Ayla (19) opplevde vold under oppveksten – skjønte ikke at det var ulovlig før etterpå

Barn har ikke forutsetning for å skjønne at vold og overgrep fra nær familie verken er greit eller normalt. En undersøkelse av 130 voldsutsatte barn viser at det trengs grundigere undervisning i både skole og barnehage om temaet.

Ayla (19) fra organisasjonen Forandringsfabrikken

ETTERLYSER UNDERVISNING TIL BARN: – Vi må systematisere undervisningen til barn om vold og overgrep – helt ned i barnehagealder, sier Ayla (19) i stiftelsen Forandringsfabrikken.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

– Hvordan skulle moren min kunne oppdra meg på en annen måte, når hun selv hadde opplevd at folk gjorde veldig vonde ting mot henne?

19 år gamle Ayla forteller fra en vanskelig oppvekst. Først da hun ble 14 år gammel, klarte hun å si ifra til andre voksne om volden hun opplevde.

– Jeg tenker at det ofte handler om hva foreldrene selv lærte da de var barn. For hvordan kunne min egen mor skjønne at volden hun opplevde ikke var greit, når ingen fortalte det til henne? spør Ayla retorisk.

NRK har vært i kontakt med moren. Hun sier at hun støtter Ayla, men ønsker ikke å gi noen ytterligere kommentar.

Barn tror vold hjemme er normalt

– En av hovedgrunnene til at barn og unge ikke forteller om vold og overgrep til noen, er at man ikke vet at det man opplever hjemme ikke er greit, sier Hibaq (19) til NRK.

Både Ayla og Hibaq er såkalte «proffer» i Forandringsfabrikken – en stiftelse som i samarbeid med unge med egen erfaring gir råd til myndighetene i spørsmål om blant annet vold og overgrep.

– Barn kan tro at alt det fæle man opplever er helt vanlig – siden det er noen i familien som står bak, sier Hibaq.

Forandringsfabrikken har nettopp publisert en undersøkelse hvor 130 barn og unge i alderen 12–19 år har deltatt – alle har vært igjennom avhør etter å ha opplevd vold eller overgrep fra familie, slekt eller nettverk.

Undersøkelsen Rett og sikkert viser at svært mange ikke vet hva voksne eller andre barn ikke har lov til å gjøre mot dem.

Ayla (19) og Hibaq (19) fra organisasjonen Forandringsfabrikken

SVAR OG ØNSKER FRA 130 BARN: Ayla (19) og Hibaq (19) er «proffer» i stiftelsen Forandringsfabrikken. Siden 2016 har stiftelsen snakket med barn over hele landet i forbindelse med undersøkelsen «Rett og sikkert». Ayla og Hibaq ønsker å holde etternavnene skjult av hensyn til privatlivet.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

– Trenger undervisning om vold og overgrep

Mangel på slik kunnskap førte til at mange av barna som hadde levd med vold og overgrep i mange år, gikk rundt med vonde følelser inni seg uten å kunne si ifra.

– Vi må sette en stopper for dette ved å systematisere undervisning til barn om vold og overgrep – ikke bare i skolen, men også helt ned i barnehagealder, sier Ayla.

Undersøkelsen viser at det er veldig tilfeldig hvem som får slik undervisning.

Jeg hadde sagt fra hvis jeg hadde visst hva vold og overgrep er, hvor på kroppen andre ikke har lov til å ta, og at det ikke er lov til å si ting til barn som gjør at de får vondt i magen.

Anonymt barn / Utdrag fra undersøkelsen «Rett og sikkert»

Tilfeldig fra kommunene til kommune

– Jeg synes dette er veldig urettferdig for barna. De må få vite hva dette er, sier daglig leder i stiftelsen Det er mitt valg, Annica Lindén Øygard.

Øygard og hennes kolleger i stiftelsen holder kurs for lærere over hele landet. Deres erfaring er at flere barn sier ifra om egne opplevelser om vold og overgrep, etter at lærerne har undervist dem.

– Men vi holder ikke kurs for lærere uten at vi vet at kommunen har en beredskapsplan, slik at lærerne vet hvordan de skal håndtere slike saker, sier Øygard til NRK.

Hun bekrefter at det er svært ulikt hvordan kommuner i Norge arbeider med denne type forebygging og undervisning til barn om vold og overgrep.

– Nå er det altfor tilfeldig hvordan dette gjennomføres. Men det står til og med i rammeplanen for barnehagene at barn skal få opplæring på disse områdene, sier Øygard.

Carolina Øverlien

BARNAS RETTIGHETER: Alle barn bør få undervisning i barnekonvensjonen på skolen, slik at de er klar over sine egne rettigheter, mener forskningsleder Carolina Øverlien ved NKVTS.

Foto: Pressebilde / NKVTS

1 av 5 har opplevd vold fra foreldre

Siden 1960-årene har det vært en tydelig nedgang i mindre alvorlig vold fra foresatte, ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Men fortsatt har 21 prosent av dagens ungdom vært utsatt for fysisk vold fra foreldrene sine i løpet av oppveksten. 6 prosent har vært utsatt for grov vold – mens 8 prosent har erfart vold mellom foreldrene sine.

– Barn har rett til en barndom fri fra vold og overgrep, sier forskningsleder i Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), Carolina Øverlien til NRK.

Norge har forpliktet seg til å følge FNs barnekonvensjon som er tydelige på dette.

Mener myndighetene må ta grep

– Det er dypt problematisk at det avhenger av hvor barna bor, om hvorvidt de får kunnskap om vold og overgrep. Slik skal det ikke være, sier Øverlien.

Hun har forsket på forebyggende tiltak mot vold i nære relasjoner. Øverlien påpeker at det frem til nå har vært mange ulike aktører og kortsiktige program som har tatt seg av kursing og undervisning på barnehagene og skolene.

Forskeren mener det er på tide at norske myndigheter tar grep og får inn dette som en del av lærerutdanningen – slik at det blir en fast del av undervisningen til barna.

– Norge er forpliktet til å gjøre dette, vi har egentlig ikke noe valg. Vi er skyldige til å forebygge vold og overgrep mot barn, sier Øverlien.

Koster samfunnet 75 mrd.

Å bli utsatt for fysisk og psykisk vold fra foreldrene kan gi alvorlige konsekvenser.

– Ikke bare når det gjelder fysisk og psykisk helse, men også når det gjelder sosiale relasjoner, skole og arbeidsliv. Det viser alle studier vi har gjort, sier Øverlien.

Barnemishandling og overgrep mot barn koster Norge totalt 75 milliarder kroner, ifølge rapporten Samfunnsøkonomiske konsekvenser av omsorgssvikt og vold mot barn (2017):

«Av dette er om lag 35 mrd. kroner et beregnet produksjonstap (tapt humankapital), mens de øvrige kostnadene er forventede kostnader over offentlige budsjetter. Barnevernets kostnader i 2015 til denne gruppen utsatte barn er anslått til om lag 6,5 mrd. kroner.»

– Hvis vi nå skal snakke om penger, så er det ikke noen tvil om at bør vi satse mer på forebygging enn i dag, sier forskningslederen ved NKVTS, Carolina Øverlien.

Nye læreplaner ut på høring

Utdanningsdirektoratet er i gang med å lage nye læreplaner som skal tas i bruk fra 2020. Men Kunnskapsdepartementet kan ikke garantere at det vil bli noen mer systematisk undervisning om vold og overgrep.

– Vi har lagt føringer for at temaer knyttet til kropp, sette egne grenser og respektere andres grenser, skal dekkes. Det vil være konkrete kompetansemål knyttet til dette i enkelte fag, men hvordan det er utformet vil vi komme tilbake til når læreplanene sendes på høring i mars, sier statssekretær Rikke Høistad Sjøberg (H).

– Hvor aktuelt er det å lage et pedagogisk opplegg om vold og overgrep mot barn som kan brukes på alle skoler og barnehager?

– Det er skolene selv som velger lærestoff, metoder og materiell de ønsker å bruke i opplæringen. Vi har satt i gang et arbeid for å lage et undervisningsopplegg for lærerutdanningen som skal bidra til at lærerstudentene får trening i å gjenkjenne og håndtere vold og overgrep mot barn, sier Sjøberg.

Hibaq (19) fra organisasjonen Forandringsfabrikken

BER MYNDIGHETENE TA MER HENSYN TIL BARNA: Hibaq (19) i stiftelsen Forandringsfabrikken forteller at mange av barna i deres undersøkelse opplever møtet med politi, barnehus og rettsapparatet som utrygg og vanskelig.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

Mener oppfølgingen ikke er god nok

Det varierer hvorvidt barn og unge forteller andre om volden de opplever, ifølge forskningsstudien Vold og voldtekt i Norge (2014).

Men når barna først forteller om dette, er oppfølgingen for utrygg for barna, mener Ayla i Forandringsfabrikken.

– De fleste avgjørelser blir tatt av de voksne, og de blir tatt over hodet på barna. Barn må heller få være med og bestemme, slik at anmeldelser og avhør kan gjøres så trygt som mulig for barn og unge, sier Ayla.

I deres undersøkelse svarer mange barn at de ikke ønsket at volden eller overgrepene de hadde opplevd, skulle anmeldes.

Voksne hadde som oftest bestemt at det skulle anmeldes. Men de fleste barna opplevde at de ikke hadde kontroll på hvorfor, hvem som anmeldte eller når det skjedde.

– Mange av barna i undersøkelsen synes det er en vond opplevelse å sitte i avhør i barnehusene, sier Hibaq.

Livene til barna blir satt på pause når sakene havner i rettsapparatet. Barna opplever at dette føles utrygt, forteller hun.

– Mange har sagt at det ikke var verdt å fortelle. De kom i avhør, men det de ville var å bli beskyttet. Disse barna har et klart ønske om at Norge tar hensyn til barnas behov først – foran samfunnets behov for å straffe foreldrene, sier Hibaq.