Kampanje mot norsk laksenæring

Hopp til innhold

Mot laksenæringa

Miljø- og fiskeriorganisasjoner i en rekke land kjemper mot oppdrettsnæringen. Her er deres argumenter:

Kjemikalier, overflødig mat og avføring tilknyttet lakseanlegg kan forstyrre dyre-og planteliv på havets bunn.
Overdreven bruk av antibiotika og bruk av forbudte kjemikalier kan gi utilsiktede følger for marine organismer og lokalbefolkningens helse.
Virus og parasitter kan overføres mellom oppdrettsfisk og villfisk, samt mellom mærene.
Rømt oppdrettslaks kan konkurrere med vill fisk og blande seg med ville bestander og dermed endre genetikken til villaksen.
Fisk fanget å lage fiskemel og olje utgjør en tredjedel av den globale fiskefangsten. Med overfiske og kritisk små bestander mange steder påvirker det matfatet i fattige land og framtidige fiskebestander.
Overflødig mat og fiskeavfall i sjøen kan føre til vekst av alger, som forbruker oksygen som er ment for andre plante-og dyreliv.
Arbeidstakerorganisasjoner har kritisert arbeidsforholdene og rettighetene for arbeidere ved anlegg og videreforedling spesielt i Chile.
Kilder: WWF og Pure Salmon

Norske selskaper får så ørene flagrer av en voksende internasjonal bevegelse mot oppdrettsfisk.

– Cermaq og Marine Harvest påfører Norge skam i utlandet, sier talsmann for kampanjen Pure Salmon Don Staniford til NRK.no.

John Fredriksen sitt selskap Marine Harvest får krass kritikk fra kampanjen.

Håper på John Fredriksen

Overdreven ressursbruk, spredning av lakselus, rømt oppdrettslaks i villaksens elver, sykdommer og kjemikaliebruk. Dette er noen av ankepunktene mot statseide Cermaq og John Fredriksens Marine Harvest.

(Se flere av kritikernes argumenter i boksen til høyre.)

Som verdens største oppdrettsselskaper er de hovedmotstanderne til kampanjen som teller 35 organisasjoner i en rekke land.

Pure Salmon mener Fredriksen og den norske stat kan løse problemene. I august overleverte han et protestbrev til kong Harald med krav til de norske selskapene.

Lanserer film mot oppdrettslaks

«Disse firmaene etterlater seg en sti av miljømessige, sosiale, økonomiske og kulturelle problemer rundt om i verden».

Slik åpner filmen «Farmed Salmon Exposed» som lanseres denne uka. Den tar for seg de negative følgene Pure Salmon mener oppdrettsnæringen har.

Se utdrag nederst i saken.

I filmen, som skal vises i Oslo og Bergen, kritiserer lokale aktivister i Chile, Canada, Irland og Skotland norske eiere.

5000 ganger mer antibiotika enn i Norge

Oppdrettsnæringen i Norge har store utfordringer. Statens forurensingstilsyn mener forurensingen er for stor , oppdretterne frykter lakselus og miljøvernere er bekymret for villaksen . Nylig ble deformert torsk funnet i Troms. Havforskerne knytter monstertorskene til oppdrett .

Men også utenlands står oppdretterne, med Fredriksens og statens selskaper i spissen, overfor store utfordringer.

– Hva gir dem rett til å ødelegge levebrødet til folk i land langt borte, spør John Mulcahy fra Save the Swilly i Irland.

Marine Harvest har fått kritikk for å bruke 5000 ganger mer antibiotika i Chile enn i Norge. Og store mengder rømt oppdrettslaks har spredd sykdommer på kysten av Chile.

– Deres eiere bør vite at deres virksomhet har stor påvirkning på vårt chilenske miljø, sier Alex Munoz, visepresident i Oceana Chile.

– Ikke troverdige

– Det er ikke substans i noe av det de sier, mener Jørgen Christiansen i Marine Harvest.

Kommunikasjonssjefen i Jon Fredriksens selskap ønsker ikke å kommentere filmen før han har sett den. Jørgensen mener Pure Salmon ikke er en troverdig aktør som ikke har støtte hos norske organisasjoner.

– Spør Bellona og WWF hva de mener om Pure Salmon, sier kommuniksjonssjefen.

Men ingen av de norske organisasjonene vil si noe kritisk om Pure Salmon Campaign.

– De tar opp de samme problemene som Bellona er opptatt av. Dette er reelle problemer og jeg bruker de samme forskerne som Pure Salmon bruker som referanser, sier Marius Dalen i Bellona .

– De er en viktig aktør i forhold til lakseoppdrett fordi de belyser andre sider enn oss, men vi har valgt en annen vinkling, sier Karoline Andauer i WWF Norge .