Hopp til innhold

Stor i kjeften, glad i glitter

Om våren kommer steinbiten opp på grunt vann for å spise seg opp etter vinteren. Da er den bitevillig, dersom du frister den med riktig agn.

Steinbiten blir vill når den kommer over ripa

Steinbiten blir helt vill når den kommer over ripa.

Foto: Nils Arne Sæbø

Vi ligger og driver over grunnene ved Fedje, en av våre gode plasser for steinbitfiske.

I det vi driver over kanten på grunna slår steinbiten til. Et rolig jevnt drag i snøret, men det er bare til å begynne med.

I det steinbiten bryter overflata, slår den fullstendig om og blir helt vill.

Denne klysa lokker steinbiten

Denne klysa lokker steinbiten.

Foto: Nils Arne Sæbø

Skipperen vår, Ronny Hagelin, har sin fulle hyre med å få satt kleppen i steinbiten der den bakser i overflata.

Så var det om å gjøre å få ut kroken fra den kraftige kjeften uten å bli en finger kortere.

Da er praktisk å ha en liten treklepp med V-spor i skaftet, eller en krokutløser som du kan stikke inn i kjeften og dra kroken ut med.

Selv om du slår den i hodet til den ser steindød ut, hold fingrene unna kjeften! Vi har hørt historier om steinbit som har skambitt fiskeren selv etter at den var flådd! 

Opp på grunna om våren

Steinbiten holder seg på dypere vann om vinteren fram til den er ferdig å gyte i februar/mars.

Da kommer den opp på grunnere område for å fete seg opp igjen etter en mager vinter.

Om sommeren kan du finne steinbiten helt opp i fjæresteinene på jakt etter mat, men den holder seg vanligvis på dybder fra 40 meter og nedover.

Maten består for det meste av skjell, kråkeboller, krabber og andre skalldyr. Store steinbiter kan også ta fisk.

Den har ikke svømmeblære, og når den ikke svømmer, ligger den i ro på bunnen. Den trives best i områder med variert tang og grus- eller steinbunn.

Utpreget bunnfisk

Steinbiten er en utpreget bunnfisk, og skal du ha håp om å få napp, må du legge agnet helt på bunnen.

For å få oppmerksomheten til steinbiten, kan det lønne seg å dunke blyloddet i bunnen med jevne mellomrom.

Dette er en teknikk som gir resultater. Som agn kan du bruke makrell, gjerne kombinert med skjell eller snegler.

Noen foretrekker også sei i stedet for makrell, men da er du avhengig av at seien er blodfersk.

Steinbiten ligner litt på amerikanerne. Den er ikke bare stor i kjeften, men den er også glad i litt glitter og stas.

En flagrende blekksprut og en blank spinnerskje over kroken er det som skal til for å friste storkjeften.

Steinbitbestanden på retur

Steinbiten er lettest å friste på våren når den er sulten etter en lang vinter. I april kan den imidlertid være noe mager.

Dersom du venter til litt ut i mai stiger matverdien på fisken.

Vi har tre sorter steinbit:

  • gråsteinbit
  • flekksteinbit
  • blåsteinbit

Gråsteinbiten finnes langs hele kysten, mens flekksteinbiten er mest vanlig i Nord Norge.

Blåsteinbiten finnes normalt bare i Troms og Finnmark og blir ikke brukt som matfisk. Bestanden av steinbit har gått en del tilbake de siste årene.

Steinbiten vokser veldig seint, og det kommersielle fisket etter steinbit har økt dramatisk de siste 15 årene.