Hopp til innhold

Terne

Noen fugler er krevende i matveien.

Makrellterne
Foto: Carl Erik Kilander

Hvis de langveisfarende ternene ikke er fornøyd med mattilgangen, snur ternene ofte "i døra", forteller styreleder i Norsk ornitologisk forening, Alv Ottar Folkestad.

Hør om ternenes spenennde liv: Om terne i Naturens verden

Terne
Foto: Steinar Bauge

Rødnebbterna

Rødnebbterna er den letteste og mest elegante av våre to ternearter.

Den er vanlig på den ytre delen av kysten, fra Rogaland og nordover. Spredte kolonier finnes også i ytre Oslofjord, men ellers er det dens nære slektning makrellterna som dominerer i de sørlige kyststrøk.

I de nordlige landsdelene hekker den også på innlandet og er bl.a. tallrik i indre deler av Finnmark. Også i indre deler av Østlandet hekker det en del rødnebbterne.

I innlandet er den alltid knyttet til vann og elver der den jakter på vanninsekter og småfisk. På kysten lever ternene av småfisk som fanges i overflata. På innlandet er flyvende vanninsekter viktig føde.

Flyr fra pol til pol

Rødnebbternene overvintrer i drivisbeltet i Sydishavet. Når det er vinter hos oss, lever rødnebbternene under sydens midnattsol. Her følger de vestavindsbeltet rundt Antarktis-kontinentet, og lever av krill som plukkes i overflaten mellom isflakene.

Når høsten nærmer seg i mars (på den sørlige halvkule er det høst når vi her oppe har vår), setter ternene kursen nordover. Noen har hekkeplassene sine i det høye Arktis, så langt nord som det finnes bart land til reirplass.

De flyr altså fra pol til pol to ganger hvert år. Noen gjør denne reisen ti eller tjue ganger i løpet sitt liv! Derfor er det ikke noe levende vesen, verken dyr eller mennesker, som reiser over så store avstander med egen hjelp, som rødnebbterna.

En skulle tro at etter å ha fløyet halve jordkloden rundt, har ternene behov for litt hvile, men neida! Det er alltid full fart i ternekolonien, i de nordlige landsdelene også både natt og dag.

Reir på skjær

Som sine slektninger hekker rødnebbterna i tette kolonier, noen ganger på flere hundre par. De enkle reirene ligger tett sammen i koloniene.

Oftest legges bare ett eller to egg som ruges i tre uker. Koloniene ligger på små holmer og skjær, der de normalt vil være trygge for rovdyr. Noen ganger kan ternene avbryte hekkingen, eller ganske enkelt la være å legge egg.

Hos fuglearter som lever lenge, er det vanlig at man i dårlige år velger å overleve selv, framfor å produsere unger.

Energisk krabat

Ikke lenge etter at ungene er flygedyktige i juli eller august, begynner rødnebbternene å trekke sørover. En lang reise ligger foran dem, men det synes ikke å bekymre dem.

Om ternene flyr omkring ute på sjøen, eller de vender kursen sørover, går det for det samme. De lever uansett størstedelen av tiden på vingene, og alltid med samme energi og livsmot.

Les også: