Ulv på sjøis
Foto: Arne Mortensen

Ulvens skjebneår

Skal vi ha ingen, 30 eller 300 ulver i Norge? I år kan norske politikere ta et modig valg.

45 år etter at ulven ble fredet, er det ikke ro rundt forvaltningen av ulv. Vårens stortingsmelding og ulvedebatt i Stortinget er rett rundt hjørnet. For ulven kan det bli skjebnesvangert.

Frontene, for eller imot ulv, er steile. Tilhengerne mener at ulven er en naturlig del av den norske villmarken. Motstanderne vil ha den bort for å gi plass til beitedyr, viltjakt og trygge turstier.

Som et kompromiss har Norge bestemt at det kan fødes tre årlige valpekull med ulv innenfor et avgrenset område på Østlandet. Bare der, og nøyaktig tre.

I vinter er det registrert flere helnorske familier med ulvevalper enn noen gang siden tellingene startet i 1998, men foreløpig er det uavklart om valpene er født på rett sted.

Til sammen er det 38 eller 39 ulver som lever kun i Norge. I resten av Europa er det 12 000 ulver.

Nå skal norske stortingspolitikere på nytt bestemme hvor få eller mange valpekull det bør være i Norge. Og ikke minst, hvor ulvene skal få være. Politikerne kan velge «status quo», eller de kan ta andre, modige valg.

Men hvor kom tallet tre fra?

Og hva er et modig valg i 2016, sett fra ulveforkjempere og ulvemotstandere?

Kjendisulven

Vegårshei, 11. januar 1984: Det er folkefest i Vegårshei i Aust-Agder denne vinterkvelden. På alders- og sykehjemmet er bygdens eldste blant de første som får se ulven som 25 år gamle Nils Belland nettopp har felt.

– Trekk litt vekk. Vi skal filme de gamle, blir det ropt ut i folkemengden.

Og så blir den døde ulven vist frem.

– Det er klart at det er en stor festdag. Vi har jo mistet mye sau og vilt.

Jaktlagsleder Lars Saga til NRK i 1984
Ulven som ble skutt i Vegårshei 11. januar 1984 vises frem for beboere ved bygdas alders- og sykehjem.

Ulven vises frem på alders- og sykehjemmet i Vegårshei. Nils Belland (i rødt) felte ulven, og jaktleder Lars Saga sitter til høyre for ham. Bildene er fra Dagsrevyen 11. januar 1984. Redigering: Øyvind Fallet/NRK

40 mann har jaktet på ulven, som det siste året har fått fiender og tilhengere, samt stor oppmerksomhet og kjendisstatus gjennom mediene.

Ulven i Norge var fraværende og totalfredet frem til tidlig på 1980-tallet, men ulven som drepte sauer i Vegårshei førte til at regjeringen måtte skaffe seg en ny ulvepolitikk.

Vegårsheiulven var den første ulven som ble skutt lovlig i Norge etter at ulvene begynte å komme tilbake etter å ha vært borte i hundre år.

Stedet der Vegårsheiulven ble skutt, er i dag en turistattraksjon, og ulven står utstoppet i den lokale sparebanken.

Tre valpekull, verken flere eller færre

Norge er forpliktet av en europeisk avtale, Bernkonvensjonen, som sier at alle land har et selvstendig ansvar for å bevare ulven og andre ville dyr. Men hvor mange ulver må Norge ha?

En «levedyktig bestand» er det minste antallet ulv som trengs for å bevare bestanden.

– Er det for få ulver, kan en ulykke, sykdom i en ulvefamilie eller innavl gjøre at ulvene dør ut igjen, forklarer Håkon B. Stokland.

NTNU-forskerens doktorgrad handler blant annet om hvorfor Norge tillater tre årlige valpekull, verken flere eller færre.

– Jeg vil ikke akkurat si at tallet tre er basert på vitenskap.

Håkon B. Stokland, NTNU-forsker

– Først var det biologene, så naturforvalterne, men nå er det politikerne som bestemmer hva som er en «levedyktig bestand».

Da ulvene kom tilbake etter hundre års fravær, slet biologene med å finne et eksakt antall for «levedyktig bestand». Stokland forteller at det var vanskelig å omsette teorier om sykdom, innavl og naturlige svingninger i antall valpekull, til et konkret tall.

Håkon B. Stokland, forsker ved NTNU i Trondheim

Håkon B. Stoklands doktorgrad fra 2015 handler om forvaltningen av ulv i Norge. Artiklene hans trykkes nå i internasjonale tidsskrifter, og den neste handler om hvorfor Norge tillater tre årlig valpekull.

Foto: Asle Hella / NRK

Men naturforvalterne ville veldig gjerne ha ett tall. Da kunne de slippe å vurdere fra sak til sak om en ulv skulle få leve eller ikke.

Sammen med svenske naturforvaltere kom nordmennene i 1993 frem til at det burde være minst åtte til ti familiegrupper med ulv i Sør-Skandinavia.

– Naturforvaltere i Norge og Sverige kuppet definisjonsmakten, kan du si. Men de gjorde det ut ifra en situasjon hvor de anså det som nødvendig. Avtalen var ikke forpliktende, men tallet på familiegrupper ble senere brukt i en stortingsmelding i 1996/1997.

Konfliktnivået i områder med både ulv, utmarksbeite og viltjakt økte med antall ulv. Regjeringen foreslo i en ny stortingsmelding i 2003/2004 at de åtte til ti skandinaviske familiegruppene som skulle være strengt vernet ble endret til: «Det skal etableres og opprettholdes noen ynglinger av ulv».

Stortinget derimot, endret regjeringens forslag fra noen til tre årlige valpekull.

– Stortingspolitikerne argumenterte for at tre årlige valpekull er nok til å sikre en levedyktig bestand. Dermed så overtok de definisjonsmakten. Jeg vil ikke akkurat si at tallet tre er basert på vitenskap, sier Stokland.

I Norge regnes ulven som kritisk truet.

Europas 12 000 ulver

I Tyskland, midt i Europa, lever det nå 31 ulvefamilier.

– Her, i et typisk europeisk kulturlandskap med jernbanelinjer, landbrukseiendommer, skoger, bilveier, små og store byer og mennesker, har ulvene funnet seg til rette, sier seniorforsker John Linnell ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Seniorforsker John Linnell ved Norsk institutt for naturforskning (NINA)

NINA-forsker John Linnell har i årevis studert forholdet mellom mennesker og rovdyr i Europa.

Foto: Petra Kaczensky

– Tyskerne har i hovedsak ønsket den velkommen. Ulvene kan spre seg hvor de vil, og Tyskland har ingen begrensning på antall ulv.

Men også i Tyskland og resten av Europa er det konflikter, og helt problemfritt er det ikke. I Tyskland er 18 ulver ulovlig drept og 86 omkommet i trafikken de siste 15 årene, viser tall fra tyske miljømyndigheter.

Ulvene er tilbake i alle europeiske land, bortsett fra på De britiske øyer. Det er sannsynligvis rundt 12 000 ulver i Europa. Da er ikke ulvene i Russland talt med.

I tiårene etter 1950 var ulvebestanden på sitt laveste nivå på mange århundrer. I flere europeiske land var ulvene utryddet. I andre land som for eksempel Finland, Polen og Italia var bestanden kraftig redusert.

Ulvene som nå er tilbake i Skandinavia kom vandrende fra Russland. I Midt-Europa har ulvene kommet tilbake fra Polen, mens land lenger sør har fått innvandring fra Italia.

Linnell forteller at ulvene først og fremst er tilbake fordi det har vært en mangedobling av skogsareal i Europa etter starten av det 20. århundre. Samtidig som skogene begynte å vokse, økte også bestandene av hjort, rådyr, elg og andre byttedyr for ulven.

I tillegg begynte mange land på 1970- og 1980-tallet å frede ulven, eller å innføre begrensninger i jaktretter på ulv. Resultatet ble mindre menneskelig påvirkning og et større og bedre leveområde for ulven.

Antall ulver i europeiske land:

Land

Ca. tall fra 2013

Albania

200-250

Bosnia

650

Bulgaria

700-800

Estland

200-260

Finland

200 (tall fra 2015)

Frankrike

200 (tall fra 2015)

Hellas

700

Italia

600-800

Kroatia

168-219

Latvia

200-400

Litauen

300

Makedonia

466

Norge

30

Polen

576-723

Portugal

220-435

Romania

2300-2700

Serbia

750-850

Slovakia

200-400

Slovenia

32-43

Spania

2000

Sveits

8

Sverige

230-300

Tsjekkia

1

Tyskland

31 familer, samt enslige ulver. Ca. 200 totalt (tall fra 2015)

Ungarn

1-5

Østerrike

2-8

Kilde: Guillaume Chapron et al.: Recovery of large carnivores in Europe's modern human-dominated landscapes, Science 346, 1517 (2014), yle.fi (2016) og Direktoratet for naturforvaltning (2016).

Å leve med ulv

Europa har et mangfold av klima, natur, tradisjoner og gode områder for dyr og mennesker. Derfor har landene også forskjellige syn på ulven.

– I Albania og på Balkan er ulv en del av livet. Ikke alle er glad i ulv, men få stiller spørsmål ved om ulv har livets rett. Ulvene er en del av naturen, som man må tilpasse seg til, sier John Linnell.

– Ulv er noe man bare tar hensyn til, akkurat som regnvær.

John Linnell, NINA-forsker

Forskeren forteller at i Spania har ulvene vært utrolig tilpasningsdyktige. De siste tretti årene har ulver vandret fra tradisjonelt gode leveområder for ulv i fjellene og skogene i nord, og sørover til områder med et intensivt landbruk. Den forvaltes ulikt: i nord er det ulvejakt, mens i sør er den fredet. I nord- og sentral Spania lever det nå 2000 ulver, både i skog, men også på jordbruksland uten skog. Her finnes det ulv i områder med mil etter mil med korn- og maisåkre.

– Frankrike har hatt enormt med konflikter i Alpene der de har utmarkssau, men de har likevel akseptert ulven. De har satt i verk forskjellige tiltak, blant annet en begrenset ulvejakt. Men franskmennene viser ingen tegn til å begrense hvor ulven skal ha lov å være.

Linnell mener at Norge skiller seg ekstremt fra resten av Europa når det gjelder viljen til å tilpasse seg ulven.

– I teorien kunne Norge hatt langt over hundre ulveflokker, på grunn av størrelsen på landet vårt.

John Linnell, NINA-forsker

Å leve av sau

Ulvekonfliktene i Europa er hovedsakelig påvirket av driftsformen i landbruket.

Land i Sør- og Øst-Europa har lave lønninger og fremdeles en driftsform med gjetere og gjeterhunder. På nettene tas sauene inn i driftsbygninger eller beskyttes bak gjerder.

– Ulvene er alltid til stede og vil gjøre alt for å prøve å ta sau. Kommer de seg innpå sauene, klarer de likevel ikke å drepe mange, fordi gjeterne er til stede, sier Linnell.

Lenger vest og nord i Europa har gjetertradisjonen forsvunnet etter mange tiår uten ulv, men det er få steder sauene beiter fritt i utmark, som i Norge.

Der sauene er inngjerdet er det gjerne kvaliteten på inngjerdingen som avgjør tapstallet for sau.

– I Norge er det en utfordring å få til dette. Hele driftsformen fra utmarksbeite til innmarksbeite må i tilfelle endres, sier John Linnell.

– Vi burde heller diskutert matproduksjon

Tone Våg, styreleder i interesseorganisasjonen Norsk Sau og Geit, vil ikke uten videre godta John Linnells forskning.

– Jeg er ikke så sikker på at det er mindre konflikt i mange andre land, slik han sier. Når vi snakker med bønder lenger nede i Europa, så finner vi ut at det der stemmer faktisk ikke.

Tone Våg

Tone Våg er styreleder i Norsk Sau og Geit. Organisasjonen for saue- og geiteholdere har over 11 000 medlemmer.

Foto: Privat

Norge og resten av Europa er ikke direkte sammenlignbare, mener Våg. Norge har en typografi med fjell og skog, og ikke de åpne slettene som andre land har, der sauene kan gjetes. At Norge kan ha hundre ulveflokker, utelukker hun helt.

– Da tenker ikke Linnell på at vi har elgjakt, reindrift og matproduksjon i utmark.

– Dessuten må vi utnytte utmarksbeitet som er vår forse. Der får vi frem det utmarkslammet som vi leverer, produsert på utmarksurter og -vekster. Vi får et sunnere lammekjøtt, enn om vi hadde brukt kraftfôr.

Skal husdyrholdet ha førsteretten i norsk utmark?

– Det er et politisk spørsmål. Ønsker politikerne å ha matproduksjon i Norge? Vi har tre prosent dyrket mark som vi kan produsere mat på, der andre land har mye mer. Nesten halvparten av landet vårt er utmark som er godt nok til utmarksbeite, så hvor ellers skulle vi ha produsert mat? spør Tone Våg.

– Det har blitt laget en konflikt mellom beitedyr og rovdyr, men egentlig er det mer et spørsmål om hvilken matproduksjon vi vil ha i Norge. Det er det vi burde diskutert. Jeg tror ikke at det har nådd igjennom til folk hvor lite jordbruksland vi egentlig har.

Er det mulig å få en ulveforvaltning i Norge som alle kan enes om og leve med?

– Nei, det tror jeg ikke.

Hvor i Norge skal ulvene være?

I løpet av årene da ulvene var borte ble det norske husdyrholdet endret. Utmarksbeite uten vakthold eller gjerder ble vanlig. Dette gikk greit så lenge det ikke var ulv i den samme utmarken.

I dag vet norske ulveforskere det meste om hver enkelt ulv: hvem de er i familie med, hvor de oppholder seg og hvor de beveger seg.

Dette er helt nødvendig forskning fordi Norge skal ha tre ynglende familier, verken færre eller flere, innenfor den vedtatte ulvesonen.

Kart over forvaltningsområdet for ynglende ulv (ulvesonen)

Forvaltningsområdet for ynglende ulv (ulvesonen). Kilde: Miljødirektoratet

Dagens ulvesone ligger tett opp mot den svenske ulvestammens revirområder, der det lever flere hundre ulver.

Den norske sonen, der rovdyret skal få lov å være, har blitt stadig mindre. Først ble det bestemt at det ikke skulle være ulv i områder med reindrift, for reinen er ute hele året. Etter hvert ble det også tatt hensyn til hvor det er mest sau, for å beskytte dem. Det ble også tatt hensyn til hvor det er mye elg og annet vilt, som er naturlig mat for ulven.

Kart over familiegrupper og ulvepar i Norge og Sverige, vinteren 2014/2015

Ulveflokker og revirmarkerende par av ulv i Norge og Sverige vinteren 2014–2015. Kilde: Statusrapport vinteren 2014/2015

Et omdiskutert spørsmål, som politikerne også må ta stilling til, er om ulvene i grensetraktene helt eller delvis skal telles med i det norske bestandsmålet.

Et modig valg

– Et modig valg for politikerne vil være å legge en vitenskapelig vurdering til grunn. I tillegg må Norge ta hensyn til naturmangfoldsloven, som på samme måte som Bernkonvensjonen, sier at alle arter skal ha livskraftige bestander, sier generalsekretær Nina Jensen i WWF.

Jensen mener at vi bør ha 15 helnorske familiegrupper der hele reviret ligger på norsk jord.

Nina Jensen, generalsekretær i WWF-Norge

– Ulven må behandles som andre dyr i norsk natur, og ikke holdes nede på et eksistensminimum som i dag, sier Nina Jensen i WWF.

Foto: Ivan Tostrup / WWF-Norge

I dag utgjør ulvesonen knappe 5,5 prosent av Norges areal. Området bør utvides til 14 prosent, mener WWF.

– Vi vil utvide ulvesonen til områder som ulven jevnlig beveger seg i. Sonen bør utvides nordover i Hedmark og sørvestover mot Sørlandet for å inkludere viltrike områder som passer bra for ulven.

På motsatt side i ulvedebatten står Nils Solberg, leder i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk:

– Norge trenger ingen ynglinger av ulv. Ulven er ikke truet. Tvert imot er den en av de mest utbredte pattedyrarten på den nordlige halvkule.

– I et miljøperspektiv er norsk utmarksbruk og produksjon av klimasmart og kortreist mat fra skog og fjell svært gunstig. Men dette er ikke forenelig med en ulvestamme, mener Solberg.

Og ulvesonen vil han ha helt bort. Den skulle være konfliktdempende, men ifølge Solberg har den virket stikk motsatt.

– De som bor og virker innenfor dagens ulvesone føler sterkt at de bor i et reservat.

Nils Solberg

Både sonen og en fast ulvestamme må bort, mener Nils Solberg i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk.

Foto: Privat

Nils Solberg og Nina Jensen representerer bare to av de totalt 72 organisasjonene og personene som mente noe om ulveforvaltningen i siste høringsrunde.

Kommentarfeltene og debattinnleggene i pressen er for tiden lange og mange. Et ferskt eksempel er NRK Ytringen fra biolog og sauebonde Mats Finne som skriver at norsk natur klarer seg utmerket godt uten store rovdyr. Artikkelen er et svar til et stort antall biologer som er bekymret for fremtiden til de store norske rovdyrene.

Les også NRK Ytring:

Til syvende og sist er det politikerne på Stortinget som bestemmer hvor mange ulver vi skal ha og hvor de skal være.

Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+ Del på epost