– Dette må vi slutte med

Ingen av politikerne ønsker at vi skal avlive jervevalper, men likevel gjør vi det. WWF-Norge krever at vi må slutte.

Jervetispe med unger avlivet etter hiuttak

De siste ti årene er 107 kull med jervevalper avlivet i hiuttak.

Foto: Statens naturoppsyn

– Alle forstår at dette er en bestialsk forvaltningspraksis som ikke hører hjemme i et moderne samfunn. Det sier Nina Jensen, generalsekretær i WWF-Norge.

Nina Jensen

Nina Jensen i WWF mener hiuttak er bestialsk og ikke hører hjemme i et moderne samfunn.

Foto: WWF-Norge/Fredrik Myhre

Hun sikter til et av de mest kontroversielle tiltakene i forvaltning av rovdyr i Norge: at vi sporer opp jervehi og avliver både jervetispa og valpene.

– Hiuttak er en praksis som bør avvikles, sier Jensen.

Et nødvendig onde

Ingen av de politiske partiene ønsker av vi skal fortsette med dette, men det er et nødvendig onde, forklarer statssekretær i klima- og miljødepartementet Lars Andreas Lunde:

– Desverre har erfaringene vært slik de siste årene at vi ikke klarer å ta ut nok jerv i ordinær jakt og da må vi ty til ekstraordinære uttak som å avlive jervevalper.

39 kull i året

Et samlet Storting stod i 2004 bak rovviltforliket som fastsetter hvor mange rovdyr som skal få lov til å yngle i Norge hvert år.

For jerv er målet at det skal være 39 ynglinger i året. De siste ti årene har det alltid vært flere.

Normalt er dyr fredet for jakt mens de har små unger.

Men når det er flere enn 39 jervekull, får Statens naturoppsyn jobben som ingen vil ha og som ingen egentlig ønsker at vi skal gjøre: De graver seg inn i hiet og avliver mor og valper.

De siste ti årene er 107 jervekull avlivet.

– Det er voldsomme tall når vi ellers er helt enige om at vi dreper ikke dyr med barn, vi venter til de er store nok til å klare seg selv. Her gjør vi altså det stikk motsatte og for ordens skyld med et vernet og truet dyr, sier Rasmus Hansson, talsperson for MDG.

Ingen av de politiske partiene er for denne forvaltningspraksisen, men ingen vil heller si at vi skal slutte med det.

– Vi ønsker ikke hiuttak, men en effektiv lisensjakt. Når lisensjakten ikke er effektiv nok, så må vi ta hiuttak ellers blir ikke rovviltforliket oppfylt, sier parlamentarisk leder i Senterpartiet Marit Arnstad.

– Vi må stimulere til mer vanlig jakt på jerv slik at vi slipper å drive med den ungekverkingen som er helt eksepsjonell i norsk viltbehandling, sier Hansson.

Endringer i jaktregler

Statssekretær Lars Andreas Lunde håper at endringer i regelverket skal gjøre hiuttak unødvendig.

Lisensjegerne som skal jakte jerv kan i større grad kan få bruke snøscooter, kunstig lys, åte og fangstbåser.

Men dette kommer ikke til å løse problemet, hevder Senterpartiet.

– Det er alt for små endringer, jeg har ingen tro på at disse endringene er tilstrekkelige, sier Arnstad.