Hopp til innhold

Får ikke vite hvor farlig filleristing kan være – før det er for seint

Hvert år blir flere små barn alvorlig skadet på grunn av filleristing. Men på norske fødeavdelinger gis det svært mangelfull informasjon om «Shaken baby syndrome» til nybakte foreldre.

I et av rommene ved fødeavdelingen i Sykehuset Namsos i Trøndelag skriker et nyfødt barn. To stolte og helt ferske foreldre sitter i senga og trøster den lille.

Jordmor Sonny Anitha Wibstad har nettopp kommet inn. Hun skal snakke litt om hva som er viktig å tenke på når barnet skriker mye.

– Kanskje får man lyst til å stramme opp babyen litt, og riste barnet litt skikkelig, sier jordmoren.

Men hodet er ganske tungt på et nyfødt barn. Og musklene er svakt utviklede.

– Slik risting tåler ikke en nyfødt baby. Barnet kan få blødninger i både hodet og øyne, og kan bli alvorlig skadet. Det kan faktisk dø av det, sier Wibstad til foreldreparet i sengen.

Jordmor Sonny Anitha Wibstad med nybakte foreldre ved Namsos sykehus

SNAKKER MED FORELDRENE OM FILLERISTING: De nybakte foreldrene får roet ned barnet sitt med forsiktig byssing og en smokk, akkurat når jordmor Sonny Anitha Wibstad kommer inn døra.

Foto: Kjartan Trana / NRK

Lite informasjon ved fødeavdelingene

I fjor ble 55.000 barn født i Norge. Men ved landets fødeavdelinger gis det kun sporadisk, og ofte svært lite, informasjon om faren ved å filleriste spedbarn, ifølge Helsedirektoratet.

Selv om noen sekunder med risting kan føre til dødsfall, finnes det i dag ingen nasjonale retningslinjer for å informere nybakte foreldre om filleristing – også kjent som «Shaken baby syndrome».

Det opplyser fødeavdelingen ved sykehuset i Namsos til NRK.

– Vi har jo et langt skjema som er en sjekkliste for hva vi skal gå gjennom i våre samtaler med foreldrene. Men dette med filleristing er ikke noe som er nevnt på denne lista, sier jordmor Wibstad.

Filleristing

SKADER BARNA: Hvert år kommer over 10 barn til ulike sykehus med karakteristiske blødninger i hodet og øynene. Flere foreldre har de siste årene blitt dømt til fengsel for å ha drept barna sine gjennom filleristing.

Grafikk: Tom Bob Peru Aronsen / NRK

Drepte sin ti uker gamle sønn

NRK har undersøkt 187 dommer hvor barn har blitt mishandlet av foreldrene sine. Granskingen viser blant annet at halvparten av de dømte foreldrene har fått kortere fengselsstraff – på grunn av somling fra politiet og domstolene.

Hvert år kommer 10–15 barn til ulike sykehus i Norge med skader som kan gi mistanke om at barnet er filleristet, slått eller på annen måte fysisk mishandlet.

Tidligere i år ble en far dømt til 12 års fengsel av Høyesterett for å ha drept sin ti uker gamle sønn ved filleristing. I en høyesterettsdom fra 2017 – hvor en far ble dømt til sju års fengsel for å ha filleristet datteren sin – uttalte Høyesterett følgende:

«Karakteristisk for ristesakene er at skaden skjer på få sekunder, skyldes frustrasjon hos tiltalte, og at gjerningspersonen ofte ikke har noe egentlig ønske om å skade barnet og nok i noen tilfeller heller ikke skjønner hvor farlig det er med slik "filleristing".»

Enorme samfunnskostnader i USA

I USA blir rundt 1300 barn skadet av filleristing hvert eneste år. Den totale samfunnskostnaden er beregnet til å være 117 milliarder kroner, ifølge en forskningsrapport.

NRK har vært i kontakt med «The National Center on Shaken Baby Syndrome» (NCSBS). De har utviklet et forskningsbasert informasjonsprogram som skal forhindre filleristing.

– Vårt opplegg er nå innført på over 2000 institusjoner over hele verden, sier informasjonsleder ved NCSBS, Marisa McPeck-Stringham, til NRK.

Deres informasjonsprogram brukes i alle de 50 statene i USA, samt i flere ulike land som Australia, Canada, Israel og Japan.

– Programmet skal lære foreldre om normal spedbarnsgråt og ulike metoder for å roe barnet. Det skal hjelpe foreldre å holde ut i den vanskelige perioden. Gråt er den viktigste årsaken til at spedbarn utsettes for vold, forklarer McPeck-Stringham.

Informasjonsprogrammetnet The Period of PURPLE Crying

BER FORELDRE ROE SEG NÅR BARNET GRÅTER: Dette er eksempler fra informasjonsprogrammet «The Period of Purple Crying» som brukes over hele USA og i flere andre land. Det er utviklet av «The National Center on Shaken Baby Syndrome».

Foto: The National Center on Shaken Baby Syndrome

– Kan halvere antall barnehodeskader

Seniorrådgiver og barnelege Jens Grøgaard i Helsedirektoratet bekrefter at forebyggende tiltak kan ha god effekt.

– I mitt fagområde, som er hodeskader på barn, har man drevet forebyggende arbeid på fødeavdelinger i to stater i USA. Man kan halvere antallet spedbarn som er utsatt for hodeskader på grunn av god informasjon rett etter at barnet er født, sier Grøgaard til NRK.

I Norge har Stine Sofies Stiftelse i mange år arbeidet med å forebygge filleristing gjennom sitt informasjonsprogram til ferske foreldre.

I 2018 sendte de ut over 52.000 brosjyrer til 210 helsestasjoner og 15 fødeavdelinger over hele landet – til frivillig bruk.

– Vi får tilbakemeldinger om at det kan være vanskelig å ta opp temaet vold mot barn med nybakte foreldre. Vår brosjyre kan være en god inngang til en slik samtale. Til høsten lanserer vi et nytt og bredere informasjonsprogram, sier fagleder John Are Bjerge Jonassen i Stine Sofies Stiftelse.

Landsgruppen av helsesykepleiere lanserte i fjor videoen «I trygge hender» som de ønsker helsestasjonene skal bruke.

Grøgaard i Helsedirektoratet mener det er utrolig viktig med informasjon som kan forhindre filleristing – og dermed også forhindre store samfunnsmessige kostnader.

– Vi har flere spedbarn som overlever slik vold, og som må leve med store hodeskader resten av livet, sier Grøgaard.

Jens Grøgaard i Helsedirektoratet i retten.

SAKKYNDIG I RETTSSAKER: Seniorrådgiver og barnelege Jens Grøgaard i Helsedirektoratet er en av landets fremste spesialister på barnevoldssaker. Dermed brukes han ofte som sakkyndig i ulike rettssaker.

Foto: Kjartan Trana / NRK

– Bør inn på en sjekkliste

Politiet mener at informasjon om filleristing som gis til nye foreldre bør inn på en sjekkliste til helsepersonell.

– Ja, definitivt. Dette bør inn på en sjekkliste som krysses av. Enten når førstegangsforeldre reiser fra sykehus med et nyfødt barn, eller ved helsekontroll, sier etterforskningsleder Kåre Svang i Kripos.

Svang er politiets fremste ekspert på etterforskning av grov vold mot barn. Han etterspør tettere oppfølging fra helsestasjonene, spesielt hvis familiene ikke møter opp til kontroller etter fødselen.

– Forebygging er svært viktig. Jeg hadde ønsket at politikerne kunne bevilge mye mer penger til helsestasjonene, slik at de kan dra på hjemmebesøk oftere. Det er mye bedre og rimeligere for samfunnet, enn at noen foreldre rister og slår barnet sitt fordi man ikke vet bedre, sier Svang.

Kåre Svang i Kripos

MENER NOE BØR GJØRES: Kåre Svang i Kripos, som arbeider mye med grove vold mot barn, mener det er på høy tid at nybakte foreldre får grundig informasjon.

Foto: Kjartan Trana / NRK

Møter foreldrene i retten

Etterforskningslederen har opplevd at foreldre, som er tiltalt for å ha filleristet barnet sitt, sier i retten at de ikke har fått vite hvordan de skulle håndtere det nyfødte barnet sitt.

De har hevdet at de rett og slett ikke skjønte hvor farlig det er å filleriste ungen.

– Hvis vi får en avkryssing på dette fra helsesøster, vil vi kunne eliminere dette spørsmålet i retten, sier Svang.

Han får støtte fra jordmor Sonny Anitha Wibstad på sykehuset i Namsos.

– Det blir egentlig litt tilfeldig om du husker å minne nybakte foreldre om dette. Alt er viktig og det er så mye som det skal informeres om. Men dette er selvfølgelig noe som burde være inne på sjekklista vår, sier jordmoren.

Sonny Anitha Wibstad

TILFELDIG: Jordmor Sonny Anitha Wibstad ved Sykehuset Namsos innrømmer at det er litt tilfeldig om hun husker å snakke med nybakte foreldre om hvor farlig det er å filleriste små barn. I dag er det ingen nasjonale retningslinjer for slik informasjon fra helsepersonell til helt ferske foreldre.

Foto: Kjartan Trana / NRK

Forventer at statsråden tar grep

Leder av Arbeiderpartiets utvalg mot vold og overgrep, Elise Bjørnebekk-Waagen, understreker at både Stine Sofies Stiftelse og Landsgruppen av helsesykepleiere gjør en viktig jobb.

Men når disse tar på seg ansvar for å utarbeide informasjonsopplegg, er det fordi det offentlige ikke er gode nok, påpeker hun.

– Dette kan ikke være bekjent av i norsk helsevesen. Det viktigste vi kan gjøre, er å beskytte og forebygge vold mot barn, sier Bjørnebekk-Waagen.

Hun er medlem i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, og mener regjeringen må ta tak i dette.

– Jeg forventer at Bent Høie (H) tar grep slik at vi kan være sikre på at alle nybakte foreldre får god informasjon – og her må vi også få med pappaene. Jeg har stilt skriftlig spørsmål til statsråden i dag om hva han skal gjøre for å sikre at alle foreldre får informasjon og veiledning om vold og filleristing før de forlater sykehuset med sitt nyfødte barn, sier Bjørnebekk-Waagen.

Stortingsrepresentant Elise Bjørnebekk-Waagen (Ap)

KREVER SVAR FRA STATSRÅDEN: Stortingsrepresentant Elise Bjørnebekk-Waagen (Ap) har stilt skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).

Foto: Ole Hag / NRK

Legger ansvaret på kommunene

Frps familiepolitiske talskvinne, Silje Hjemdal, viser til opptrappingsplanen mot vold og overgrep. Den peker på at jordmødre ved fødeavdelingene skal informere om risikoen ved å riste et spedbarn.

Hun mener at den kommunale helse- og omsorgstjenesten har ansvaret for å følge opp dette.

– Her er det de enkelte kommunene og fødeavdelingene som ikke følger opptrappingsplanen som regjeringen har lagt frem. Vi kan ikke risikere at spedbarn får alvorlige skader, eller i verste fall dør, som følge av kunnskapsløshet og informasjonsmangel, sier Hjemdal.