Da NRK dro ut i skogen ved Røros for å gjøre opptak til kom lavskrika umiddelbart og satte seg på nærmeste kvist. Og fuglens mot ble kronet med hell: den fikk spise og hamstre gulost-biter i timesvis.
Varsel om ulykke og død
I tidligere tider ble denne mystiske, lille kråkefuglen i barskogen nemlig sett på som et varsel om ulykke. Kanskje ikke så rart, siden den oppfører seg annerledes enn alle sine nære slektninger.
Se videoen «Lavskrika går etter ostebiten»:
Lavskrika er en tøffing som holder stand hele vinteren igjennom. Men i motsetning til de fleste andre ville fugler som flakser av gårde så fort mennesker dukker opp, velger lavskrika å oppsøke mennesker.
Rusa på sopp
Hvis du møter en lavskrike som oppfører seg som en tulling i skogen, så er det sannsynligvis fordi den har rusa seg på rød fluesopp. Da blir den akkurat like fryktløs og kranglete som vikingene ble etter å ha gjort det samme.
Gunnar Borgos på Røros har studert lavskrika over lengre tid. Han har sett at de vanligvis så fredelige fuglene plutselig blir bråkete og kranglete når de har fått i seg sentralnervestimulerende giftstoffer fra soppen. Da begynner de også med akrobatiske og farefulle flyøvelser i åpent terreng og eksponerer seg på en helt annen måte enn i edru tilstand.
Det meste av soppen lavskrika spiser er to- og trestjerners matsopp. Men av og til velger den altså å ruse seg på rød fluesopp.
Så rart...
- at lavskrika ikke er redd mennesker, men kommer til oss og smaker gjerne på matpakka vår
- at den husker tusenvis av gjemmesteder hvor den har hamstret mat
- at den limer matbitene fast til grener, bark eller kvister ved hjelp av spyttet
- at den kan senke kroppstemperaturen i kalde vinternetter for å minske energibruken sin
- at den kan herme etter andre fugler
- at den ikke bare hamstrer mat, men også dun og fjær (Trolig for å ha nok varmt byggemateriale når de starter hekkinga tidlig på våren)
