Hvem drepte Laura?

I 1991 var fjerde juledag på en lørdag. Den lørdagen ble en enebolig i Molde omgjort fra et hjem til et åsted.

Drapet på Laura Birkeland startet en omdiskutert etterforskning. En etterforskning som enda ikke har fått svar.

Fredag, lørdag og søndag

For 25 år siden bodde 94 år gamle Laura Birkeland og hennes 26 år gamle grandnevø Kjetil Birkeland i et hvitt hus i nabolaget Solbakken. Kjetil bodde i andre etasje og for lav husleie hjalp han tanten i ny og ne.

Den fjerde juledag våknet grandnevøen på formiddagen og gikk ned for å se til tanten. I sengen hennes fant han Laura bakbundet og død, i 12.35-tiden. Han løp til naboen for å ringe politiet.

Dører og skuffer sto åpne i alle rom i leiligheten og den viste preg av å være gjennomsøkt. Kjetil og en kamerat, som var på besøk tidligere på natten, ble tatt inn til avhør.

I den søndagens utgave av VG sier politiadjutant Grete Sæter ved Romsdal politikammer dette:

VG skrev at så langt i etterforskningen hadde ikke politiet funnet noe tegn på at det hadde vært innbrudd i leiligheten. Lørdagen har politiet snakket med rundt 30 naboer. En forteller at han så Laura gjennom et vindu fra verandaen sin klokken 23.00 kvelden før.

Laura kan dermed ha sluppet inn sin morder en gang mellom klokken 23.00 fredag kveld og 12.35 lørdag formiddag. Politiet beskriver henne til VG som en «anonym» gammel dame, som det ikke skulle være spesiell grunn for utenforstående til å tro hadde verken penger eller større verdier.

Etter at saken ble belyst nasjonalt, kom det søndag kveld en melding fra Norsk Telegrambyrå:

Søndag kveld blir Kjetil og kameraten siktet for drapet på Laura Birkeland. Sprikende forklaringer om hvor de befant seg i det aktuelle tidsrommet førte til drapsmistanke. Begge nektet for å ha drept henne.

Samtidig som dette skjedde, etterlyste politiet en tredje person i saken.

Døde som følge av kveling

Etter obduksjon fikk politiet informasjon om at Laura døde av kvelning. Politiet har på dette tidspunktet ikke funnet et motiv for drapet.

Familien til Laura forteller at hun ikke hadde store pengesummene hjemme. I løpet av få dager snakker VG med flere av dem. Alle er overbevist om at en utenforstående må ha drept henne i jakt på småpenger.

Noen små pengesummer var stjålet fra Lauras hjørneskap, som sto i stuen.

Kameraten

Dagen etter at Nyttårsorkanen ble Kjetils kamerat løslatt i Frostating lagmannsrett. Lagmannsretten fant at det ikke var skjellig grunn til å holde ham, men siktelsen på forsettlig drap ble opprettholdt.

Kameraten gav et intervju med VG. Han ville at hans versjon skulle bli kjent for offentligheten. Han forteller at hans eneste forbrytelse var at han var til stede i huset da Laura kunne ha blitt drept.

Han forteller at de var på besøk hos en tredje kamerat, og han og Kjetil dro hjem til andre etasjen i boligen i Solbakken. Rundt klokken 01.30, natt til lørdag, kjørte kameraten hjem for å sove.

Kameraten forteller han har ingen inntrykk av at Kjetil skal ha vært irritert på grandtanten. Han tror ikke Kjetil er skyldig.

Av fingeravtrykk fra rundt 40 personer, finner ikke politiet kameratens fingeravtrykk i leiligheten til Laura.

Grandnevøen

Den 06.01,1992, skriver ulike media at politiet kan ha funnet flere bevis mot Kjetil.

En uke etter drapet har det blitt gjort nye funn på åstedet, som politiet mener knytter grandnevøen til drapet.

Politiet mener Kjetil ikke kan ha sovet gjennom drapet og bråk fra at hele leilighet ble endevendt – dersom han ikke sto bak det selv.

Vitner har fortalt politiet at Kjetil skal ha uttrykt irritasjon over å ta seg av sin grandtante. Han skal ha fortalt dem at Laura ble stadig mer pleietrengende og senil.

En måned senere forteller politiet media om hva Kjetil har tilstått i avhør. Han skal ha tilstått at han planla å drepe grandtanten. I tillegg forteller grandnevøen politiet at han jevnlig stjal penger av Laura, delvis for å finansiere et høyt forbruk av hasj.

Kjetil bekrefter at han var i huset den natten, men forteller også at han låste hoveddøren inn til huset når han kom hjem. Han låste også døren når kameraten forlot huset.

Laura kan kanskje ha åpnet døren for sin egen drapsmann i løpet av natten.

Mannen som klappet katten på trappen

Politiet har dagene etter drapet lett etter en mann som skal ha vært sett ved huset til Laura, dagen hun ble funnet drept.

En nabo fortalte politiet at de hadde sett en ung mann på trappen opp til hoveddøren. Han hadde bøyd seg ned og klappet en katt før han forlot nabolaget, lørdag morgen ved 10.15-tiden.

En uke etter politiet sendte ut etterlysningen var det ingen som passet beskrivelsen som meldte seg.

25 år etter drapet er det fortsatt ingen som vet hvem denne mannen er.

En dør-til-dør aksjon ble satt i gang for å finne mannen som skal ha vært mellom 20 og 25 år. Han hadde mørkt halvlangt hår, mørk jakke og dongeribukse.

Brytespor

Kripos hadde i sin etterforskning funnet andre spor som ikke stemte med funnene til politiet i Molde. Spor som tydet på at det kan ha vært noen som brøt seg inn hos Laura.

Mens Kjetils fengslingsforhandlinger foregikk, fant Kripos ferske brytespor på et kjellervindu og innenfor vindet fant de fotspor. Fotavtrykk ble funnet i kjelleren, opp kjellertrappen, på en krakk i Lauras kjøkken, i begge stuene hennes og inne på soverommet.

Tauet som Laura ble bundet fast med, kom fra en krok i kjelleren.

Kjetils advokat fikk ikke vite om disse innbruddssporene før halvannen måned etter drapet.

Den 16. februar 1992 skriver VG at Kripos tror innbruddet kan være iscenesatt. Støvet i karmen på vinduet hadde ikke blitt berørt. Om noen hadde tatt seg inn gjennom vinduet, hadde støvet blitt med personen, mener de.

Hvem avbestilte maten til Laura?

Morgenen 28. desember ringer en person daværende Molde alders- sjukeheim. Personen ringer for å avbestille lørdagsmiddagen til Laura.

Hver dag i ni måneder har Laura fått middag kjørt til døren, men på drapsdagen kom aldri leveringen. Personen som hadde ansvaret for leveringen den lørdagen kjørte innom nabolaget, men stoppet ikke ved huset til Laura da han husket at maten var avbestilt.

At Laura selv ringte er ikke sannsynlig. 94-åringen hadde ikke fasttelefon eller mobil. Det hadde heller ikke Kjetil. Om grandnevøen sto bak avbestillingen, måtte han ha forlatt huset på morgenen og ringt fra noen andres telefon.

Nye bevis

Kjetil Birkeland satt nesten fire måneder i varetekt. Og flere måneder etterpå ble saken henlagt av Riksadvokaten, der grandnevøen ble frikjent på grunn av bevisets stilling.

Vinteren 1999 tok Kjetil kontakt med privatetterforsker Tore Sandberg, i håp om at saken kunne bli tatt opp på nytt og at hans navn renvasket.

Sandberg finner flere spor, som han mener politiet overså i sin etterforskning. Disse bevisene gjør at saken blir etterforsket på nytt i 2001.

Nesten 10 år etter drapet får Frostating lagmannsretten tildelt en liste med ni punkter. De var enige i at punktene hadde vært lite iakttatt under etterforskningen, og de var egnet til å redusere eller fjerne mistanken mot grandnevøen.

Rettslige avhør blir foretatt, men i 2003 beslutter Riksadvokaten at saken fortsatt skal være henlagt på bevisets stilling. Riksadvokaten kunne ikke se at Sandbergs spor, avbestillingen av maten eller visittkortet kunne endre bevisbildet som lå til grunn.

Begjæringen om gjenopptagelse ble avslått.

Grandnevøens versjon

Grandnevøen flyttet fra Molde og skiftet etternavn. I 2005 blir han intervjuet av NRK Brennpunkt, der han for første gang forteller sin versjon av det som skjedde den natten.

– Dagen før jeg fant tante død var jeg ute og lette etter hasj. Etterpå dro vi hjem til meg, for jeg hadde katten min hjemme. I det vi låser oss inn og går opp trappen, roper tante på meg. Det var søppelet som skulle ut. Jeg går ut med den, går inn igjen og prater med tante. Det var siste gang jeg så tante i levende livet, sa Kjetil.

Kjetil forteller videre at han røyker hasj før han går og legger seg. Han våkner midt på natten av en bildør som slår og at noen ringer på døren.

Neste morgen står Kjetil opp og går ned trappen til 1. etasje for å slippe inn katten.

– I det jeg snur meg i gangen ser jeg at gangdøren ned i kjelleren er åpen og døren inn til tantes kjøkken er åpen. Katten løper rett inn til tante for der får han mat. Jeg går inn i stuen der hun oppbevarer verdisaker. Jeg ser til høyre der skråskapet hennes står. Den ser jeg står åpen og alle papirene ligger utover gulvet. Jeg skriker "tante, tante" og løper inn på soverommet hennes. Der ligger hun død, forteller han.

Nesten 15 år etter drapet, 13. mai 2006, bestemmer politiet i Molde seg for å gå gjennom saken på nytt. Det er Kjetil selv, som i et brev til riksadvokaten, har bedt om en ny etterforskning.

Etter ny gjennomgang av bevis, bestemmer politiet seg for å ikke gjenoppta saken.

25 år etter drapet

Den 15. desember 2016, sitter sjef for retts- og påtaleenheten i Nordmøre og Romsdal, Ove Brudevoll, på et kontor i Molde.

– I år er saken 25 år og det er naturlig for oss å ta den frem. Og det har vi gjort. Vi holder på å gjennomgå det vi har, for å se om dette er en sak som vi bør gå videre med, forteller Brudevoll.

Det er ingen nye spor i saken om Laura Birkeland, men i desember satte Brudevoll sammen en gruppe etterforskere fra politiet i Molde til å gå gjennom og systematisere bevis og vitneutsagn, i håp om at saken kan bli gjenopptatt med Cold case-enheten i Kripos.

– Det er alltid leit for oss i politiet når vi ikke klarer å oppklare en slik sak. Av ren yrkesstolthet ønsker vi å få til ting. Nå handler det om å jobbe bredt. Holde åpne de aktuelle hypoteser om hva som kan ha skjedd og ikke binde seg for fort.

På 25 år har politiets etterforskningsmetoder hatt en stor utvikling, deriblant undersøkelser av DNA-beslag.

– Metodene har utviklet seg med arbeid på tekniske spor. Der har vi nå mulighet til å for eksempel gå videre på DNA. Vi jobber litt bredere enn det man gjorde for en del år siden. Metodene har utviklet seg og det kan komme til nytte i en slik sak, forteller Brudevoll.

Alle enkeltsporene som mannen på trappen, matavbestillingen og DNA-beslag fra åstedet kan Brudevoll ikke gå i detalj på. Alle de ubesvarte sporene skal politiet nå prøve å sette sammen.

– Alle de enkeltsporene må man se i sammenheng. Det er slik at man kan få en tanke og ide om at et spor er viktig, men alt er et puslespill. Politiet legger bitene og håpet er da at man plutselig legger spillet slik at «oi», der fanget du opp noe som var interessant.

På nyåret skal Brudevoll samle gruppen med etterforskere og diskutere hva de har kommet frem til. Saken har blitt henlagt flere ganger tidligere og om vi noen gang får vite hvem som drepte Laura, gjenstår å se.

– Vi kan ikke tillate oss å gi opp. Vi må hele tiden jobbe videre og ha den troen at også denne saken kan oppklares. Om folk kommer på noe, sitter med informasjon som vi bør ha tilgang på eller man tror at man har en opplysning som kan være interessant, så må de bare komme til oss.