Stephen Stills

Stephen Stills (født 03.01.1945 i Dallas, Texas) begynte å spille profesjonelt som 15-åring, men droppet snart ut fra college for å friste musikerlykken som folkartist i New York. I storbyen fikk han snart jobb som gitarist for Au Go Go Singers, hvor han raskt ble venn med bandmedlemmet Richie Furay.

Etter en turne i Kanada (hvor han traff Neil Young), forlot Stills i 1965 Au Go Go Singers og New York til fordel for Los Angeles. Sammen med Furay ble Stills fort oppslukt av og involvert i den gryende vestkystorienterte folkrockbølgen, og da de i 1966 tilfeldigvis traff Neil Young igjen, førte det til dannelsen av Buffalo Springfield.

Buffalo Springfield

Med Stills, Young og Furay som dominerende personligheter, ble debutalbumet ”Buffalo Springfield” innspilt sommeren 1966.
Gode kritikker og en liten radiohit var ikke nok til å sikre gjennombruddet, men da Stephen Stills skrev den politiske ladete og reflekterende singelen ”For What It’s Worth” om den kulturelle konflikten mellom politi og ungdommer i Los Angeles, ble den en øyeblikkelig hit. En nypresset versjon av debutalbumet med singelhiten på sørget for at Buffalo Springfield i 1967 fikk et stort gjennombrudd, og oppfølgeren ”Buffalo Springfield Again” etablerte bandet som et toppnavn. Men interne konflikter førte til at bandet allerede var oppløst da de sommeren 1968 ga ut sitt tredje album ”Last Time Around”.
Stills dukket snart opp igjen med albumet ”Super Session”, innspilt sammen med Mike Bloomfield og Al Kooper.

Crosby, Stills & Nash

Like etterpå jammet han sammen med David Crosby (ex-Byrds) og Graham Nash (ex-Hollies), og kjemien dem imellom stemte så godt at de slo seg sammen på mer permanent basis som Crosby, Stills & Nash. Supergruppas selvtitulerte debutalbum kom i 1969, og med sin blanding av sterke, folkrockinspirerte låter og harmonisang ble den en stor suksess, godt hjulpet av Stills-låten og singelhiten ”Suite: Judy Blue Eyes”.
Seinere samme år ble trioen utvidet til kvartett, med Neil Young som nytilskudd. Resultatet ble Crosby, Stills, Nash & Young-albumet ”Deja Vu”, som ble utgitt i 1970 og sikret Stills nok en stor suksess og status som en av samtidas aller største stjerner.

Soloprosjekter

CSNY var hele tida ment som et fellesprosjekt som tillot medlemmene å jobbe med sideprosjekter, og etter utgivelsen av supergruppas doble livealbum ”Four Way Street”, slapp Stills i 1970 sin solodebut ”Stephen Stills” (innspilt i London med bidrag av blant andre Jimi Hendrix, Eric Clapton og Ringo Starr). Anført av singelhiten ”Love The One You’re With” ble albumet nok en kjempesuksess for Stills, slik også oppfølgeren “Stephen Stills 2” ble året etter.
For Stills ble fokus nå flyttet fra CSNY til solokarrieren, og i 1972 dannet han sitt faste backingband Manassas (med blant andre ex-Byrds og Flying Burrito Brothers-medlem Chris Hillman). Med en dynamisk blanding av elektrisk og akustisk countryrock fikk han enda to store platesuksesser, med albumene ”Stephen Stills Manassas” og ”Down The Road”.
Ytterligere to (men ikke fullt så framgangsrike) soloalbum fulgte, før Stills i 1976 gjenopptok samarbeidet med Neil Young på albumet ”Long May You Run”.

På vei nedover

Selv om albumet ble en ok suksess, varslet den likevel at Stills var på vei nedover.
Det høye tempoet hadde krevd sitt, og de minneverdige låtene på plata var stort sett skrevet av Young. Inntrykket ble bekreftet da Crosby, Stills & Nash ga ut albumet ”CSN” i 1977. For selv om det solgte flere millioner, var ”CSN” i kreativ forstand bare en blek skygge av hva gutta hadde prestert noen få år tidligere.
Første halvpart av 1980-tallet brukte Stills stort sett til å spille med mange ulike musikere, mens han på platefronten vekslet mellom soloplater og Crosby, Stills & Nash, alle dessverre nokså anonyme.
Da Crosby etter mange års dopmisbruk i 1985 havnet i fengsel, trakk også Stills seg vekk fra rampelyset, men vendte tilbake da Crosby i 1988 ble løslatt. Stills, Nash og Young hadde lovt Crosby at de skulle spille inn et album sammen, straks han hadde klart å overvinne dopproblemet. Og med en rehabilitert og rusfri Crosby på plass, holdt de løftet med utgivelsen av Crosby, Stills, Nash & Young-albumet ”American Dream”. Men om noe viste albumet dat selv om årsaken bak innspillingen var prisverdig, ble resultatet dessverre ikke like imponerende.

Blekt 90-tall

Heller ikke 1990-tallet var så imponerende fra Stills side. Riktignok ga han ut album både som soloartist og sammen med sine venner i CSN og CSNY, men uten at noen satte varige spor etter seg.
CSNY-albumet ”Looking Forward” kom så seint som i 1999, og ble fulgt av en bejublet USA-turne. Ifølge kvartetten skulle de turnere også Europa, dersom de følte at det funket bra i USA. Europa-turneen er aldri blitt av.

Av Leif Gjerstad.