Skotholmen
Foto: Sara Lovise Roaldseth / NRK

Nytt liv til gammelt handelssted

Konkurser, juleselskap for fattigfolket og hemmelig våpenlager. Historiene er mange fra Skotholmen. Etter en periode uten aktivitet er det nå nytt liv på det gamle handelsstedet.

Det kunne ligge 30 båter fortøyd rundt holmen, og det yret av liv på handelsstedet som har rommet både røykeri, brenneri og brennevinsutsalg i tillegg til fiskehandel. Noen kom bare for å frette nyheter.

Mange forskjellige familier har vært innom og drevet handelsstedet hvor det har vært fast bosetting siden 1660-tallet. Og hver familie går det historier om.

Sent på 1800-tallet gikk kjøpmannen på Skotholmen konkurs. Han skyldte mange i kommunen penger og dette orket ikke sønnen å sitte og se på.

Arthur Almestad

Arthur Almestad jobber egentlig i Forskningsrådet. Dette er en hobby.

Foto: Sara Lovise Roaldseth / NRK

– Øyvind Bakke vervet seg derfor til tjeneste for Kong Leopold av Belgia og kjempet i Belgisk Kongo som marineoffiser. De pengene han tjente sendte han til faren slik at han kunne få betalt ned gjeld, forteller Almestad.

Men det var ikke alle som gikk konkurs. Snarere tvert imot.

– De som har bodd her har vært en del rikere enn de andre. De store juleselskapene er viden kjent. Da inviterte de folk fra Remøya og Sævikane for å komme ut og gå rundt juletreet og spise god mat.

Spesielt fru Evanger på1920-tallet var kjent for å ha store selskap og invitere barn og unge ut for å gå rundt juletreet.

Gammelt bygg på Skotholmen

Det trengs mer enn maling for å redde det gamle våningshuset. Eierne har rivningstillatelse men har ikke helt bestemt seg for hva som skal skje med huset. Jugendtrappene er en del av det som står igjen. Fru Evanger hadde blomster på akkurat samme plass da hun bodde på Skotholmen.

Foto: Sara Lovise Roaldseth / NRK

– De ville invitere fattigfolket fra Sævika og Remøya Nå er det vel motsatt. De er de rike og vi her ute er de fattige, ler Almestad

Siklet på holmen lenge

Nå har det lagt dødt og øde på holmen lenge. Det var det flere som ville gjøre noe med. Det begynte i 2007. Arthur Almestad og en av de andre eierne, Ole Johnny Hjelmeset, hadde gått og siklet på holmen uten å vite om hverandre. Men så kom de i prat og siden 2007 har prosessen vært i gang. I 2009 kjøpte de og ti andre holmen. Så gikk årene og i 2014 bestemte de seg for at nå måtte de enten satse, eller selge. Lokale entusiaster kom til og i 2015 hadde de fått inn ny kapital og satt i gang for fullt. Alle har jobber ved siden av. Dette er blitt en hobby som har tatt mye tid.

For to uker siden så kunne de endelig åpne dørene. Det gamle handelsstedet er pusset opp og rommer nå restaurant.

Skotholmen

Inne har de lagt vekt på å ha det så rått som mulig. De har rensket veggene og supplert med ny design på lamper og møblement slik at det gamle får skinne.

Foto: Sara Lovise Roaldseth / NRK

– På denne holmen var det en enorm aktivitet. Jeg tror ikke vi helt kan klare å gjenskape det, men vi er basert på historien som er her ute. Vi skal også servere fisk og skalldyr, bare på en annen måte enn før da fisken ble saltet her før den gikk videre nedover kysten og til utlandet.

Og gjestene som kommer innom skal få vite om historiene som hører til stedet. Og noen vil nyte maten samme sted som det før var lager for våpen og ammunisjon.

– Spesielt Gerhard Remøy, og sønnen som var med ubåtjageren Vigra, hadde med seg tonnevis med våpen. Det ble gjemt under saltbingen, og der lå det før det gikk videre til fastlandet og nedover Gudbrandsdalen.

Spesielle vindu på Skotholmen der det ble smuglet inn våpen

Gjennom disse to hullene i veggen ble våpen smuglet inn i saltbingen.

Foto: Sara Lovise Roaldseth / NRK

Hverdagshistoriene er det også mange av. Albert Bakke som drev handelsstedet på 1830-tallet hadde brennevinsutsalg, men sluttet da han ble avholdsmann.

– Det ble også et samlingssted for kristne, og da passet det seg ikke med brennevin, ler Almestad.

Utenfor er det rester av det gamle røykeriet. Murene er tatt vare på og der drømmer de om å lage en liten spiseplass til 25 personer. De har flere store planer om de får stedet til å gå rundt. Da kunne de også tenke seg lage kubistiske hytter på baksiden. Men de må være godt bardunert. For Nordavinden er sterk.

– Vi har også lyst å lage en bocciabane utenfor. Det er vel ingen som har laget før på en holme.

Almestad kaller det et kulturhistorisk prosjekt.

– Vi prøver å ta vare på en del av historien ved å ta vare på bygningene her.

Hovedhuset inneholder mye gammelt utstyr de på sikt vil restaurere

Hovedhuset har mye gammelt utstyr de gjerne vil restaurere og bruke til skulpturer for å vise frem mer av historien til stedet.

Foto: Sara Lovise Roaldseth / NRK

Skal ha det autentisk i andre etasje

Sengene ti de som har bodd og jobbet på Skotholmen står der fortsatt

Sengene til de som har jobbet på Skotholmen skal fortsatt stå på loftet uansett hva det skal brukes til.

Foto: Sara Lovise Roaldseth / NRK

På loftet er neste steg. Der drømmer de om å lage møterom eller et selskapslokale. Men en del skal være slik det har vært siden 1850-tallet.

– Her står sengene som de brukte da de arbeidet og jobbet her. De skal være der uansett hva som skjer fremover.

På sengene er det gravert inn navn, hvor mye de har tjent, og hvor mye fisk de hadde fått.

– Her bodde de som virkelig gjorde jobben her ute.

– Fineste kontoret du kan få

Kjøkkenet på Skotholmen

Kjøkkenet på Skotholmen ligger i havgapet. Med store vinduer ser man rett ut på holmene. Både kokkene og gjestene ser havet og solnedgangen fra restauranten.

Foto: Sara Lovise Roaldseth / NRK

Nå er det en annen som skal styre jobben på Skotholmen. Det er 23 år gamle Magnus Bergseth. I lokalet lukter det allerede mat. Gjestene som kommer skal få femretters med fiskesuppe, ceviche, kveite og lysing og dessert. Kokken selv står foran store vindu i enden av lokalet.

– Det er det fineste kontoret du kan få. Det er energigivende. Man kan stå her i timevis. Man føler man står i sjøen.

Bergseth begynte som på læring på restauranten Maki som var i Fosnavåg. Deretter ble han sendt til en restaurant som ligger på en holme i Bergen.

– Det er nok noe med meg og holmer, sier han.

Han må mette en del munner for at dette skal gå rundt, men det bekymrer han seg foreløpig ikke for.

Magnus Bergseth

Magnus Bergseth (23) er kjøkkensjef på Skotholmen.

Foto: Sara Lovise Roaldseth / NRK

– Man får begynne med en. Det er ikke så mange munner som trengs før det kommer flere munner.

Maten henter de helst på kaia. Ureist mat kaller den ferske kjøkkensjefen det.

– Det er så kort vi får det, og slik vil vi helst ha det.

Det er første gang han er sjef på kjøkkenet

– Det er selvfølgelig skummelt Det følger med ansvar, men det er veldig gøy.

Skreddaren

Skyssbåten Skreddaren er bygd i 1951. Båten har både vært passasjerferge på Bygdøy og i Stavanger før den ble kjøpt av Kurt Fylling.

Foto: Sara Lovise Roaldseth / NRK

Så kommer gjestene. Noen kommer med egen båt, andre kommer med skyssbåten Skreddaren. De føtrste som kommer er en storfamilie som skal feire bursdag.

– Det er så fantastisk her, sier Hjørdis Sævik.

Hun er oppvokst i Sævikane på Remøya og forteller at hennes farmor var på Skotholmen og kokte til fiskerne. Hun er veldig glad for at det er nytt liv på holmen. Søsteren hennes Eli Myrhol, har til og med overnattet på holmen da hun var liten.

– Farmor kokte til de som var her og hun hadde et lite rom innenfor kjøkkenet i det gamle våningshuset der kokka sov. Dit var jeg med en gang og overnattet, forteller hun.

Nå er det allerede andre gang hun er her for å spise. For det ga mersmak.

Og på kjøkkenet begynner rettene å bli ferdige.

Søstrene Sævik

Eli Myrhol, Lilly Sævik og Hjørdis Sævik er barnebarna til ei som jobbet på Skotholmen.

Foto: Sara Lovise Roaldseth / NRK

– Det er godlyder fra de gjestene som har fått mat. Ofte er det ingen lyder, det er kanskje det beste, sier kokken.

Familien Sævik har fått mat og de er fornøyde.

– Det var fantastisk. Jeg holder på å slikke skålen nå, ler Hjørdis Sævik.

– Det er sånn det skal være her på Skotholmen. Det skal være god atmosfære, god mat og gode venner, smiler Almestad fornøyd.

Skotholmen

Familien Rønneberg fra Ålesund styrte holmen på 1830-tallet før Albert Bakke tok over på 1860-tallet. Fra 1920 var det Olaf Evanger som hadde stedet frem til 1937 da brødrene Adolf, Joakim og Alfred Remøy kjøpte holmen.

Foto: Sara Lovise Roaldseth / NRK