Hopp til innhold

Egg er geniale og symbolske

Egget i sin mest velutviklede form, slik vi finner det hos fuglene, er ofte brukt som symbol på verdens skapelse og livets begynnelse.

Velbevarte egg etter den gigantiske elefantfuglen

På Madagaskar kan man fortsatt finne velbevarte egg etter den gigantiske elefantfuglen, som døde ut for noen få hundre år siden.

Foto: Arild Hagen / NRK

Egget og erobringen av landjorda: I en fjern fortid, for nærmere 350 millioner år siden, var utviklingen av egg med et hardt skall en forutsetning for virveldyrenes erobring av landjorda.

Med det beskyttende skallet kunne hele fosterutviklingen skje frigjort fra vann. Etter hvert kunne virveldyrene ta i bruk mesteparten av planeten og erobre luftrommet.

I dinosaurenes tidsalder levde flyveøgler i mange former og størrelser, noen store som små fly. Men det var fuglene som etter hvert skulle bli luftrommets suverene herskere.

Arven fra dinosaurene

Dinosaurreir

Utviklingen av egg med et hardt skall gjorde det mulig for virveldyrene å erobre landjorda. Dette velbevarte dinosaurreiret fra Kina har ligget uforstyrret i mer enn 100 millioner år. Eggene ligger slik dinosauren plasserte dem i en fin sirkel.

Foto: Arild Hagen / NRK

I jordas mellomalder var egget allerede en velprøvd løsning. Fuglene arvet det fra sine forfedre blant små, fjærkledde dinosaurer.

Fantastiske fossilfunn fra Kina viser at flere dinosaurer hadde aerodynamiske fjær, tydelig tilpasset bruk i luftrommet. Noen av disse dinosaurene kunne kanskje fly korte strekninger mellom trærne.

Blant nålevende dyr er fjær et sikkert kjennetegn for fuglene. Ingen andre dyr har fjær. De nye funnene fra Kina viser tydelig at slik har det ikke alltid vært. Fuglene arvet både egget og fjærene fra små rovdinosaurer.

En genial løsning

Flyveøgle fra Solnhofen-kalksteinen i Sør-Tyskland

Virveldyrene har erobret luftrommet gjentatte ganger i jordas historie. Her en fint bevart flyveøgle fra Solnhofen-kalksteinen i Sør-Tyskland. Det unike fossilet befinner i samlingen ved Jura-museet i Eichstätt.

Foto: Arild Hagen / NRK

Det velutviklede fugleegget er en genial løsning for å kunne legge vekk hele fosterutviklingen utenfor kroppen.

På innsiden har fosteret niste for hele fosterutviklingen i form av plommemassen. Samtidig som plommen avtar i størrelse, øker posen som samler opp avfallsstoffer fra fosteret.

Porene i eggeskallet er nødvendig for gassutveksling slik at fosteret kan ta bli tilført oksygen og avfallsgassen karbondioksid kan slippe ut. Men porene må ikke være så store at det fordamper for mye vann. Alt perfekt tilpasset slik at fosteret får alt det trenger til hele fosterutviklingen utenfor mordyrets kropp.

Verdens største egg

Forbein av en liten rovdinosaur

Forbein av en liten rovdinosaur med velutviklede fjær. Ett av mange funn av fjærkledde dinosaurer i Kina de siste årene. Det er ikke lenger noen tvil om at noen av disse dinosaurene ga opphave til fuglene. Det innebærer at fuglene arvet både fjærene og et velutviklet egg fra små rovdinosaurer.

Foto: Arild Hagen / NRK

Hvor stort kan egentlig et egg bli?

Det er nærliggende å tenke på kjempemessige dinosaurer som opphav til de største egg, men disse kjempene la egg som var svært små i forhold til de voksne dyrene.

På Madagaskar levde det en kjempemessig fugl, kjent som elefantfuglen. Den la egg som er omkring 35 cm lange og med et rominnhold på opp mot 10 kg. Det tilsvarer omkring 180 hønseegg.

Dette er trolig nær den maksimale størrelsen et egg kan ha for at gassutveksling ved diffusjon skal kunne tilføre fosteret nok oksygen og samtidig fjerne karbondioksid tilstrekkelig effektivt.

  • Naturens former (6:6): Fri som fuglen
  • NRK1 søndag 13. januar kl. 20:15