Klokka er 07.00 lørdag morgen, og jeg er lovet en tur på torskegrunna for å teste ”Kongepilken”. Vi møter Henry Hagelin i naustet hans på Vindenes på Sotra. Vanligvis ville han allerede ligget ute på grunnene vest for Øygarden og fisket, men i anledning vårt besøk, har han sovet litt frampå. I stedet finner jeg han opptatt med å finpusse pilker på dreiebenken i naustet.
-Dette er 100 grams versjonen, forteller Henry. –Den er fin på små dyp og der det ikke er for mye strøm. På veg utover forteller Henry at han var ute en tur i går kveld også, noe som resulterte i 30 kg. torsk. -Mye av torsken går veldig grunt, og i går fikk jeg flere fine torsker på en grunne på bare 9 meters dyp.
Fiske inn med morsmelken
Henry Hagelin er sønn av en yrkesfisker og har fått fiske inn med morsmelken. Det er ikke få timer han har tilbrakt med snøre over ripa. Ideen om en egen pilk kom som et resultat av trege fisketurer, der torsken var vanskelig. Henry ville prøve å lage noe som fisket bedre. Ettersom han er maskinarbeider av yrke, var veien fra ide til handling kort. Gjennom tusenvis av fisketimer har han kommet fram til formen pilken har i dag.
-Ideen er å etterligne tobisen som torsken jakter på, sier Henry i den han sakker på farten og legger båten til ro. –Vi kan prøve her i dette sundet først mener han, og tar frem en velbrukt pilkestang, og en snelle som bærer preg av å ha tilbrakt mange timer på sjøen. På grunn av at han helst bruker de lette utgavene av pilken foretrekker Henry Hagelin å bruke haspelsnelle i stedet for multiplikatorsnelle. Da får han raskere nedslipp uten å få problemer med overløp.
Etter noen minutters pilking napper det hos Henry, og han drar den første torsken på omtrent 2 kg ombord. Ikke lenge etterpå napper det hos meg også, men fisken slipper etter noen meter. Henry mister også en fisk og blir litt betenkt. Han mener det kan virke som torsken biter litt forsiktig i dag. Teorien blir styrket i det jeg drar min første torsk på omtrent 3kg om bord, den er krøket ved brystfinnen, og virket minst dobbelt så stor på veg opp.
Snøret må stå rett ned
Vi flytter oss videre til nye grunner, og flere fine torsker havner i stampen. Den riktig store lar vente på seg, men vi begynner å tro at Henry kanskje vet hva han snakker om når han forklarer hvordan en god pilk skal se ut. Selv tror han hemmeligheten ligger i hvordan pilken beveger seg når den synker. Pilken går i ring når den synker nedover, og Henry tror dette kan være en bevegelse som ligner på en skadet fisk. En skadet fisk virker som et lett bytte og trekker til seg andre fisker mener han. Men, som han sier, det er også viktig hvordan du pilker.
-Det er viktig at snøret står rett ned, mener Henry. –Torsken biter bedre da, enn når du driver av gårde med snøret på skrå. I tillegg er det mange som pilker for hektisk. Det er bedre med rolige pilkebevegelser der du lar pilken falle helt ned igjen før du drar til på nytt. Henry bruker heller ikke noen opphengere når han pilker. Hans erfaring er at han fisker bedre med kun en av sine blanke pilker i enden av snøret.
Vill torsk
Henry drar påhengsmotoren i gir og setter kursen mot grunna på 9 meter den han fikk flere store torsker i går. Denne ligger like ved land, og Henry tror torsken går opp hit fordi strømforholdene fører til at det er godt med mat og byttedyr her. Og riktig nok, etter en stund napper det hos meg. Men dette kjennes absolutt ikke ut som en torsk. Det rykker og spreller, og kjennes mest ut som et snøre fullt av makrell.
-Det er helt normalt, sier Henry. Når torsken biter på så grunt vann så er den mye villere enn vanlig. Vår fisk er faktisk så vill at den rykker seg løs halvveis oppe. Men det går ikke lenge før vi har et nytt napp. Denne er like vill, men nå har jeg lært og drar vi den mer forsiktig opp. Ikke lenge etterpå ligger den trygt i stampen.
I utgangspunktet utviklet Henry Hagelin Kongepilken til eget bruk. Til å begynne med var det kun Henry Hagelin og noen andre i familien som fisket med hans egenutviklede pilk. Men etter hvert som andre opplevde å fiske side om med Henry, og såg hvor mye mer torsk han fikk, spredte ryktet seg. Stadig flere spurte om ikke han kunne lage pilker til dem også. Etterspørselen ble så stor at Henry Hagelin bestemte seg for å starte sin egen lille virksomhet med produksjon av pilker. Han har utvidet produksjonen hele tiden, og pilken er også å finne i mange butikker.
-Når det er grunt som her er de små best, sier Henry, som blir brutalt avbrutt i det det rykker til i stanga.
-Der satt den, og den er stor, utbryter han. Stanga bøyer seg ned i vannflaten og Henry må gi ut på snøret. Han er nok likevel for hard, for rett etterpå slipper fisken og Henry siger resignert tilbake på tofta. Han rister på hodet og konstaterer at den nok var litt ”laus i bettet”.
