mot kopien av Roald Amundsens telt. De dytter og drar en kopi av sleden til engelskmannen Robert Falcon Scott.

I 1911 var polfarer Scotts mål å vinne kappløpet med Amundsen mot Sydpolen. For ingeniørfirmaet fra Bergen er dagens mål å trekke sleden. Sammen.

Noen få meter fra perrongen på Finse stasjon tar Harald Kippenes i Oslofirmaet Yourway imot betalende gjester og gir dem et «hundre år tilbake i tid-eventyr».

– For meg var det to alternativer: jobb i næringslivet, eller å gjøre tur- og friluftsinteressen til et levebrød, sier gründeren.

Ingen vet nøyaktig hvor mange som tjener penger på å guide andre ut på tur, men foreløpige beregninger tyder på at 3000 småbedrifter selger friluftslivsopplevelser i Norge.

Nesten alle selskapene startes av gründere som gjør sitt eget friluftsliv og hobby til butikk, men vi vet lite om dem. De neste fire årene skal 22 forskere studere veksten i turbransjen.

Historisk slit selger

– Det hadde vært en idé å be oss ta med litt drikke, ropes det fra sleden.

– Han hadde ikke så mye drikke Scott heller, svarer Harald Kippenes.

Fem svære karer har allerede tatt en pause. De sitter på sleden ved turistforeningens skilt mot Hardangerjøkulen og puster og peser og samler styrke til fortsettelsen. Den ene kaster den beige bomullsanorakken som etterligner polklærne fra 1911. Den ble altfor varm utenpå dunjakken.

Harald forteller gjengen fra Bergen om motivasjon, gode og onde dager, slit og oppmuntring på vei mot polpunktet for over hundre år siden. Scotts menn tok skjebnesvangre valg, de ble demoralisert og mistet håpet. Harald snakker om at det er veldig lite som har endret seg i den menneskelige hjernen. Dette er valg vi må ta på tur i dag, også.

Damene og mennene som sliter med de 60 kilo tunge sledene, jobber vanligvis med brannvern og sprinkleranlegg. I dag skapes det helt andre minner på et vindstille Finsevann.

– Vi har hatt med folk som har krøpet i uvær over vannet. De har virkelig fått føle på det å være på polekspedisjon og kommer sikkert aldri til å glemme opplevelsen, sier gründeren og guiden.

Harald Kippenes har vært på tur før. Han har syklet fra Norge til Kina. Han har gått fra Nordpolen til Canada, organisert klatreekspedisjoner på flere kontinenter og seilt over Atlanteren.

Ideen om å tjene penger på Sydpol-dramaet mellom Amundsen og Scott kom da han var med i BBCs rekonstruksjonen «Et Iskaldt Kappløp» i 2006.

– Jeg tok jo en sjanse. I begynnelsen var kombinasjonen historiske hendelser og tur en hobby. Jeg startet pent og pyntelig med å utvikle den ene ideen.

Harald er ikke den eneste som tør å satse. Halvparten av de 3000 turbedriftene er i oppstartfasen.

Satser på nisjer i dårlige tider

– Vi merker økt pågang til gründertelefonen vår i dårlige tider, sier Haaken Christensen i Innovasjon Norge.

Han har ansvaret for det som kalles temabasert reiseliv. Christensen merker at når det går dårlig i én bransje, er det mange som tar kontakt for å undersøke om de kan begynne med noe nytt. Noe eget. Gjerne i en smal nisje.

En to år gammel undersøkelse viser at bedriftene som selger friluftslivsopplevelser i gjennomsnitt har 1–3 ansatte, og omsetter for én million kroner i året. Mange av dem er sesongbedrifter.

– Vi merker dessuten at antall søknader til de ulike finansieringsprogrammene våre har økt veldig etter at oljebransjen begynte på sin nedtur.

– Er dette noe vi kan leve av etter oljen?

– Ja. Jeg tror mange kan gjøre det godt. Helhetlige opplevelser med lokal mat og drikke, norsk kultur og tradisjon, og aktiviteter i naturen gir et godt grunnlag, mener Christensen.

Dagny Øren i NHO Reiseliv tror også at flere kan leve av hobbyen sin, men er usikker på hvor stort dette kan bli. Hun tror ikke at nisjer kan bli masseturisme.

– Men det finnes folk som er villige til å betale masse penger for eksotiske, litt spesielle eller unike turer, gjerne i historiske spor, sier Øren.

Christensen i Innovasjon Norge sier at de gründerne som lykkes best er de som brenner for noe og har et personlig engasjement høyt fremme i pannebrasken.

– Det er for eksempel vanskelig å drive med fluefiske hvis du ikke selv er fluefisker, sier han.

Mens gründere starter med guidede fotturer, ørnesafari, elgsafari eller stisykling, diskuteres sikkerhet, stislitasje og motorferdsel i naturen.

Men det er vanskelig å svare klart på spørsmålene om når mange blir for mange, og om det er plass til alle. I Norge selges det, for eksempel, langt flere terrengsykler enn alpinski. Målet er at stivettregler og egne sykkelstier, bygget for å tåle mange syklister, skal dempe konfliktene.

– Jeg tror at det er plass til alle, men noen steder bør trafikken styres, sier Dagny Øren i NHO Reiseliv og bruker Preikestolen og Trolltunga som eksempler.

– Der er det alltid stappfullt av folk, men på bildene i brosjyrene er det ingen der. Folk får da kanskje ikke oppleve fjellet på den måten de drømte om.

Utvider i Norge

Fra en hvitmalt villa ved Frognerparken styrer Trygve Sunde Kolderup reisebyrået Hvitserk. Et verdenskart med knappenåler i mange land vitner om eksotiske turer i Asia, Afrika, Sør-Amerika, på Grønland og i Antarktis.

Hvitserk regnes som Norges største arrangør av ekspedisjoner og det de selv kaller «eventyrreiser». Til nå har de vært mest kjent for turer til høye fjell på fremmede kontinenter.

Men det neste «hotte» turmålet skal bli Norge.

Sjefen rusler rundt med lue på hodet og tøfler på beina. Det er en lun og koselig atmosfære i trevillaens kontorlandskap. Åtte ansatte planlegger nye turer. Her er det ingen skranker og automater med kølapper: turene selges via internett.

– En av de beste turene vi har, i hele verden, er skituren med Hurtigruten.

Trygve Sunde Kolderup snakker om turen som kanskje best av alle oppsummerer hva Hvitserk ønsker å få til i Norge.

I løpet av seks toppturdager stuper du ned to av Lyngsalpene, reiser sørover med Hurtigruten til to av toppene i Lofoten, snur og seiler nordover til to topper på Senja, og fraktes tilbake til utgangspunktet, flyplassen i Tromsø.

Turen er nesten umulig å planlegge på egenhånd, men det går om du har erfaring med både bratt skikjøring og logistikk.

Satsingen på Norge startet så smått for fem år siden.

– Vi oppdaget at mange hadde råd til å være med oss på tur, men de hadde gjerne ikke anledning til å dra så langt. Det blir liksom dårlig stemning når én i familien vil være borte lenge på tur.

Kortere turer ble løsningen for folk med forpliktelser og liten tid. Hvitserk-sjefen merker også at det har blitt mer akseptert å betale for å gå på tur med guide i Norge.

– Norge har blitt kulere som turmål for nordmenn, og målet er å sette sammen noen supergode opplevelser der du slipper å bestille noe der, noe der og noe der.

Tanken er at når skituristene har gått rundt Hjørundfjorden eller kommet ned fra Hardangerjøkulen så skal minibussen stå klar, og helst skal bygdens spisested være åpent. Du har fått en pakkeliste, og du kommer til dekket bord. Pulken står klar, teltet er der. Det er lite å tenke på selv.

– Vi kunne sikkert solgt dobbelt så mange toppturer med Hurtigruten, men det begrenser seg ved at vi ikke har nok guider.

Hvitserk solgte i 2014 turer for 41 millioner kroner. I år regner de med å øke omsetningen med 25 prosent, og en god del av veksten kommer i Norge.

Samarbeid er nøkkelen

Harald Kippenes har stanset midt på Finsevann og viser frem en kopi av Scotts gamle treski.

Det må ha vært et blodslit å forsøke å bli førstemann til den geografiske sydpol. Og hvordan kan de ha tenkt, Amundsen og Scott, som planla så forskjellig?

Nordmannen forlot overvintringshytten Framheim med fire andre menn, fire sleder og 52 hunder. Engelskmannen startet med en annen strategi: 15 mann, to motorsleder og cirka 12 andre sleder, 24 hunder og 10 ponnier!

Også Haralds «poltur» på Finse har vært et slit.

– Det er en veldig investeringskrevende bransje, og det er tungt å komme i gang. Det koster mye tid og penger å levere kvalitet. Og man må opp på et visst volum for å kunne leve av dette, helt og fullt.

– Jeg innså at hvis en slik gründeridé skal få vokse og blomstre, så må man tørre å slippe løs ideen. Mange som forsøker å komme i gang med sin personlige drøm er redde for å samarbeide og involvere andre.

Harald fikk med Anders Bache som partner. De hadde kjent hverandre lenge, og også samarbeidet før om fellesinteressene natur- og kulturopplevelser.

Nesten vegg i vegg med hotellet på Finse har de to rekonstruert Roald Amundsens overvintringshytte.

– Folk skal få oppleve innsiden av Amundsens ekspedisjon, de kan ligge i sengen, drikke av kaffekoppen og lese dagboken. Det er motiverende å se hvordan folk i alle aldre blir revet med når de kommer innenfor veggene i Framheim, sier Anders Bache.

Hytten er nå utgangspunkt for ekspedisjonskurs og turer til fots, på ski og med hundespann ut fra Finse.

Yourway har utvidet til et bredt spekter av opplevelser i Norge og polare strøk: som for eksempel fallskjermhopping inn på Hardangervidda, turer i sporene etter tungtvannsaksjonen på Vemork og topptur-seilas med seilskute i Nord-Norge.

Firmaet som Harald Kippenes startet har i dag fire heltidsansatte. Inkludert hundekjørere og guider, er de til sammen sju årsverk. I 2014 omsatte de for seks millioner kroner.

– Nå går det bra, og 2016 blir et veldig bra år. Det har litt sammenheng med at slike turer er en trend, men i enda større grad med at vi har kommet over en kneik som bedrift, sier Harald.

Svarene på det vi ikke vet

De neste fire årene skal forsker Peter Fredman skaffe statistikk og kunnskap, studere trender og foreslå retninger for det naturbaserte reiselivet i Norge.

– Alt tyder på at dette kommer til å vokse videre. Reiselivet øker internasjonalt og Norge regnes som en «hot spot», forklarer forskeren.

Hans team på 22 forskere, fra ni forskningsmiljøer og fem land, har fått 35 millioner kroner fra Norges forskningsråd til prosjektet BIOTOUR.

Ved å studere bedrifter som satser på opplevelser, ville dyr, turruter eller arrangementer i naturen, skal forskningen bidra til å utvikle denne typen reiseliv.

Fredman har forsket på friluftsliv tidligere også, og han tror det er flere grunner til veksten i turbransjen:

For eksempel blir samfunnet mer urbanisert og det fører til en større distanse til naturen. Det gir en forretningsmulighet for gründere som kan noe om naturen.

– Når byfolk endelig skal på tur, så trenger de hjelp for å få det til.

Dagens friluftsliv er dessuten svært spesialisert.

– Tenk bare på skigåing, for eksempel toppturer på randonneski som krever både dyrt utstyr og kunnskap om snøskred. Jeg kunne sikkert ramset opp ti forskjellige måter å stå på ski på, og hver av dem krever forskjellig utstyr og kanskje et kurs, sier Fredman.

– Hva skal til for å lykkes i denne bransjen?

– Man skal vel alltid prøve å overgå kundens forventning, svarer Peter Fredman.

I mål, i live

Vel fremme ved kopien av Amundsens telt, i oppoverbakkene mot Hardangerjøkulen, feirer «polfarerne» at de har nådd «polpunktet». Det tas gruppebilder og selfies. Stemningen er høy, og snart er det middag på hotellet.

Scott og fire av hans menn nådde polpunktet i Antarktis 17. januar 1912. Slått av Amundsen med 34 dager.

Men på tilbaketuren døde engelskmennene. Scotts lik ble funnet 12. november 1912.

– La oss se om vi klarer turen tilbake i live, sier Harald Kippenes.